Oppreisningserstatning mot Sørlandet sykehus etter alvorlige pasientskader etter feilbehandlinger

En lege uten å være godkjent ortoped feilopererte pasienter i 11 år ved Sørlandet sykehus, uten å bli stanset. Dette skjedde både på sykeuset i Flekkefjord og i Kristiansand.

Et stort antall pasienter har blitt feiloperert.

Dette førte til mange alvorlige og unødvendige pasientskader, med tilfølge store lidelser. I flere tilfeller med dødelig utfall for pasientene.

Helsetilsynet har gransket Sørlandet sykehus og konkluderte med at det forelå grov systemsvikt og flere lovbrudd.

Sørlandet sykehus er anmeldt til politiet av Helsetilsynet.

Nå krever flere av pasientene oppreisningserstatning fra sykehuset, og får bistand fra vår advokat og partner Jan Inge Thesen.

Dette er en lite kjent erstatningsordning som kommer i tillegg til pasientskadeerstatning for feilbehandling fra Norsk pasientskadeerstatning (NPE). 

Les mer på NRK

Feilopererte går til sak mot Sørlandet sykehus - krever erstatning

Erstatning for lidelsene

Dersom du har blitt feilbehandlet eller er pårørende/etterlatte til noen som er blitt feilbehandlet ta kontakt med oss så snart som mulig på telefon 22 12 24 94 eller epost: Denne e-postadressen er beskyttet mot programmer som samler e-postadresser. Du må aktivere javaskript for å kunne se den.

 

 

Spesialisterklæring i personskadesaker

Dersom du har vært utsatt for en ulykke og blitt påført en skade og et økonomisk tap, vil forsikringsselskapene – og også ofte NAV – innhente en spesialisterklæring i saken.

Spesialisterklæringen er ofte avgjørende for hva du kan kreve i erstatning etter ulykken, og valget av spesialist er dermed av stor betydning for din erstatningssak.

I denne artikkelen forklarer vi deg nærmere om hva en spesialisterklæring er og om hvorfor valg av spesialist er så viktig.

Hva er en spesialisterklæring?

En spesialisterklæring er en erklæring som skrives av en lege som er spesialisert innenfor den skadetypen som du er påført. Legen vil gjennomgå alle de medisinske dokumentene i saken din, og innkalle deg til en konsultasjon.

Under konsultasjonen vil legen snakke nærmere med deg om ulykken og dine plager, og vedkommende vil også foreta en undersøkelse av deg, dersom det er nødvendig.

Etter dette vil legen skrive en erklæring som konkluderer med om det er sannsynliggjort at det er ulykken som har påført deg skaden og hvilken betydning skaden har for din funksjonsevne.

Legen vil også redegjøre for hvor skaden din skal plasseres på invaliditetstabellen, som har betydning for hva du kan kreve i menerstatning. Spesialisterklæringens angivelse av medisinsk invaliditet brukes også for å utløse ulykkesforsikringer.

Hvorfor er valg av spesialist så viktig?

Ettersom spesialisterklæringen er så avgjørende for erstatningssaken, er det viktig at spesialisten som benyttes er nøye, samvittighetsfull og grundig, og skriver gode erklæringer.

Vår erfaring er at enkelte spesialister nesten aldri konkluderer med at en skade er kommet til ved en ulykke som forsikringsselskapet har ansvaret for.

Konkluderer spesialisten med at det ikke foreligger årsakssammenheng, vil det være mindre sannsynlig at du mottar erstatning fra forsikringsselskapet.

Dersom det foreligger feil i spesialisterklæringen kan man be om at den rettes eller innhente en second opinion fra en annen spesialist.

En erfaren advokat innenfor personskadefeltet vil kunne rådgi vedrørende hvilke spesialister som bør benyttes og ikke, og sammen med selskapet forsøke å komme til enighet om hvilken spesialist som får oppdraget. Vi anbefaler å ta kontakt med advokat, dersom det skal utarbeides spesialisterklæring i saken din.

Dersom du ønsker bistand i din sak, eller har spørsmål til artikkelen, må du gjerne ta kontakt med oss.

Du kan lese mer om erstatning ved personskade her.

 

Test om du har rett til pasientskadeerstatning

Dersom du har blitt utsatt for feilbehandling hos lege eller på sykehus, og dette har påført deg skade og økonomisk tap, kan du ha krav på erstatning fra Norsk pasientskadeerstatning (NPE). Norsk pasientskadeerstatning har nå utarbeidet en digital test, som kan gi veiledning vedrørende hvorvidt du har krav på erstatning.

Den digitale testen tar 2–5 minutter å gjennomføre, og du må krysse av på det alternativet som passer deg best. Spørsmålene går blant annet ut på hvor lenge det er siden skaden skjedde, når du oppdaget skaden, om du ble behandlet i Norge eller utlandet, hvordan og hvor skaden oppstod, og om skaden har påført deg et økonomisk tap. 

Du kan ta testen her

NB! Resultatet av testen kan bare anses som en pekepinn, og dersom du mener at du har blitt utsatt for feilbehandling og påført en skade, vil vi uansett resultatet av testen anbefale deg å melde inn saken til Norsk pasientskadeerstatning.

Du melder fra om saken ved å fylle inn et skjema på NPE sine hjemmesider. Eventuelt kan du be om å få tilsendt skjemaet i posten. Etter at du har meldt i fra om skaden, vil Norsk pasientskadeerstatning be deg om å fylle ut en fullmakt, og etter dette vil foretaket innhente medisinsk dokumentasjon i saken. 

Etter at dokumentasjonen er mottatt, vil Norsk pasientskadeerstatning vurdere om det foreligger en svikt ved ytelsen av helsehjelp. Det vil også bli innhentet uttalelser fra medisinske spesialister dersom det er nødvendig. Dersom Norsk pasientskadeerstatning kommer til at det foreligger svikt ved ytelsen av helsehjelp, vil det bli vurdert om du har lidt et økonomisk tap som følge av behandlingsskaden. Hvis foretaket konkluderer med at det ikke foreligger en svikt ved behandlingen, kan du sende inn en klage, og saken vil da bli behandlet hos Helseklage.

Dersom Norsk pasientskadeerstatning konkluderer med at det foreligger svikt ved ytelsen av helsehjelp, og skal vurdere om det foreligger et økonomisk tap, dekker foretaket rimelige og nødvendige utgifter til juridisk bistand i den videre saksbehandlingen. Du kan derfor velge å melde fra om feilbehandlingen selv, og ta kontakt med advokat når du har fått svar fra Norsk pasientskadeerstatning.

Dersom du har flere spørsmål må du gjerne ta kontakt med oss. Du kan lese mer om gangen i en pasientskadesak her

 

Avslag fra forsikringsselskapet - hva nå?

Ved et avslag mister du din rett til erstatning dersom du ikke krever nemndsbehandling i Finansklagenemnda eller anlegger søksmål for domstolene. Dersom du har mottatt et avslag fra forsikringsselskapet som du ikke er enig i, vil vi anbefale deg at du tar kontakt med en advokat for en nærmere vurdering og gjennomgang av avslaget. 

I trafikkulykkesaker og i noen yrkesskadesaker vil du kunne få dekket det meste av dine advokatutgifter gjennom en rettshjelpforsikring. De fleste har rettshjelpforsikring inkludert i sin innboforsikring, reiseforsikring, bilforsikring eller lignende.

Rettshjelpforsikringen kan benyttes fra og med det foreligger en tvist, og det vil det gjøre ved avslag fra selskapet. Hvorvidt en yrkesskadesak er dekket, beror på hvilken rettshjelpforsikring du har.

Dersom advokaten du har kontaktet mener at du har en god sak, kan du enten selv eller ved hjelp av advokaten sende inn en klage til Finansklagenemnda. Du kan også ta ut søksmål for domstolene.

Finansklagenemnda er et bransjeorgan som finansieres av forsikringsselskapene. Nemnda vil ta stilling til saken på basis av de dokumentene som foreligger. Skulle du få medhold så plikter ikke selskapet å innrette seg etter dette. Det er imidlertid en bransjestandard at forsikringsselskapet betaler for dine omkostninger ved tingrettsbehandling, dersom det ikke vil innrette seg etter avgjørelsen.

Ved et saksanlegg for domstolene, vil saken avgjøres etter muntlig behandling. Du vil da få anledning til å avgi forklaring og til å føre eventuelle vitner. Bevisbildet som tingretten får presentert for seg, er således langt mer komplett enn nemndas. Saken avgjøres også av en dommer som ikke har noen bindinger til partene. Dette er imidlertid en mer kostbar prosess.

Hvorvidt du bør sende inn en klage til Finansklagenemnda eller ta ut søksmål for domstolene, bør avklares med din advokat etter gjennomgangen av avslaget. Hvis du ønsker å sende inn en klage uten advokatbistand, vil vi anbefale at du i første omgang sender inn en klage til Finansklagenemnda. Det er videre viktig at du klager innen fristen selskapet har satt, hvis ikke kan du miste ditt krav. Dersom selskapet ikke har satt noen klagefrist, bør du ta kontakt med forsikringsselskapet for avklaring av denne. Rettshjelpsdekningen må meldes inn innen ett år etter at tvisten oppstod, eller advokat ble kontaktet.

Dersom du har flere spørsmål eller ønsker en uforpliktende vurdering av din sak, må du gjerne ta kontakt med oss

Hva skjer i en pasientskadesak?

Har du fått en pasientskade, så vil du gjerne vite hvordan du skal gå frem for å kreve erstatning. På denne siden har vi skrevet litt om hva som skjer i en pasientskadesak, slik at du kan sette deg inn i prosessen du står overfor etter en pasientskade.

Hvis du får en pasientskade, er det mye du må være oppmerksom på. I det følgende vil vi gi deg en beskrivelse av de ulike utfordringene du kan støte på som pasientskadet og ting du bør tenke på når du skal søke om erstatning etter feilbehandlingen, enten det er erstatning etter sykehustabbe, legetabbe, operasjon eller vaksine.

Våre advokater har lang erfaring med pasientskadesaker. Vi er godt vant til å jobbe opp mot NPE og Pasientskadenemnda til våre klienters beste, og oppnår gjennomgående gode resultater for våre klienter.

Ved en sak om erstatning etter pasientskade vil du som skadelidt både ha kontakt med NPE, Pasientskadenemnda og med NAV. Dette er det mange som har vanskeligheter med å håndtere, særlig hvis man har en skade som krever behandling og annen medisinsk oppfølging.

Melding om pasientskaden

Hvis du skal kreve erstatning etter en pasientskade, må du melde skaden til NPE. Du vil finne et eget skjema for dette på NPE sine hjemmesider. Ved å fylle ut skademeldingsskjemaet gir du også fullmakt til NPE til å innhente det de trenger for å ta stilling til pasientskadesaken.

Saksbehandlingen ved pasientskade

Etter å ha mottatt ditt skademeldingsskjema vil NPE ta saken inn under behandling og vil først ta stilling til om de er enige i at det foreligger en pasientskade.

NPE vil bruke fullmakten de har fått til å utrede saken. Du skal få kopi av alle dokumenter og uttalelser til gjennomgang og merknader, men det er ikke alltid dette skjer. Du bør derfor følge opp NPE med jevne mellomrom for å få vite mer om utviklingen i saken og om det er kommet inn noe nytt.

Du har full anledning til å supplere det NPE har innhentet hvis du føler at NPE ikke foretar de riktige undersøkelsene. Da sender du inn det du måtte kunne fremskaffe av dokumentasjon og bevis, og ber om at NPE tar dette med i saksbehandlingen.

Når NPE mener at de har innhentet nok bevis i saken, vil de sende over dokumentene til sin rådgivende lege. Du får ikke mulighet til å påvirke valget av lege i denne prosessen, og du bør derfor alliere deg med din fastlege eller annen spesialist slik at du kan få en uavhengig gjennomgang av rådgivende leges uttalelser.

Etter at rådgivende lege har gitt sin vurdering, vil NPE fatte sitt vedtak på om det foreligger en pasientskade eller ikke.

Hvis NPE mener du har fått en pasientskade, vil arbeidet med å beregne erstatningen din begynne.

I denne fasen - hvor erstatningen skal beregnes - dekker NPE utgifter til juridisk bistand etter en egen forskrift.

Kan jeg få erstatning underveis?

NPE plikter etter pasientskadeloven å dekke tapet ditt mens de beregner hvilket erstatningskrav du har etter pasientskaden. Dette er for at du ikke skal lide unødvendig økonomisk under saksbehandlingstiden.

Du må imidlertid være klar over at NPE normalt vil være tilbakeholdne med dette, slik at du ikke bør pådra deg masse nye utgifter i denne fasen.

Sykepengeperioden og erstatning

Hvis du ikke klarer å jobbe etter feilbehandlingen, vil du i det første året ha krav på sykepenger. Dette vil vanligvis dekke opp for det fulle inntektstapet ditt, opp til seks ganger folketrygdens grunnbeløp. Hvis du ville hatt høyere inntekt enn 6G, plikter NPE å dekke mellomlegget.

Erstatning ved arbeidsavklaringspenger

Etter at du er ferdig med sykemeldingsperioden, vil du kunne gå over på arbeidsavklaringspenger. Dette forutsetter at du fortsatt er ute av stand til å jobbe etter pasientskaden.. De nærmere vilkårene for arbeidsavklaringspenger følger av folketrygdlovens kapittel 11, og du kan få mer informasjon om ordningen ved å henvende deg til NAV.

Arbeidsavklaringspengene vil normalt utgjøre 66% av inntekten du hadde før ulykken inntraff. Dette gir med andre ord en betydelig økonomisk utfordring for de aller fleste. Dette inntektsbortfallet skal NPE dekke, og du kan fremsette krav om dette når du vet mer hvor stort tapet ditt er.

Erstatning for utgifter

Du vil også kunne kreve dekning for de ekstra utgifter du er blitt påført ved pasientskaden, i rimelig og nødvendig utstrekning. Dette kan for eksempel være utgifter til behandling, ekstra reiseutgifter mv. Pass på at du tar vare på alle kvitteringer og alt annet du kan bruke til å underbygge at du faktisk har hatt de aktuelle utgiftene.

Når det gjelder behandlingsutgifter mv. så må du passe på at du undersøker om du kan få disse dekket gjennom NAV-systemet. Dette har sammenheng med at NPE normalt ikke vil akseptere å betale for en utgift som du kunne fått dekket gjennom andre offentlige ordninger.

Merk at NAV har en tidsfrist på seks måneder på å kreve refusjon av utgifter. Du må derfor ikke vente for lenge med å sende refusjonsanmodning til NAV, ellers vil du risikere å tape refusjonsmuligheten. NPE vil ikke dekke utgiften om du har oversittet fristen hos NAV.

Hva kan jeg få i erstatning etter pasientskade?

Erstatningen din vil kunne bestå av en eller flere av følgende erstatningsposter: 

  • Ménerstatning
  • Påførte utgifter
  • Fremtidige utgifter
  • Lidt inntektstap
  • Fremtidig inntektstap
  • Tapt evne til arbeid i hjemmet
  • Forsørgertap

Klageorganet Pasientskadenemnda (Helseklage)

Hvis du ikke får medhold av NPE, eller er uenig i vedtaket om erstatningens størrelse, kan du påklage dette til Norsk klageorgan for Helsetjenester (Helseklage). I pasientskadesaker, ivaretas klagesakene av et underorgan som heter Pasientskadenemnda.

Pasientskadenemnda vil da se på saken på nytt, og eventuelt foreta ytterligere utredning før de fatter et nytt vedtak.

Du må ikke påregne at Pasientskadenemnda endrer vedtaket fra NPE. Som regel blir det første vedtaket bekreftet etter en lang saksbehandlingstid. Det er imidlertid nødvendig å bringe saken inn for Pasientskadenemnda før den eventuelt kan bringes inn for domstolene.

Domstolsbehandling

Etter at Pasientskadenemnda har avslått din klage, kan du bringe saken inn for domstolene for en rettslig behandling. Når saken har kommet så langt, kan du aktivere din rettshjelpsforsikring, som vil dekke en vesentlig andel av utgiftene til juridisk bistand.

Det er alltid en risiko ved å gå til retten, og du bør be din advokat om å gi deg en vurdering av prosessrisikoen i saken din før du bestemmer deg for om du vil ta ut søksmål.

Merk deg at hvis du går til søksmål mot Pasientskadenemnda, så kan nemnda plutselig argumentere med at vedtaket om at du hadde en pasientskade likevel var feil. Det har Høyesterett sagt at er helt greit, noe du kan lese mer om i vårt innlegg om at du ikke kan stole på et vedtak om pasientskade. Denne usikkerheten med hva Pasientskadenemnda kan finne på, gjør at valget av riktig advokat til å hjelpe deg i prosessen blir enda viktigere.

Våre advokater har lang erfaring med pasientskadesaker kan hjelpe deg med en riktig vurdering og til å få den erstatningen du skal ha etter pasientskaden. Ta gjerne kontakt for en uforpliktende samtale.

Hva kan du kreve i erstatning for personskade?

Dersom du har blitt utsatt for en ulykke, kan du ha krav på erstatning for det økonomiske tapet som ulykken har påført deg, og vil påføre deg i fremtiden. For å ha krav på erstatning må du ha blitt utsatt for en ulykke som har påført deg en skade, og skaden må ha påført deg et økonomisk tap. Personskadebegrepet omfatter både fysiske og psykiske skader. I denne artikkelen har vi redegjort nærmere for hva du kan kreve i erstatning.

Hva du kan kreve i erstatning, er regulert i skadeerstatningsloven. Etter skadeerstatningsloven § 3-1 skal erstatningen «dekke lidt skade, tap i fremtidig erverv og utgifter som personskaden antas å påføre skadelidte i fremtiden.»

Dette innebærer at du som skadelidt har krav på full erstatning for det økonomiske tapet som skyldes personskaden. Erstatningen beregnes som utgangspunkt individuelt, og den vil kunne bestå av en eller flere av følgende erstatningsposter: Ménerstatning, påførte utgifter, fremtidige utgifter, lidt inntektstap, fremtidig inntektstap eller grunnerstatning, pensjonstap, tapt evne til arbeid i hjemmet og oppreisning.

For å ha krav på ménerstatning, må du ha blitt påført en varig skade. En ménerstatning beregnes matematisk ut fra hvordan spesialisten har vurdert din medisinske invaliditetsgrad. Som utgangspunkt er det et krav om at den varige medisinske invaliditetsgraden du har, er på 15 % eller mer.

Påførte og fremtidige utgifter, vil si utgifter som skaden har påført deg. Det er imidlertid et krav om at utgiftene som følge av skaden er rimelige og nødvendige og du har som skadelidt et ansvar for å prøve å begrense tapet. Utgiftene må også være en påregnelig følge av skaden som har oppstått. Dersom du som skadelidt har fått dekket utgifter av det offentlige, ved for eksempel dekking av behandlingsutgifter, skal dette trekkes fra summen for det økonomiske tapet. Årsaken til dette er at skadelidte har krav på full erstatning, men ikke «dobbel» erstatning.

Videre har du krav på erstatning for ditt påførte og fremtidige inntektstap. Du må imidlertid også her begrense tapet i den utstrekning det er mulig for deg. Du kan også kreve erstatning for pensjonstap, dersom inntektstapet medfører at du får redusert antallet pensjonspoeng.
Skaden kan også gjøre det vanskelig å utføre hjemmearbeid, og utgifter til å leie inn slik hjelp, kan også kreves erstattet.

Avslutningsvis kan det i noen saker kreves oppreisning. Det er et vilkår for å få oppreisning at skadevolderen har opptrådt grovt uaktsomt eller forsettlig. Krav om oppreisning kan du rette direkte mot skadevolderen, men du trenger ikke alltid å forholde deg direkte overfor den som har forårsaket skaden i alle tilfeller. I trafikkskadesaker kan du kreve oppreisning fra forsikringsselskapet. I voldsoffersaker kan du kreve oppreisning fra «Kontoret for Voldsoffererstatning». I pasientskadesaker og i yrkesskadesaker er du imidlertid nødt til å kreve oppreisning direkte fra skadevolder.

Nærstående kan i noen tilfeller kreve forsørgertapserstatning, dersom en forsørger har omkommet i en ulykke.

Dersom du har flere spørsmål må du gjerne ta kontakt med oss. Som advokater har vi egne beregningsprogrammer, som bidrar til å regne ut riktig erstatning.

Reindriftsrett og samerett

Advokatfirmaet Robertsen samarbeider med advokat John Jonassen i saker vedrørende reindriftsrett og samerett.

- Klientene vil nyte godt av den unike kombinasjonen av spisskompetanse dette samarbeidet gir, forklarer advokat og partner Thorsteinn J. Skansbo i Advokatfirmaet Robertsen.

Advokatfirmaet Robertsen AS har siden 1987 vært omtalt som Folkets Advokater, og har opparbeidet seg en posisjon blant landets ledende firmaer innenfor erstatnings- og forsikringsrett. Denne kompetansen kommer også reindriftsnæringen til gode, der det ofte oppstår tvister om erstatning i forbindelse med utbygginger bl.a. vindmølleparker, vannkraft, spenningsoppgraderinger, bygging av kraftlinjer, ekspropriasjon av beiteland og andre inngrep.

Advokat John Jonassen har en fortid som advokatfullmektig og advokat i Advokatfirmaet Robertsen, og har som selvstendig advokat i Advokatfirmaet Jonassen jobbet med særlig interesse for samerett og reindriftsrett.

– Jeg har både som reineier og som advokat fått erfare at reindriftsloven er uklar på mange områder. Dette kan gå på bekostning av rettssikkerheten for de involverte, og det er derfor viktig med en god faglig tyngde når disse sakene skal føres for retten, sier Jonassen. Advokatene John Jonassen og Thorsteinn J. Skansbo har allerede prosedert flere saker sammen for domstolene, og samarbeidet har gitt gode resultater. 

- Reindriften berører om lag 40% av landområdene i Norge, og næringen er dermed svært utsatt for inngrep. Det er først i nyere tid at man i norsk rett så smått har begynt å  få øynene opp for hvilket beskyttelsesbehov reindriften i Norge har, fortsetter Skansbo.

- Samarbeidet med advokater i Advokatfirmaet Robertsen gir anledning til å ta på seg både større og tyngre saker på forskjellige saksområder noe som nødvendiggjør spisskompetanse innen elektronisk databehandling og jus, avslutter Jonassen.

Det vil alltid lønne seg å undersøke hvilke rettigheter du har. Ta kontakt med våre advokater i dag og hør hvordan dine behov kan ivaretas på beste måte. Les mer her.

Feilbehandling hos lege eller på sykehus: Vanlige spørsmål og svar

Feilbehandling hos lege eller på sykehus: Vanlige spørsmål og svar

 

Det er normalt å ha mange spørsmål, og behov for informasjon, dersom du har blitt utsatt for feilbehandling hos lege, på sykehus eller ved annen behandling. I denne artikkelen har vi samlet vanlige spørsmål og svar.

 

1. Hva skal jeg gjøre dersom jeg har blitt utsatt for feilbehandling hos lege eller på sykehus?
Dersom du har blitt utsatt for feilbehandling hos lege eller på sykehus, og dette har påført deg skade og økonomisk tap, bør du melde fra til Norsk pasientskadeerstatning.

Norsk pasientskadeerstatning er en statlig etat underlagt Helse- og omsorgsdepartementet, som behandler erstatningskrav fra pasienter som mener de har fått en skade etter behandlingssvikt i helsetjenesten.

Hvis du er usikker på om du er påført en skade eller et økonomisk tap, anbefaler vi deg likevel å melde fra, for å få en vurdering av saken din. 

 

2. Hvordan melder jeg fra om en sak til Norsk pasientskadeerstatning, og hvordan foregår saksbehandlingen?
Du melder fra til Norsk pasientskadeerstatning ved å fylle inn et skjema på foretakets hjemmesider. Eventuelt kan du be om å få tilsendt skjemaet i posten. Etter at du har meldt i fra om skaden, vil Norsk pasientskadeerstatning be deg om å fylle ut en fullmakt, og etter dette vil foretaket innhente medisinsk dokumentasjon i saken. 

 

Etter at dokumentasjonen er mottatt, vil Norsk pasientskadeerstatning vurdere om det foreligger en svikt ved ytelsen av helsehjelp. Det vil også bli innhentet uttalelser fra medisinske spesialister dersom det er nødvendig.

Dersom Norsk pasientskadeerstatning kommer til at det foreligger svikt ved ytelsen av helsehjelp, vil det bli vurdert om du har lidt et økonomisk tap som følge av behandlingsskaden.

Hvis foretaket konkluderer med at det ikke foreligger en svikt ved behandlingen, kan du sende inn en klage, og saken vil da bli behandlet hos Helseklage.

 

3. Kan jeg få dekket mine utgifter til advokathjelp?
Dersom Norsk pasientskadeerstatning konkluderer med at det foreligger svikt ved ytelsen av helsehjelp, og skal vurdere om det foreligger et økonomisk tap, dekker foretaket rimelige og nødvendige utgifter til juridisk bistand i den videre saksbehandlingen.

Du kan derfor velge å melde fra om feilbehandlingen selv, og ta kontakt med advokat når du har fått svar fra Norsk pasientskadeerstatning.

 

4. Er saken min for gammel?
Et krav foreldes normalt etter tre år. For at foreldelsesfristen skal begynne å løpe, må du ha hatt kunnskap om at det foreligger en skade som har ledet til et økonomisk tap og/eller varig samt, og kunnskap om den ansvarlige.

Erstatningssøker har i denne forbindelse en viss undersøkelsesplikt. Krav som er mer enn 20 år gamle vil likevel som hovedregel være foreldet.

Foreldelse avbrytes ved at kravet meldes til Norsk pasientskadeerstatning. Er du i tvil om kravet er foreldet, anbefaler vi at du melder fra om saken til Norsk pasientskadeerstatning, for å få en vurdering av saken, og eventuell foreldelse. 

 

5. Hva skal jeg gjøre hvis jeg ikke ønsker erstatning, men kun ønsker å sende inn en klage på helsehjelpen?
Dersom du mener at det er ytet uforsvarlig helsehjelp og ønsker at legen, behandleren eller behandlingsstedet skal få en reaksjon, kan du sende inn en klage på legen eller behandleren til Fylkesmannen, og det vil da bli opprettet en tilsynssak.

 

Dersom du har flere spørsmål eller trenger advokatbistand må du gjerne ta kontakt med oss. Du kan lese mer om gangen i en pasientskadesak her

Har du kjøpt bolig med feil eller mangler?

Når du kjøper brukt bolig står det i kontrakten at boligen «selges som den er». Det betyr ikke at selger er uten ansvar for alle feil og mangler som eventuelt oppdages.

Det er ikke uvanlig at selger har holdt tilbake eller gitt feil opplysninger, eller at eiendommen viser seg å ha skjulte feil og mangler. Det som er viktig for deg å vite er at forhold som dette kan medføre ansvar for selger.

Selgers forsikringsselskap fraskriver seg ofte ansvar

Mange opplever at de blir avvist av selger eller selgers forsikringsselskap når de reklamerer i etterkant av kjøpet. Begrunnelsene som spesielt forsikringsselskapene bruker, er ofte vanskelig å forstå for kjøper. Det er derfor lett å føle seg maktesløs i en situasjon hvor man blir påført kostnader man ikke hadde regnet med.

Eierskifteforsikringsselskapene avslår ofte krav og klager med begrunnelsen at det er for sent reklamert over mangelen.

I artikkelen Misfornøyd etter boligkjøp: - Uhyre viktig å klage raskt, finner du gode råd om hva du bør foreta deg dersom du oppdager feil eller mangler i boligen du kjøpte.

Få en vurdering av skaden/mangelen

For å få gjennom et krav mot selger hjelper det å kjenne reglene som gjelder, rettspraksis og hvordan du skal gå frem med klagen. Det er også lurt å få en vurdering av om mangelen er av en slik karakter at den gir deg krav på erstatning og dermed er verd å gå videre med.

Boligforsikringen din dekker advokatbistand

Vi har den faglige kunnskap som er nødvendig for å vurdere saken din. Det gjør vi uten kostnad for deg. Dersom det blir en tvist med selger i forbindelse med kjøpet, vil din egen boligforsikring dekke rettshjelp for deg.

Ring oss på telefon 22 12 24 80 eller benytt vårt kontaktskjema.

Orientering om situasjonen rundt koronaviruset

Statsministeren uttalte forrige uke at vi nå står ovenfor de mest inngripende tiltakene Norge har hatt i fredstid. Dette berører oss alle, som samfunn og som enkeltmennesker. Med stengte skoler, barnehager, virksomheter og arbeidsplasser, er vi alle berørte av en ekstraordinær og utfordrende situasjon.

I Advokatfirmaet Robertsen tar vi situasjonen alvorlig. Vi er opptatt av å ta vårt samfunnsansvar og bidra til å redusere smittefaren og ivareta våre ansatte. Vi ser også at mange av våre klienter og samarbeidspartnere er i en svært krevende situasjon, og opplever store konsekvenser som følge av koronaviruset.

Vi har derfor iverksatt en rekke tiltak, i tråd med de retningslinjer som gis fra offentlige myndigheter, slik at våre ansatte og advokater skal kunne fungere tilnærmet normalt og yte den bistand våre klienter har behov for i denne krevende situasjonen.

Vi opprettholder derfor vår advokatvirksomhet og drift som vanlig, men slik at våre advokater og øvrige ansatte i det vesentlige jobber på hjemmekontor. Dette vil også stort sett være tilfelle for saksbehandlere og advokater i forsikringsselskapene og advokatfirma som representerer motpartene. Det må påregnes at dette generelt vil kunne redusere fremdriften i saksbehandlingen.

Det er for tidlig å si hvor lenge denne situasjonen vil vare, og hvor omfattende konsekvensene vil bli, men vi vet at vi er i en situasjon som vil påvirke oss alle i lang tid fremover.

Det er derfor viktig for oss at hele vårt kontaktnett av klienter, forretningsforbindelser og bransjekollegaer vet at vi er tilgjengelige og opprettholder vår bistand til våre klienter i denne vanskelige tiden.

Alle nye og eksisterende klienter får tak i oss på tlf. 22122480, eventuelt på epost Denne e-postadressen er beskyttet mot programmer som samler e-postadresser. Du må aktivere javaskript for å kunne se den. eller direkte til den enkelte advokat på saken.

De beste ønsker for deg og din familie på vegne av Advokatfirmaet Robertsen

Oslo:

Sentralbord: 22 12 24 80
Telefax: 22 12 24 81
Email: oslo@robertsen.no

Florø:

Telefon: 22 12 24 94

Email: floro@robertsen.no

Svolvær:

Sentralbord 76 06 91 30

Email: lofoten@robertsen.no

Samarbeidspartnere

Grimstad: 22 12 24 80

Vadsø: 78 94 14 00

Innhold © Advokatfirmaet Robertsen. Webdesign © 2018-20 av Web Norge.