SISTE ØNSKE: Toril Mjanger gir sin ektemann, Tommy Berg, en klem, bare noen få dager før han døde lille julaften. I fem år har hun kjempet for at skadelidte skal få hele erstatningen . Foto: TROND SØRÅS
Av TERJE HELSINGENG og MAY LINN GJERDING
I statsråd i dag kl. 11.00 foreslår regjeringen en lovenring som vil oppfylle Tommys aller siste ønske: At Staten ikke lenger kan krympe erstatningen til døende etter feilbehandling.
Dette er Tommy-saken
I desember 2008 skrev VG om legetabben, hvor alvorlig kreftsyke Tommy Berg skulle få 900.000 kroner i erstatning. Han fikk bare en fjerdedel, fordi Staten regnet med at han døde snart uansett.
Hvis kreften hadde blitt oppdaget før kunne spredning ha vært unngått - og NPE ga ham erstatning på grunn av forsinket kreftdiagnose.
Forsinkelsen førte til at sykdommen ble uhelbredelig, og spredningssvulster førte til skade på andre organer, blant annet lungene. Tommy døde 23. desember i 2008.
Lovens hovedprinsipp er at Berg skulle ha fått utbetalt hele ménerstatningen i et engangsbeløp.
Men Norsk Pasientskadeerstatning (NPE) brukte en sjelden unntakshjemmel i skadeerstatningslovens § 3-9 som bare ga ham en brøkdel av erstatningen.
NPE møtte Bergs advokat i hastemøte etter klagestorm fra avislesere som støttet Tommy. Etter at VG skrev om saken 5. desember 2008, fikk han 50 000 kroner i tillegg fra NPE.
Erstatningskuttet provoserte så kraftig at stortingsrepresentant Sonja Sjøli (H) la frem et såkalt Dokument 8-forslag i Stortinget.
Høyres foreslo et tillegg i paragraf 3. 9. i dagens erstatningslov, hvor ménerstatningen fastsettes til en engangssum, med mindre det åpenbart er i skadelidtes interesse å fastsette den helt eller delvis i terminbeløp. Men dette skal avgjøres av den som er tilkjent erstatningen.
NPEs vedtak har tidligere fått stryk av jusprofessor Carl August Fleischer. Nestoren påpekte til VG at meningen med den anvendte paragraf 3-9 i skadeerstatningsloven, er måten utbetalingen skal skje på - ikke å redusere den totale erstatningen.
På mannens dødsleie rett før jul i 2008 lovet hans kone, Toril Mjanger, at hun resten av livet skulle kjempe for rettferdighet.
Kreften ble oppdaget altfor sent. Etter et brutalt sykdomsforløp, fikk 48-åringen morfin for å dempe de kraftige smertene.
Men Tommy Berg fra Skedsmo kjempet for livet til det siste, samtidig som han slåss mot Norsk Pasientskadeerstatning (NPE) – og han sto frem i VG. Både avislesere og politikere engasjerte seg kraftig i saken til den tungt kreftrammede Tommy.
Etter hans død fikk enken med seg advokat Jan Inge Thesen, og Høyres stortingsgruppe med Sonja Sjøli, Erna Solberg og Bent Høie i spissen – for å videreføre Tommys kamp om rettferdighet.
I statsråd i dag foreslår regjeringen å endre reglene for utbetaling og utmåling av ménerstatning. En lang kamp en endelig over.
– Ja, det har vært en lang kamp. Høyre og Frp prøvde å få den forrige regjeringen med på dette, med den nye regjering har vi lyktes, fastslår to av forkjemperne for lovendringen, Kari Kjønnås Kjos (Frp) og Sveinung Stensland (H).
Urimelig
De mener det er svært gledelig at den urimelighet at erstatning kan bli avkortet fordi skaden er så alvorlig at livet forkortes nå blir rettet opp.
- Jeg er strålende fornøyd med både justis- og helseministeren. Det er dette vi kaller handlekraft, sier Sveinung Stensland.
Toril Mjangers advokat Jan Inge Thesen mener at Pasientskadenemnda (PSN) og Norsk pasientskadeerstatning (NPE) har tolket loven feil i mange år.
- PSN og NPE har i mange år foretatt en feil tolkning av terminbestemmelsen i skadeserstatningsloven, og anvendt den som en avkortingshjemmel på bekostning av skadelidte. Dette har rammet mange personer i en årrekke, som midt i kampen for å overleve i tillegg blir nektet å få utbetalt allerede tilkjent menerstatning. NPE og PSN har utvist en uforståelig og grov urimelig praksis som gjennom en årrekke har rammet de alvorligst kreftsyke personer. Dette er feil juss og dårlig moral, mener Thesen.
Dette er NPE og PSN sterkt uenige i.
LANG KAMP: I seks år har Toril Mjanger, Høyres stortingsgruppe og advokat Jan Inge Thesen kjempet for å få ménerstatningsloven endret.
Foto: TROND SOLBERG
- Vi reagerer sterkt på advokat Thesens utsagn om vår praksis, sier direktør i NPE Rolf Gunnar Jørstad og direktør i Pasientskadenemnda Rose-Marie Christiansen. - Det stemmer ikke at vi har tolket terminbestemmelsen feil, slik Thesen sier.
- Vi er opptatt av høy faglig kvalitet på avgjørelsene våre og at rettssikkerheten skal ivaretas i alle sammenhenger. Å beskylde våre virksomheter for blant annet en grov og urimelig praksis på bekostning av skadelidte, er et overtramp, sier Jørstad og Christiansen.
Økte beløpet etter at VG skrev om saken
Torill Mjanger sier at det viktigste med lovendringen er at den skadelidte nå selv kan bestemme hvordan erstatningsbeløpet skal disponeres: Om det skal skje som engangsutbetaling eller som månedlige rater.
FRATATT ERSTATNING FORDI HAN VAR DØDSSYK: Toril Mjanger sammen med ektemannen Tommy Berg, bare noen få dager før han døde lille julaften 2008.
Foto: TROND SØRÅS
I Tommy Bergs tilfelle ble han tilkjent 900.000 kroner i erstatning, men fikk bare utbetalt 230.000 kroner av disse.
Den hissige kreften hadde da spredt seg til Tommys lunger, lymfer og hjerne. På grunn av betydelig og varig mén etter feilbehandling hadde Staten beregnet en erstatningssum for «tapt livsutfoldelse», som kalles ménerstatning.
Brukte unntakshjemmel
Men NPE kalkulerte med at han skulle dø snart uansett, og brukte en sjelden unntakshjemmel i skadeerstatningslovens § 3–9 som bare ga ham en brøkdel av erstatningen.
Lille julaften 2008 ebbet hans liv ut. Ett år tidligere, bare to dager før han giftet seg med Torill, fikk han dødsbudskapet. Sykehuset hadde oppdaget kreften for sent.
– Jeg er fornøyd med at vi endelig har blitt hørt, og vil takke alle sammen som har bidratt, min advokat, regjeringen og VG som flere ganger har tatt opp saken, sier Toril Mjanger.
For henne er det viktig at den skadelidte selv får bestemme hva erstatningen skal brukes til: For eksempel ferie med familien eller kjøpe seg hjelp til omsorg den tiden vedkommende har igjen å leve.
Også advokat Jan Inge Thesen i advokatfirmaet Robertsen lovet Tommy på dødsleiet å kjempe for å få loven endret.
– Dette er et gjennombrudd for alle ofre etter sykehustabber. Nå får de endelig sin rettmessige erstatning. Det er helt fantastisk at en lang, lang kamp endelig er over. Dette betyr at de skadelidte vil få bedre livskvalitet den tiden de har igjen å leve. Jeg kan ikke annet enn å takke regjeringen for at de i dag endrer loven, sier Thesen.
Direktør i NPE Rolf Gunnar Jørstad og direktør i Pasientskadenemnda Rose-Marie Christiansen har formulert et felles tilsvar:
- NPE og PSN følger til enhver tid gjeldende rett. I NOU 2011:16 om standardisert personskadeerstatning blir nettopp dette slått fast. Dette ble også stadfestet i en dom som falt i høst i Drammen tingrett.
- Regjeringen ønsker nå å endre loven på dette punktet. NPE og PSN vil selvsagt følge opp lovendringer og beregne erstatninger ut fra til enhver tid gjeldende lovgivning, fremholder Jørstad og Christiansen.
Sveinung Stensland (H) sier dette er en gledens dag. Han ble kjent med Toril Mjanger etter Tommys død.
– Jeg lovet også Toril å fortsette kampen når vi kom i regjering. Nå sikrer vi at denne uretten ikke fortsetter.
Ivaretar den skadelidte
Også Kari Kjønnås Kjos (Frp) er fornøyd:
– Vi har tidligere fremmet forslag i Stortinget for å få gjort noe med dette. Jeg er derfor tilfreds med at regjeringen nå fremmer et lovforslag som i større grad ivaretar skadelidtes interesser og at alvorlig skade ikke skal gi forkortet erstatning.
Erstatning for personskader, herunder menerstatning, fastsettes i dag som hovedregel til en engangssum. Dersom det foreligger «særlige grunner», kan erstatningen likevel helt eller delvis fastsettes til et årlig terminbeløp.
Blant annet har ménerstatning blitt fastsatt til terminbeløp i saker der det foreligger medisinske prognoser om forkortet levetid hos den skadelidte.
Departementets forslag innebærer at prognoser om forkortet levetid hos den skadelidte som følge av den aktuelle skaden, ikke lenger skal kunne begrunne terminvis utbetaling av ménerstatning.
Det foreslås nå at slike prognoser heller ikke skal vektlegges ved utmålingen av menerstatning etter skadeserstatningsloven § 3–2. Etter forslaget skal tilsvarende gjelde ved utmåling av menerstatning etter voldsoffererstatningsloven § 5.
Kvinne vant etter at NAV krevde 1 million tilbakebetalt
Kvinne vant etter at NAV krevde 1 million tilbakebetalt
NAV stoppet trygd og krevde 1 millioner kroner tilbakebetalt fra kvinne (32) – Nå har hun fått medhold i retten. Kvinnen ble innvilget arbeidsavklaringspenger av NAV i 2013 etter at hun fikk en hudlidelse av jobben. Men i 2016 snudde NAV: De stoppet utbetalingen og krevde 1 millioner kroner tilbakebetalt.
Helsefagarbeideren fikk en hemmende hudlidelse, som gjorde at hun ble sykmeldt fra stillingen sin. Sykdommen ble godkjent som yrkessykdom likestilt med yrkesskadeav NAV Sentralt Yrkessykdomskontors i et vedtak i 2013.
I juli 2013 søkte kvinnen om arbeidsavklaringspenger. I følge erklæring fra fastlegen ønsket hun å kvalifisere seg til å gå over i et arbeid som ikke krevde hyppig håndvask, som gjorde hudlidelsen verre. Det ble opplyst at ved «utførelse av kontorarbeid og mer teoretisk arbeid vil hun kunne klare å være i 100 % stilling».
Ved vedtak i november 2013 ble søknaden om arbeidsavklaringspenger innvilget.
NAV snudde og krevde tilbake 1 million
Men våren 2016 snudde NAV om, og fattet vedtak om stans av arbeidsavklaringspenger med virkning fra opprinnelig virkningstidspunkt, det vil si tilbake til 2013, da NAV mente at 32-åringen ikke hadde hatt rett på arbeidsavklaringspenger likevel.
- Vår klient ble i tillegg ilagt et krav om å tilbakebetale mottatte arbeidsavklaringspenger: Nærmere 1 million kroner til NAV, sier advokatfullmektig Ida Elisabeth Alnes Holte i Advokatfirmaet Robertsen.
Den i dag 32 år gamle kvinnen var i 2014 utplassert ved attføringsbedrift, for å avklare arbeidsevnen hennes. I sluttrapport ble det anbefalt søknad om 100 prosent uførepensjon. Tilstanden hennes ble forverret også av kontorarbeid.
I 2015 gjennomførte NAV en kontroll. NAV mente at kvinnen hadde arbeidet i familiens bedrift samtidig som hun hadde fått sykepenger og arbeidsavklaringspenger. Dette avviste kvinnen. Hun skulle opprinnelig bidra i familiebedriften, men sykdommen viste seg å være et hinder for enhver form for arbeid.
Trygderetten ga kvinnen medhold
Etter klager ble begge vedtakene stadfestet ved felles vedtak truffet av NAV Klageinstans. Klageinstansens vedtak ble i sin helhet brakt inn for Trygderetten, og Trygderetten har nå gitt kvinnen medhold i saken.
- Vår klient har vært gjennom en vanskelig kamp. Jeg er veldig glad for at saken nå har løst seg, og for at Trygderetten kom frem til det riktige resultatet, sier advokatfullmektig Ida Elisabeth Alnes Holte i Advokatfirmaet Robertsen.
Slutning i saken:
· Vedtak truffet av NAV Klageinstans i 2016 omgjøres slik at vedtaket av 2013 om å innvilge den ankende part arbeidsavklaringsspenger blir stående.
· Vedtak truffet av NAV Klageinstans om tilbakekreving oppheves, og henvises til NAV til ny behandling.
NAV Klageinstans pålegges også å betale kvinnens sakskostnader.
Våre advokater har lang erfaring med yrkesskadesaker. Hør med oss i dag hvordan vi kan hjelpe deg i din sak. Første samtale er gratis.
VG: Sjåføren pumpet 500 liter fyringsolje inn i feil hus
VG: Sjåføren pumpet 500 liter fyringsolje inn i feil hus
FORTVILER: Ekteparets svigerdatter Ragnhild Guddal (f.v.), advokat Jan Inge Thesen, Thoril Fuglerud og Svein Fuglerud anslår at familien har brukt minst ett årsverk på å jobbe med å få erstatning fra et forsikringsselskap.
FOTO: DAVID ENGMO, VG
Av CAROLINE ISABELL ØRVIK, MONA GRIVI NORMAN, HANNA HAUG RØSET, ROLF J. WIDERØE og DAVID ENGMO (FOTO)
LIER (VG) Sjåføren gjorde som avtalt og leverte 500 liter fyringsolje til et hus på Tranby. Problemet var bare at han fylte oljen i feil hus.
Ekteparet Svein og Thoril Fuglerud forteller om det som ble starten på en lang og vanskelig prosess.
– Vi fikk jo sjokk. Lille julaften i 2014 fikk jeg en telefon fra oljeselskapet om feilen de hadde begått, sier Svein.
VG møter ekteparet utenfor en hvit villa på 480 kvadratmeter i landlige omgivelser på Tranby i Lier kommune. Ved første øyekast ser den ut som en drømmebolig, men det første steget over dørstokken bryter fort det idylliske førsteinntrykket. Man blir møtt av en eim det skal godt gjøres å ta feil av. Lukten av olje.
Det har gått 18 måneder siden fyringsoljen feilaktig ble fylt i huset, som har vært ubeboelig siden.
UBEBOELIG: Villaen på Transby i Lier har stått tom siden uhellet i desember 2014. FOTO: DAVID ENGMO, VG
– Intensiteten av lukten varierer med temperaturen. Oppholder man seg her over lengre tid er jeg sikker på at man fysisk kan ta skade av det, sier Svein.
Fyringsoljen skulle egentlig fylles i nabohuset der Sveins mor bor. Ved en feiltagelse fylte sjåføren oljen i et påfyllingsrør på ekteparets villa. Oljetanken var koblet fra fordi den skulle fjernes, men tabben ble ikke oppdaget før alle de 500 literne var forsvunnet.
Fyringsoljen ble ikke fylt direkte inn i huset, men har trukket inn i grunnen og huset.
Uenige
Halvannet år senere har ekteparet ennå ikke kommet til enighet med forsikringsselskapene. Flere måneder etter den skjebnesvangre desemberdagen fikk de avslag fra Tryg forsikring, som var deres forsikringsselskap ved skadetidspunktet.
Avslaget kom dagen etter at ekteparet hadde reist på ferie til Spania. Svein fikk en sterk fysisk reaksjon og måtte legges inn på sykehus.
– Jeg var sikker på at jeg hadde hatt et hjerteinfarkt, sier han.
Familien er ikke enige med forsikringsselskapenes vurderinger av det økonomiske tapet de har lidd og mener de ikke har fått et tilfredsstillende løsningsforslag fra Tryg.
OVERSVØMT: Slik så det ut etter at 500 liter fyringsolje ble fylt inn i eneboligen i Lier. FOTO:, PRIVAT
På nåværende tidspunkt har Tryg gitt dem et tilbud som er flere millioner lavere enn det oljeselskapets forsikringsselskap Gjensidige har estimert kostnadene til.
Det er Tryg som håndterer saken på vegne av ekteparet, mens Gjensidige – som er forsikringsselskapet til selskapet som feilfylte oljen – har tatt på seg ansvaret for å betale for skadene.
Familien ser ikke noen annen løsning enn at huset må rives og bygges på nytt, og får støtte fra sine sakkyndige og entreprenører. Forsikringsselskapet og deres sakkyndige mener skadene er mer begrenset, og at huset kan reddes.
Søvnløse netter
Parets svigerdatter Ragnhild Guddal er utdannet sosionom, men har tatt på seg en konsulentrolle for å bistå svigerforeldrene, som forteller at hennes hjelp er uvurderlig.
– Man blir ganske liten i kampen mot et forsikringsselskap. Det er utrolig hvor lite en forsikringstager har å stille opp med, sier Guddal.
MARINERT: Fyringsoljen som feilaktig fylt i huset har trukket inn i grunnen. Svein Fuglerud inspiserer skadene. FOTO: DAVID ENGMO, VG
Familien forteller om en vanskelig tid. Søvnløse netter, legebesøk og helseproblemer forårsaket av stress.
– Vi har mange bekymringer. Hvor blir oljen av? Naboene har drikkevannsbrønner, blir vi erstatningspliktige hvis drikkevannet blir forgiftet? spør Thoril.
Ekteparet har lagt ut en halv million kroner fra egne sparepenger for diverse arbeid og konsulenttjenester, som de senere har fått refundert av Gjensidige.
– Hvem har råd til å legge ut en halv million kroner? spør svigerdatteren, og påpeker at ekteparet er heldige som er relativt ressurssterke og har et godt nettverk som har stilt opp.
Tryg: – Leit
Forsikringsselskapet Tryg sier til VG at de hele tiden har forsøkt å løse saken til ekteparets Fugleruds beste.
– Det har gått noe tid fra feilfyllingen av olje oppsto og til skadeutbedringen begynte. Dette skyldes at det ikke ble påvist skader før forsikringstager merket oljelukt i huset i juni 2015, et halvt år etter at feilfyllingen skjedde. Forsikringstager hadde også i
KONFLIKT: Ekteparet Svein og Thoril Fuglerud har i halvannet år kjempet for å få erstatning for skadene på huset. FOTO: DAVID ENGMO, VG
mellomtiden skiftet forsikringsselskap, sier kommunikasjonsdirektør Ole Irgens til VG.
Han henviser til at arbeidet med å utbedre skadene startet i juni 2015 og at senere ble satt et såkalt skjønn som er bindende for begge parter.
– Etter hvert oppsto det uenighet mellom Tryg og forsikringstager om utbedringsarbeidene, og høsten 2015 ville forsikringstager avholde skjønn. Tryg forholder seg til skjønnet som er satt. Dersom huset skal rives og bygges opp igjen, må utbedringskostnadene overstige 75 prosent av kostnadene med å bygge et nytt hus, sier Irgens.
– Familien opplever at de har måttet bruke mye tid, ressurser og legge ut penger selv for å någjennom hos Tryg. Har dere en kommentar til dette?
– Tryg synes det er leit at familien har denne oppfatningen av oss. Vi har etter beste evne prøvd å utbedre skadene, og samarbeidet med forsikringstager så godt vi har kunnet. Vi har påtatt oss erstatningsansvar og vil betale ut summen som er satt i skjønnet slik at forsikringstager skal få utbedret skadene som er oppstått, sier Irgens.
Gjensidige, som er oljeselskaps forsikringsselskap, opplyser til VG at de har tilbudt ekteparet et kontantoppgjør eller å ta ansvar for å tilbakeføre huset til den tilstanden det var i før skaden inntraff.
Gjensidige sier til VG at de har to entreprenører som er villig til å ta jobben, mens ekteparet fremholder at fire utenforstående entreprenører har sagt at de ikke ønsker å foreta reparasjonen fordi skaden er så kompleks at de mener huset må rives.
– Vi har stor forståelse for den vanskelige situasjon familien Fuglerud har kommet opp i. Når vi nå er koblet inn i saken og har en direkte dialog med skadelidte, skal vi gjøre vårt beste for å få løst problemene. Vi har i disse dager en god dialog med familiens advokat, sier kommunikasjonssjef i Gjensidige, Arne Voll.
Selskapet som feilfylte oljen i ekteparet Fugleruds hus ønsker ikke å kommentere saken. «Da den var under behandling rapporterte vi til lokale myndigheter, Lier kommune miljøetaten. Vårt forsikringsselskap fikk selvsagt samme info, og selskapene får utføre sitt arbeid» skriver daglig leder i selskapet i en tekstmelding til VG.
NRK: Ville ha finnerlønn – kan få fengsel isteden
NRK: Ville ha finnerlønn – kan få fengsel isteden
En mann som fant en veske med 2000 euro forteller at han tok vare på pengene i håp om finnerlønn. Nå risikerer han i stedet fengsel for tyveri.
OSLO LUFTHAVN: Det var i en av flyplassens taxfreebutikker at mannen fant en veske med utenlandsk valuta verdt flere titalls tusen kroner.
Lille julaften i fjor. Den 23 år gamle mannen oppdaget en veske han mente var gjenglemt i taxfreebutikken på Oslo Lufthavn.
– Det var ingen som sto i nærheten av den. Jeg sto der en stund, og forsøkte å se etter folk som kunne ha glemt den, sier mannen til NRK. Han vil være anonym.
Han forteller at han kikket oppi vesken for å se om han kunne finne et ID-kort. Det gjorde han, i tillegg til store mengder kontanter.
– Jeg ble litt stressa. Det var i hvert fall 2000 euro, en tilsvarende mengde dollar og noe i Saudi-Arabisk valuta, forteller 24-åringen til NRK.
2000 euro tilsvarer cirka 19.500 norske kroner.
Håpet på finnerlønn
Etter å ha lett etter eieren, gikk han for å finne hittegodskontoret. Da dette befant seg utenfor utenlandsterminalen, valgte han heller å levere vesken til en flyplassansatt. Han tok selv vare på lommeboken. Mannen hevder at han ikke ville gi fra seg så mye penger til noen andre enn eieren. Dessuten håpet han å kunne få finnerlønn.
– Jeg ville gi den til ham personlig, sier mannen.
Han satte seg ned for å spise og forsøke å finne et telefonnummer til eieren, som viste seg å være fra utlandet. Da han ikke fant det, bestemte han seg for å levere pengene til politiet. På veien dit, møtte han to vektere.
– De spurte om jeg hadde funnet veska. De sa de hadde funnet eieren, og at jeg skulle bli med bort til ham slik at han kunne få si takk.
Det viste seg at vekterne mente han hadde stjålet pengene. Nå er han tiltalt for tyveri.
Tiltalt for tyveri
Påtalemyndigheten ønsker ikke å forhåndsprosedere noe i media, sier politiadvokat i Øst Politidistrikt, Kjetil Jansen.
Strafferammen for det han er tiltalt for er bot eller fengsel i inntil to år.
– Generelt kan jeg si at det reelle straffenivået ligger betydelig lavere enn to år. Det fastsettes normalt ut fra hvilke verdier som er involvert og omstendighetene for øvrig, sier Jansen.
Jan Inge Thesen ved Advokatfirmaet Robertsen er mannens forsvarer.
– Jeg mener dette ikke er en tyverisak i det hele tatt. Skal det være det, må du ha tatt noe fra noen, sier han.
– Dette var en gjenglemt gjenstand. Attpåtil, ble pengene levert tilbake innen en halvtime. Ingenting manglet. Jeg mener klienten har oppført seg forsvarlig og ordentlig, det er ingenting som tyder på at han hadde uærlige hensikter. Overvåkningsfilmen viser at han gikk med vesken åpent foran seg rundt i butikken, og det ser ut som han ser etter noen. Da han kjøpte seg mat, brukte han eget bankkort. Det har vi fremlagt bevis for, sier Thesen til NRK.
Forsvareren mener klienten har opptrådt korrekt i henhold til hittegodsloven.
– Denne saken er alvorlig dersom påtalemyndigheten resonnerer seg frem til at folk som finner ting, kan bli dømt for tyveri. Det kan medføre at ingen tør å ta vare på gjenglemte gjenstander, sier han.
