Dette begrepet innebærer de tilfellene der den skadelidte søker erstatning for en skade man selv har medvirket til.

I slike tilfeller kan erstatningen avkortes eller bortfalle helt. Slike tilfeller kan være der en skadelidt bevisst har medvirket, eller burde ha avverget det.

Det innebærer om det er gjort skadeforebyggende tiltak i situasjoner der det forelå en risiko som kunne og burde vært minsket, eller at skaden kunne begrenses. Dette gjelder både før og etter skaden.

Før skaden må skadelidte ha gjort det som kan kreves for å unngå at skadesituasjonen oppsto eller begrense skaden. Hva som kreves av den enkelte skadelidte kommer an på situasjonen.

Etter skaden kreves det skadelidte selv forsøker å begrense omfanget av det økonomiske tapet etter skaden. Dette kalles en tapsbegrensningsplikt. Det vil si at erstatningssummen kan avkortes dersom skadelidte selv ikke bidrar til å begrense erstatningssummen størrelse. Tapsbegrensningsplikten er som regel strengere ved tingskade enn ved personskade.

Les et eksempel på en sak hvor en kvinne fikk erstatningen redusert med 50% fordi hun selv hadde medvirket til at ulykken skjedde.