Adekvans i erstatningsretten betyr at det må være en tilstrekkelig nær og påregnelig sammenheng mellom den skadevoldende handlingen og skaden for at ansvar skal kunne pålegges.

Det må altså være en rimelig grad av nærhet mellom handlingen og skaden. Dersom det er mange mellomliggende faktorer eller tidsforløpet er langt, kan det være at adekvans ikke foreligger.

Det er ikke nok at det foreligger en faktisk årsakssammenheng; skaden må også være en påregnelig eller forutsigbar konsekvens av handlingen. Skaden må være en typisk følge av handlingen, slik at den ikke fremstår som en helt uventet eller ekstraordinær konsekvens. Skader som er svært fjerne eller usannsynlige, faller utenfor erstatningsansvaret.

Ansvarsforsikring er en type forsikring som gir beskyttelse mot økonomiske tap som følge av et erstatningsansvar.

Den dekker vanligvis utgifter som kan oppstå hvis du som forsikringstaker blir erklært ansvarlig for skade på person eller eiendom, og må betale erstatning for dette. Typiske ansvarsforsikringer er huseierforsikring, båtforsikring eller bilforsikring.

Ansvarsforsikring er i noen tilfeller påbudt, slik som ved ansvarsforsikring av bil. Forsikringen vil dekke skader du kan ha påført andre i et trafikkuhell. I hvilken grad forsikringen dekker skader på egen bil vil variere ut ifra forsikringsavtalen.

Les mer om trafikkulykker og erstatning her.

Ansvarsgrunnlag er et av de tre grunnvilkårene for erstatning. De to andre er at det foreligger et økonomisk tap, og at det er årsakssammenheng mellom skaden og det økonomiske tapet.

Ansvarsgrunnlag er regler som sier at en skade er erstatningspliktig. Det finnes to hovedtyper av ansvarsgrunnlag, subjektivt og objektivt ansvarsgrunnlag.

Subjektivt og objektivt ansvarsgrunnlag

Det subjektive ansvarsgrunnlaget forutsetter at skadevolder har utvist skyld. Enten ved å ha påført en skade forsettlig, altså med viten og vilje eller rent uaktsomt, der skadevolder burde visst bedre eller vist mer hensyn.

Objektivt ansvarsgrunnlag er tilfeller der det kan pålegges erstatning uavhengig om noen har skylden for skaden. Dette har i noen tilfeller grunnlag i lov, slik som i trafikkulykker. Skadelidte har etter Bilansvarslova krav på erstatning for skade påført av motorvogn uavhengig av om noen har skylden.

Det finnes også ulovfestet objektivt ansvarsgrunnlag. Det er utviklet etter domstolspraksis.  

Det beror på en helhetsvurdering av hvem som er nærmest å ta ansvaret i de sakene ingen er direkte skyld i skaden.

Les mer om de tre grunnvilkårene for erstatning i denne artikkelen.

En arbeidsulykke refererer i dagligtalen til en ulykke som skjer på jobben.

Når det gjelder yrkesskade, defineres det som en plutselig og uventet ytre hendelse man utsettes for i arbeidet. Hva som regnes som plutselig og uventet må vurderes ut fra risikoen i det aktuelle yrket.

En arbeidsulykke kan også være en konkret ytre belastning eller påkjenning som avviker fra de vanlige arbeidsoppgavene dine. Dette avviket må være tidsbegrenset til en arbeidsdag eller en vakt, og det må ikke være en av de definerte arbeidsoppgavene dine.

Les mer om yrkesskader og arbeidsulykker her.

Avkortning handler om å justere erstatningsbeløpet slik at det blir rettferdig og ikke overdrevet.

Når du har en skade og får erstatning, kan avkortning skje på flere måter. For det første kan avkortning skje dersom du har en forsikring som dekker deler av eller hele skaden. Da vil beløpet du har fått fra forsikringen ofte bli trukket fra den totale erstatningen du kan kreve fra den ansvarlige for skaden.

For eksempel, dersom du har fått 30 000 kroner fra bilforsikringen etter en ulykke, og den ansvarlige personen skal betale deg 50 000 kroner i erstatning, kan du kun kreve de resterende 20 000 kronene fra den ansvarlige. Dette unngår at du får mer penger enn det du faktisk har tapt eller trenger.

Egen skyld i skaden kan spille inn

I tillegg kan egen skyld spille en rolle i avkortningen. Hvis du selv har vært delvis skyld i skaden, kan erstatningen din bli redusert. Dette skjer fordi ansvaret for skaden ikke ligger helt hos den andre parten.

For eksempel, hvis du blir påkjørt av en bil fordi du krysser gaten på et ulovlig sted, kan din egen skyld føre til at erstatningen du får blir redusert. Hvor mye erstatningen reduseres avhenger av hvor stor del av ansvaret du har for skaden.

Les to eksempler hvor en bilfører og etterlatte etter en motorsykkelulykke fikk avkortning på grunn av alkoholpåvirkning.

Forsinkelse i å fremsette krav om erstatning kan også føre til avkortning. Det er viktig å kreve erstatning innen en viss tid etter skaden. Hvis du venter for lenge, kan dette føre til avkortning, ettersom bevis kan bli forringet, og det blir vanskeligere å vurdere skaden og ansvaret. I noen tilfeller kan dette føre til at du ikke får noen erstatning i det hele tatt, eller at beløpet du får blir redusert.

Avkortning er altså et verktøy for å sikre at erstatningene er rimelige og rettferdige. Det forhindrer at skadelidte får mer enn de har rett på, og balanserer ansvaret mellom alle parter som er involvert i en skade.

For mer informasjon om hva Advokatfirmaet Robertsen kan bistå med, se våre skadesider.

Bevisbyrde er hvem som har ansvaret for å bevise en påstand.

I sivile saker er det som oftest den som hevder noe som må bevise at det faktisk er slik. Det må da legges frem bevis underbygger at påstandene er sanne. Dersom en klarer å overbevise domstolen at det er mest sannsynlig at du har rett vil din sak føre frem. Det er tilstrekkelig å bevise at det mest sannsynlig er slik du hevder. Det vil si en sannsynlighetsovervekt.

I erstatningssaker så vil det være den som hevder å ha et erstatningskrav, altså den skadelidte, som må bevise det. Det må det bevises at alle vilkårene for erstatning er oppfylt. Da må det gjøres mer sannsynlig at du krav på erstatning, enn at du ikke har det. Det er derfor viktig å ha god dokumentasjon på skaden og alle forholdene rundt skaden.

Les mer om beviskrav ved yrkesskade her.

Etter en trafikkulykke kan det være viktig å sikre bevis - les mer her.

En bistandsadvokat er en advokat som bistår offeret eller offerets etterlatte i en straffesak.

Bistandsadvokatens rolle vil være å ivareta interessene til offeret gjennom rettsprosessen. Det kan innebære juridisk rådgivning i forbindelse med anmeldelse, kontakt med politiet og representasjon under rettsmøter.

I noen alvorlige straffesaker har offeret krav på bistandsadvokat. Da vil kostnadene til dette bli betalt av det offentlige. Dersom man har blitt utsatt for alvorlige vold eller seksualforbrytelser vil man ofte ha krav på bistandsadvokat.

En særlig viktig oppgave for bistandsadvokaten er å bistå med å rette erstatningskrav for offeret. Dette innebærer også erstatningskrav til Kontoret for voldsofferserstatning.

Les nyttig informasjon om voldsoffererstatning her.

Les også om behovet for bistandsadvokat etter en trafikkulykke her.

Erstatning for ikke-økonomisk tap, som oppreisningserstatning, og menerstatning, omfatter kompensasjon for skade som ikke kan måles direkte i penger.

Dette inkluderer blant annet smerte, lidelse, tapt livskvalitet eller varig men som følge av en personskade.

Utmåling av erstatning for ikke-økonomisk tap er ofte skjønnsmessig, siden det er utfordrende å sette en eksakt økonomisk verdi på slike skader. Rettspraksis, standarder og retningslinjer bidrar til å gi veiledning for utmålingen.

Domstolene vurderer typisk skadens alvorlighetsgrad, varighet, konsekvenser for skadelidte, og eventuelle tidligere avgjørelser i tilsvarende saker som sammenligningsgrunnlag.

Et eksempel på ikke-økonomisk erstatning er menerstatning - som du kan lese mer om her.

For at skadelidte skal kunne få erstatning for ikke-økonomisk tap, må det vanligvis kunne påvises at skaden er forårsaket av noens uaktsomme eller forsettlig handling. I noen tilfeller kan det også være snakk om objektivt ansvar, der skadevolder kan bli holdt ansvarlig selv uten skyld.

Et utdrag av teksten som vises på undersiden for å gi mer kontekst...

Et forlik er en avtale mellom to parter som har vært involvert i en konflikt eller rettstvist.

Denne avtalen oppnås gjennom forhandlinger der partene kommer til en enighet om å løse konflikten uten å gå til retten eller fullføre en pågående rettssak. Forliket innebærer vanligvis at begge parter gir avkall på visse krav eller rettigheter for å oppnå en gjensidig akseptabel løsning.

Et forlik vil gjerne være gunstig dersom det er en høy risiko for å ikke få gjennomslag for kravet ved å ta saken til domstolen. Det vil alltid være en viss risiko å gå til sak, og dersom en ikke får medhold for kravet, kan en risikere å bli dømt til å erstatte motpartens saksomkostninger. Dette kan man unngå ved et forlik.

Les et eksempel på et forlik hvor en kvinne gikk fra avslag fra forsikringsselskapet, til å få 2,2 millioner kroner i erstatning.

Finansklagenemnda (FinKN) er en uavhengig norsk instans som fungerer som et alternativ til rettssaker for forbrukere som har konflikter med finansinstitusjoner.

Nemnda hjelper til med å løse saker der forbrukere har opplevd urett eller problemer med selskaper som tilbyr finansielle tjenester. Dette kan være banker, forsikringsselskaper, låneselskaper eller investeringsselskaper.

Formålet med Finansklagenemnda er å tilby en enklere, raskere og rimeligere måte å få behandlet klager på enn å gå til retten. Forbrukere som har problemer, som for eksempel at en forsikringsutbetaling ikke skjer som forventet, kan sende inn en klage. Klagen må først ha vært tatt opp med forsikringsselskapet direkte, og hvis de ikke finner en løsning, kan saken bringes inn for nemnda.

Les mer informasjon om når en sak bør klages inn for finansklagenemnda her.

Finansklagenemnda er gratis og objektiv

Behandlingen i Finansklagenemnda er gratis for forbrukeren, og nemnda jobber for å gi en objektiv vurdering av saken. Nemndas avgjørelser er rådgivende og ikke juridisk bindende, men de fleste finansinstitusjoner følger vedtakene. Hvis noen av partene er misfornøyde med utfallet, har de fremdeles muligheten til å ta saken videre til domstolen.

Nemnda er derfor et viktig verktøy for forbrukere som ønsker en løsning på finansielle konflikter uten å måtte gå gjennom tidkrevende og kostbare rettsprosesser.

Har du fått avslag fra forsikringsselskapet? Les nyttig informasjon her.

Forsikringsavtaleloven regulerer forholdet mellom forsikringsselskapene og forsikringstaker.

Loven er ufravikelig. Det vil si at det ikke kan inngås forsikringsavtaler som gir dårligere betingelser enn lovens krav.

Noen forsikringsforhold er regulert i egen lovgivning, som eksempelvis bilansvarsforsikring (bilansvarslova) eller yrkesskade (yrkesskadeforsikringsloven).

Les mer om når en trafikkulykke gir erstatning og finn mer informasjon om yrkesskadeforsikring her.

Forsikringssvindel skjer når noen prøver å lure et forsikringsselskap for å få penger de ikke har rett på.

Dette kan skje på flere måter. En person kan for eksempel påstå at de har hatt en skade som de egentlig ikke har hatt, bare for å få penger fra forsikringen. De kan også overdrive omfanget av en skade for å få mer penger enn de egentlig skulle fått. I noen tilfeller lager folk falske dokumenter eller bevis, eller arrangerer falske hendelser, som en påstått bilulykke, for å kreve forsikringspenger.

Forsikringssvindel er ulovlig og kan føre til straff, bøter eller tap av forsikringsrettigheter. Det påvirker også andre som betaler forsikring, fordi det kan føre til høyere premier for alle.

I artikkelen "Forsikringsselskapet ser deg" kan du lese mer om hvilke metoder forsikringsselskapet bruker for å avsløre forsikringssvindel.

Et forsikringskrav er et krav på erstatning for forsikringstakeren som dekning for skade, tap eller ansvar som er dekket av forsikringsavtalen.

Dersom det oppstår en ulykke eller annet som omfattet av forsikringen, kan forsikringstaker rette et krav mot forsikringsselskapet, som må erstatte kostnader ved reparasjon, gjenanskaffelse, eller andre utgifter i forbindelse med ulykken.

Forsikringsselskapet vil ved et mottatt forsikringskrav vurdere kravet og avgjøre om det er gyldig etter vilkårene i forsikringsavtalen, og deretter enten utbetale erstatning eller avvise kravet.

Les mer om erstatning etter personskade på denne siden.

Ménerstatning er en form for erstatning som skal kompensere for den tapte livsutfoldelsen en skade har påført deg.

Personskader kan hindre deg i utføre aktiviteter du vanligvis ville vært i stand til, og ménerstatningen skal gjøre opp for dette i form av økonomisk kompensasjon. Det skal være en form for "plaster på såret" for reduksjonen i livskvalitet. Det er derfor ikke krav om noe økonomisk tap for ménerstatning.

Det er krav om at skaden må være varig og betydelig, og av medisinsk art.

Les ytterligere forklaring om ménerstatning her.

Méngrad er en målestokk for den varige medisinske invaliditeten en person har etter en personskade.

Den medisinske invaliditeten skal vise i hvilken grad skaden fører til tapt livsutfoldelse og livsnytelse. Hvilke skader som tilsvarer hvilken méngrad er regulert i egen invaliditetstabell.

Ved yrkesskader må man vise til en méngrad på minst 15% for å ha krav på ménerstatning. Ved andre personskader er det krav om "betydelig" invaliditet, men her legges som regel et krav om 15% til grunn.

Les mer om ménerstatning for tapt livskvalitet, og se også vår side om ménerstatning etter trafikkulykke.

Strafferettslig medvirkning handler om at også den som medvirker til et lovbrudd kan straffes.

Det innebærer at du har vært med på forbrytelsen, selv om du ikke har utført selve gjerningen. Denne medvirkningen kan straffes på lik linje som den som har utført lovbruddet.

Medvirkning kan innebære fysisk medvirkning, der man på en eller annen måte har hjulpet gjerningsmannen. Det kan også være psykisk medvirkning, der man har oppmuntret gjerningsmannen til å begå lovbruddet. Medvirkning kan i noen tilfeller også være der man har unnlatt å gripe inn.

Norsk Pasientskadeerstatning (NPE) er en ordning i Norge som gir erstatning til pasienter som har blitt skadet i forbindelse med behandling i helsevesenet.

Dette gjelder både for skader som skjer i det offentlige og i det private helsevesenet. Dersom du som pasient opplever at du har blitt skadet på grunn av feil i behandling, feilmedisinering eller forsinket diagnostisering, kan du søke om erstatning fra NPE.

Du trenger ikke å bevise at noen har gjort noe galt med vilje, men skaden må ha skjedd som følge av noe som ikke skulle ha skjedd eller noe som ikke er vanlig under slik behandling.

Les mer om pasientskade og hva Advokatfirmaet Robertsen kan bistå med her.

NPE skal gjøre det enklere å få erstatning

For å søke om erstatning, sender du inn en søknad til NPE. De vil vurdere saken din og ofte hente inn medisinsk informasjon for å avgjøre om du har krav på erstatning. Dersom det blir bestemt at du har rett til erstatning, kan du få dekket utgifter du har hatt på grunn av skaden, som for eksempel behandling, medisiner, eller tapt inntekt hvis du ikke kan jobbe som før.

NPEs mål er å gjøre det enkelt for pasienter å få økonomisk hjelp dersom de blir skadet under behandling, uten at de må ta saken til retten. Dette er for å sikre at pasienter får den hjelpen de trenger, raskere og uten store kostnader.

Opplysningsplikt betyr at man har en plikt til å gi viktig informasjon når dette kreves.

Dette gjelder i mange situasjoner, som i helsevesenet, barnevern, skatt og rettssaker. Formålet er å sørge for at riktige avgjørelser blir tatt basert på korrekt informasjon.

Når det kommer til forsikringsrett, må både den som kjøper forsikring og forsikringsselskapet gi riktig informasjon. Forsikringstakeren, altså personen som kjøper forsikring, må oppgi korrekte opplysninger. For eksempel må man informere om helsen sin i en livsforsikring eller om boligens tilstand i en boligforsikring. Hvis man gir feil eller ufullstendige opplysninger, kan forsikringen bli ugyldig, eller erstatningen kan bli redusert eller avslått.

Forsikringsselskapet plikter å informere

Forsikringsselskapet har også en plikt til å informere om vilkårene for forsikringen, som hva som dekkes og hva som ikke gjør det. Hvis selskapet ikke gir tilstrekkelig informasjon, kan forsikringstakeren ha krav på erstatning, selv om det normalt ikke skulle vært tilfelle.

I erstatningssaker må begge parter gi nøyaktige opplysninger. Den som krever erstatning, og den som skal betale, må være ærlige om alle relevante detaljer. Hvis noen holder tilbake eller gir feil informasjon, kan det skade saken og føre til problemer.

Opplysningsplikten kan for eksempel være viktig i yrkesskadesaker. Les mer om hva som skjer i en yrkesskadesak her.

Oppreisning er en type erstatning for skade av ikke-økonomisk art.

Det vil si en skade som ikke har påført noen et økonomisk tap, men påført en form for krenkelse. Skader innebærer både fysiske eller psykiske krenkelser eller skader på person.

Oppreisningserstatningen er for å kompensere offeret for det ubehaget skaden har påført offeret. Det skal fungere som et "plaster på såret". Erstatningen vil også ha en straffende funksjon på den som har påført skaden.

Les mer om oppreisningserstatning her.

Du kan lese mer om erstatning for ikke-økonomisk tap her.

En pasientskade er en skade som skyldes en svikt ved medisinsk behandling.

Det kan for eksempel være skade som følge av feildiagnostisering, feilmedisinering, eller tekniske feil ved apparater som brukes i behandlingen.

Ved pasientskade har du krav på erstatning for økonomisk tap som følge av skaden.

Les mer om pasientskade og hvordan vi kan bistå her.

Pasientskadesaker er regulert i pasientskadeloven.

Her er det bestemt hvilke typer skader omfattes, under hvilke omstendigheter, og regler om saksbehandling. Her er et utvalg av viktige bestemmelser i Pasientskadeloven:

Passkl. § 2: Bestemmelsen angir vilkårene for et erstatningskrav etter en pasientskade. De må alle være oppfylt for å ha krav på erstatning. Det må for det første foreligge et økonomisk tap, og dette må være som følge av en pasientskade. Videre må skaden skyldes svikt ved ytelsen, teknisk svikt, smitte eller infeksjon, vaksinasjon.

§ 5: Foreldelse av erstatningskrav. Erstatning ved pasientskade foreldes etter 3 år i tråd med alminnelige foreldelsesregler. Fristen begynner ikke nødvendigvis å løpe fra du ble påført skaden, men fra den dag da skadelidte fikk eller burde skaffet seg nødvendig kunnskap om skaden og den ansvarlige. Etter dette er kravet foreldet, og kan ikke lenger fremsettes. Fristen avbrytes ved melding av krav til Norsk pasientskadeerstatning (NPE).

§ 9: Fremsetting av krav. Bestemmelsen regulerer hvordan et erstatningskrav for pasientskade skal fremsettes. Det gjøres ved å melde et krav til Norsk Pasientskadeerstatning.

§ 18: Domstolsprøving: Bestemmelsen angir hvilke muligheter som foreligger dersom det blir avslag fra både NPE og Pasientskadenemnda. Da kan kravet reises for domstolene. Det vil i praksis si at man går til sak mot Pasientskadenemda for å få gjennomslag for kravet.

Våre advokater har lang erfaring fra saker om erstatning etter pasientskade - les mer om hva vi kan bistå med her.

Pasientskadenemnda er en norsk statlig instans som håndterer erstatningssaker knyttet til pasientskader.

De håndterer klager på vedtak fra Norsk pasientskadeerstatning (NPE). Norsk pasientskadeerstatning (NPE) behandler erstatningskrav fra pasienter som mener de har fått en skade etter behandlingssvikt i helsetjenesten.

Dersom du har meldt et krav til NPE, og får helt eller delvis avslag på erstatningskravet kan vedtaket påklages til Pasientskadenemnda. Klagen må sendes innen 3 uker etter du mottok vedtaket.

Les gode tips om hvordan du bør gå frem for å klage til NPE her.

Dersom du får avslag på klagen, er det ingen videre klageadgang. Da vil siste mulighet være å anlegge sak for domstolene for rettslig prøving av vedtaket.

Les mer om pasientskade og hvordan vi kan hjelpe deg her.

Vil du vite mer om hva som skjer i en pasientskadesak, les her.

Prejudikater er viktige avgjørelser fra Høyesterett, som er Norges øverste domstol.

Det er beslutninger i konkrete saker som setter en retningsgivende og veiledende virkning for lignende saker i fremtiden. Den grunnleggende tanken er at like saker skal behandles likt, og at det skal være en forutsigbarhet for samfunnet.

Derfor er dommer fra Høyesterett viktige rettslige pekepinner på hvordan andre saker skal løses, og hvordan andre regler skal forstås.

Domstolene er likevel ikke helt bundet til prejudikatene. De kan skille seg fra de tidligere avgjørelser dersom de mener gode grunner taler for dette.

En prejudisiell vurdering i forsikringssaker er en vurdering av et rettslig spørsmål som må avgjøres før hovedspørsmålet i saken kan behandles.

I forsikringssaker innebærer dette ofte at man først må avklare et grunnleggende juridisk forhold, som for eksempel hvorvidt en hendelse omfattes av forsikringsvilkårene, før man går videre til å avgjøre om og hvor mye erstatning som skal utbetales.

Prejudisielle vurderinger kan også være knyttet til avklaringer av skyld, ansvarsforhold eller gyldigheten av en avtale.

Prejudisiell vurdering i forsikringssaker handler for eksempel om de tilfeller hvor forsikringsselskapet erkjenner ansvar uten å tilkjenne en konkret erstatningssum. Dette kan være viktig dersom selskapet senere gir et avslag.

Det kan også være viktig når det gjelder foreldelse. Foreldelse betyr at muligheten til å fremme et krav bortfaller dersom man ikke har gjort det innen en bestemt tidsfrist. Prejudisiell vurdering har betydning i slike tilfeller da erkjenning av kravet avbryter foreldelsesfristen. Dette følger av foreldelsesloven § 14.

Et regresskrav er et krav om å få refundert et beløp man har betalt for andre.

Det vil si å kreve inn penger fra den som faktisk er erstatningsansvarlig for en skade.

Hvis et forsikringsselskap betaler ut en skadeerstatning til en forsikringstaker, kan de ha rett til å kreve tilbakebetaling fra den som faktisk er ansvarlig for skaden.

For eksempel, hvis en bilforsikring utbetaler skadeerstatning etter en trafikkulykke, kan forsikringsselskapet rette et regresskrav mot den som forårsaket ulykken.

Sakskostnader er alle kostnader en part har hatt i saken.

Det innebærer: advokatsalær (timepris), rettsgebyrer, administrative kostnader, godtgjørelse til spesialister og sakkyndige.

Hovedregelen i sivile rettssaker er at den vinnende part har krav på full erstatning for sine sakskostnader. Det vil si at den tapende part betaler sakskostnadene til motparten. Tanken bak dette er enkelt sagt at det er motparten sin feil at saken måtte tas til domstolen, og at det foreligger sakskostnader i det hele tatt. Den vinnende part skal ikke måtte betale sakskostnadene for å få gjennomslag for sitt krav.

Sakskostnadene skal være rimelige og nødvendige

Det er likevel et krav om at kostnadene er rimelig og nødvendige. Det betyr at domstolen kan nedjustere saksomkostningene som skal erstattes fra motparten dersom de anses for å overstige hva som burde være nødvendig i saken.

I mange forsikringsavtaler har forsikringstaker også rettshjelpsdekning i vilkårene. Det vil si at du har krav på å få dekket advokatutgifter dersom du har behov for dette. Dette er som regel begrenset til tvistesummen, altså pengene du mener å ha krav på. Det er også ofte et maksbeløp, som gjerne er på 100 000 kr.

Ofte vil det være knyttet en egenandel til å benytte denne dekningen. Det kan også være at forsikringstaker må dekke en prosentandel, eksempelvis 20 % av utgiftene. På denne måten kan du få bistand av advokat ved tvister og uenigheter. Dette innebærer også bistand til forhandlinger med forsikringsselskapet du er forsikret hos dersom det oppstår uenigheter.

Les gode tips til hva du bør gjøre hvis du har fått avslag på krav om erstatning fra forsikringsselskapet her.

Skadeerstatningsloven § 3-1 handler om hva som skal erstattes ved personskader.

Det skal gis erstatning for forskjellige typer økonomisk tap. For det første skal det gis full erstatning for det økonomiske tapet man har som en konsekvens av skaden. I personskader er dette ofte tapt inntekt ved at man helt eller delvis ikke kan jobbe etter skaden.

Les mer om inntektstap etter personskade her.

En personskade innebærer også gjerne merutgifter som legebesøk, behandling, medikamenter, pleie og omsorgsutgifter. Disse legges sammen og blir en del av erstatningen.

Les mer om merutgifter her.

Fremtidig arbeidsinntekt skal også erstattes

For det andre skal tapt fremtidig arbeidsinntekt erstattes. Dersom skaden gjør at du får en redusert evne til å arbeide og dermed får en redusert inntekt, skal dette erstattes.

Til slutt skal det også erstattes for fremtidige utgifter som følge av skaden. Det innebærer alle ekstra kostnader skade vil påføre en skadelidt i fremtiden. Det er merutgifter og utgifter for tapt evne til arbeid i hjemmet. Det vil si arbeid du før ulykken var i stand til å utføre, men nå må betale for å få gjort.

Les mer om slik erstatning her.

Dette begrepet innebærer de tilfellene der den skadelidte søker erstatning for en skade man selv har medvirket til.

I slike tilfeller kan erstatningen avkortes eller bortfalle helt. Slike tilfeller kan være der en skadelidt bevisst har medvirket, eller burde ha avverget det.

Det innebærer om det er gjort skadeforebyggende tiltak i situasjoner der det forelå en risiko som kunne og burde vært minsket, eller at skaden kunne begrenses. Dette gjelder både før og etter skaden.

Før skaden må skadelidte ha gjort det som kan kreves for å unngå at skadesituasjonen oppsto eller begrense skaden. Hva som kreves av den enkelte skadelidte kommer an på situasjonen.

Etter skaden kreves det skadelidte selv forsøker å begrense omfanget av det økonomiske tapet etter skaden. Dette kalles en tapsbegrensningsplikt. Det vil si at erstatningssummen kan avkortes dersom skadelidte selv ikke bidrar til å begrense erstatningssummen størrelse. Tapsbegrensningsplikten er som regel strengere ved tingskade enn ved personskade.

Les et eksempel på en sak hvor en kvinne fikk erstatningen redusert med 50% fordi hun selv hadde medvirket til at ulykken skjedde.

Uførerente er en forsikringsordning som gir utbetaling dersom en blir helt eller delvis arbeidsufør.

Ved godkjent uførhet vil en motta uføretrygd fra NAV, men dette vil ikke gi full dekning sammenlignet med tidligere inntekt. Uføretrygden vil normalt være 66 % av gjennomsnittsinntekten basert på de 3 beste av de 5 siste årene.

For å sikre seg full dekning ved uførhet kan private forsikringsordninger tegnes. Ved uførerenteforsikring vil du motta en månedlig utbetaling fra forsikringsselskapet som beregnes ut i fra hvilken sum du har forsikret deg mot.

Utbetaling vil gjerne kreve godkjent uføretrygd fra NAV, og ofte 12 mnd ventetid fra da skade/sykdommen inntraff. Kostnader for en slik forsikring vil variere ut ifra alder, sykdomshistorikk, helsetilstand, lønn osv.

Enkelt sagt vil prisen bli beregnet ut ifra hvor sannsynlig det er om forsikringstaker vil bli ufør i fremtiden, og hvor stor uførerenten vil bli.

Finn mer informasjon om erstatning etter personskade her.

En yrkesskade er en skade eller sykdom en arbeidstaker pådrar seg i forbindelse med eller på grunn av arbeidet sitt.

En yrkesskade er i utgangspunktet en skade du får i en arbeidsulykke mens du er på arbeid, på arbeidsstedet og i arbeidstiden.

Yrkesskadebegrepet omfatter mange ulike skader, alt ettersom hvordan den aktuelle arbeidsulykken påvirker den som blir skadet. Noen eksempler på personskader som omfattes, kan være: hodeskade, nakkeskade, skulderskade, ryggskade, bruddskade.

Les mer om yrkesskade og erstatning her.

Les også om yrkesskadefordel (trygdefordel) her.

Yrkesskadefordeler er en rekke trygdefordeler man har ved godkjent yrkesskade.

Det er gitt et bedre vern for den som er påført en yrkesskade enn andre typer skader. Yrkesskadefordelene er lovfestet i Folketrygdlovens § 13-2.

Det er fordeler ved sykepenger, arbeidsavklaringspenger, uføretrygd og diverse stønader og pensjonsfordeler. Det er blant annet ikke krav om tidligere botid i Norge, og kun krav til 30% nedsatt arbeidskapasitet for rett til arbeidsavklaringspenger og uføretrygd. En yrkesskadet vil også ha krav på ménerstatning ved varig og betydelig skade.

Les mer om særfordelene ved yrkesskade her.

Se definisjonen på en yrkesskade her, og les mer om yrkesskadeerstatning i vår artikkel her.

Økonomisk tap innebærer det tapet som en skadevoldende handling påfører den skadelidte.

Det må derfor være et konkret og målbart tap i penger som følge av skaden. Tapet kan innebære direkte tap, som fysiske utgifter eller kostnader som oppstår umiddelbart etter hendelsen, for eksempel reparasjonskostnader, medisinske utgifter eller tapte inntekter.

Videre kan det inkludere indirekte tap, som fremtidige økonomiske tap av den skadevoldende handlingen, for eksempel tap av fremtidig inntekt på grunn av redusert arbeidsevne. Andre økonomiske byrder som følge av hendelsen, som ekstra utgifter til regnes også som økonomisk tap.

Hovedmålet med å fastsette økonomisk tap i erstatningsretten er å gjenopprette skadelidtes økonomiske situasjon slik den var før den skadevoldende hendelsen inntraff.

Les mer om økonomisk tap og erstatning etter en personskade her.