Erstatningskrav i kontraktsforhold

Ja, dersom leverandørens kontraktsbrudd har påført virksomheten et økonomisk tap, kan det være grunnlag for erstatning. Det må vurderes hva som var avtalt, hva leverandøren har gjort feil, og hvilke økonomiske konsekvenser dette faktisk har fått.

Erstatningskravet kan blant annet omfatte ekstra kostnader, dekningskjøp, tapt fortjeneste, forsinket drift eller krav som virksomheten selv har fått fra kunder.

‍

Ved mangelfull levering kan virksomheten etter omstendighetene kreve retting, ny levering, prisavslag, holde tilbake betaling, heve avtalen eller kreve erstatning.

Hvilke krav som kan fremmes, avhenger av kontrakten, hva mangelen består i, hvor alvorlig den er, og hvilket økonomisk tap virksomheten er påført.

‍

Ja. Tapt fortjeneste kan kreves erstattet dersom tapet skyldes kontraktsbruddet og kan dokumenteres med tilstrekkelig sannsynlighet.

Dokumentasjonen kan eksempelvis være tidligere omsetning, inngåtte kundeavtaler, ordrebøker, kalkyler, budsjetter eller annen informasjon som viser hvilke inntekter virksomheten sannsynligvis ville hatt dersom avtalen var blitt oppfylt.

‍

Det kan være mulig. Dersom virksomheten må foreta et dekningskjøp fordi den opprinnelige leverandøren ikke leverer som avtalt, kan prisforskjellen og enkelte andre merkostnader inngå i et erstatningskrav.

Det må blant annet vurderes om dekningskjøpet var nødvendig, om kostnadene var rimelige, og om virksomheten har gjort det som med rimelighet kunne forventes for å begrense tapet.

‍

Ofte kan virksomheten holde tilbake betaling dersom den har et reelt krav som følge av mangler eller annet mislighold. Hvor mye som kan holdes tilbake, må vurderes konkret.

Et for stort eller uberettiget tilbakehold kan føre til at virksomheten selv kommer i mislighold. Det er derfor viktig å avklare grunnlaget og størrelsen på tilbakeholdet før betaling stanses.

‍

Virksomheten bør sikre kontrakten, korrespondansen og øvrig dokumentasjon, og unngå å erkjenne ansvar før kravet er vurdert.

Det bør avklares nøyaktig hva kunden mener virksomheten har gjort feil, hvordan kravet er beregnet, og hvilken dokumentasjon kunden har for tapet. Det bør også undersøkes om saken skal meldes til virksomhetens forsikringsselskap.

‍

Utgangspunktet er at virksomheten kan kreve erstattet det økonomiske tapet som kontraktsbruddet har forårsaket, innenfor de begrensningene som følger av avtalen og gjeldende rett.

Det finnes derfor ikke en fast sats. Kravets størrelse avhenger blant annet av faktiske merkostnader, tapte inntekter, sparte kostnader, tapsbegrensning og eventuelle ansvarsbegrensninger i kontrakten.

‍

Dokumentasjonen bør vise både hva leverandøren har gjort feil og hvordan feilen har ført til det økonomiske tapet som kreves erstattet.

Kontrakten, tilbud, bestillinger, e-poster, reklamasjoner, fakturaer, regnskapsmateriale, kundeavtaler, timelister, kalkyler og dokumentasjon på alternative innkjøp kan være sentrale bevis. Jo større kravet er, desto viktigere er det at beregningen kan etterprøves.

‍

Det kan være mulig. Dersom en leverandørs kontraktsbrudd fører til at virksomheten blir ansvarlig overfor egne kunder, kan dette tapet etter omstendighetene kreves videreført mot leverandøren.

Det må vurderes om kundekravet faktisk skyldes leverandørens mislighold, om tapet var en påregnelig konsekvens av kontraktsbruddet, og om kontrakten begrenser ansvar for slike indirekte eller tredjepartsrelaterte tap.

‍

Det finnes ikke én frist som gjelder for alle kontraktsforhold. Fristene kan følge av kontrakten, lovgivningen og foreldelsesreglene.

Det er viktig å skille mellom reklamasjonsfrister og foreldelse. Et krav kan gå tapt dersom virksomheten venter for lenge, selv om det i utgangspunktet var godt begrunnet. Fristspørsmålet bør derfor avklares tidlig.

‍

Ja. Mange kommersielle avtaler inneholder bestemmelser som begrenser hvilket ansvar partene har. Det kan for eksempel være et maksimalt erstatningsbeløp, unntak for indirekte tap eller særregler om dagmulkt og andre avtalte misligholdsbeføyelser.

Hvor langt en slik ansvarsbegrensning rekker, må vurderes ut fra den konkrete kontrakten og omstendighetene rundt kontraktsbruddet.

‍

I enkelte tilfeller kan virksomheten ha krav på både prisavslag og erstatning, men kravene dekker forskjellige forhold.

Prisavslag skal normalt korrigere forholdet mellom det virksomheten betalte og verdien av den mangelfulle leveransen. Erstatning gjelder økonomisk tap som mangelen i tillegg har forårsaket. Det må unngås at det samme tapet kreves dekket to ganger.

‍

Advokat bør kobles inn tidlig dersom tapet er betydelig, kontrakten er uklar, motparten avviser ansvar, virksomheten vurderer å heve avtalen eller holde tilbake et større beløp, eller det er risiko for at frister løper ut.

Det samme gjelder dersom virksomheten har mottatt et større erstatningskrav. En tidlig vurdering kan avklare hvilke krav eller innsigelser som bør fremmes, hvilken dokumentasjon som må sikres, og hvordan saken bør håndteres videre.

‍