Ved skader som er vanskelige å konstatere, er det utviklet juridisk-medisinske beviskriterier for å avgjøre om det foreligger faktisk årsakssammenheng. Disse kriteriene er:

1. Skadeevne
2. Akuttsymptomer,
3. Brosymptomer
4. Forenelighet.

Jeg har skrevet om alle de fire vilkårene på sidene våre, her skal jeg nå skrive om skadeevne-kriteriet.

advokat Anne Grethe Kjelland

Ved skader som kan observeres, som at den som er skadet er påført et brudd eller har mistet en arm, er det ikke noe problem å si at det skyldes ulykken. Annerledes er det når skaden ikke er synlig. Hvordan skal man da gå frem for å bevise at man har fått en skade?

Ulykkens hastighetsendring

Det første som må gjøres, er å avgjøre hva som faktisk har skjedd. I den konkrete bevisvurderingen må det klarlegges hvilken hastighetsendring skadelidte ble utsatt for (hastighetsendring delt på kollisjonstid = akselerasjon). Ingeniører kan rekonstruere hendelsesforløpet, som ledd i å belyse hastighetsendringer og akselerasjonskrefter.

Datasimulerte rekonstruksjoner gjøres på bakgrunn av politidokumenter, skademeldinger, takstrapporter og vitneutsagn. Slike rekonstruksjoner kaster først og fremst lys over hastighetsendringene som kjøretøyene (bilene) har vært utsatt for, ikke personene som sitter i dem.

I en personskadesak er kreftene personen har blitt utsatt for avgjørende for om det foreligger skadeevne. Studier viser at det ofte er en sammenheng mellom kreftene på kjøretøyet og fører/passasjer. I skadeevnevurderingen må det likevel justeres for individualskadeevnen. Det vil si konkrete forhold som gjør at faktorer utenfor hastighetsendingen spiller inn.

Andre forhold enn hastigheten

Piskesnertbevegelsen som skjer ved whiplash, kan gjøre at kreftene på personen (nakken) er større enn kreftene på kjøretøyet. Forhold ved bilen kan ha betydning, blant annet bilsetets egenskaper og om nakkestøtten var riktig innstilt. Forhold ved skadelidte kan også påvirke skadeeevnen, som hodets stilling i kollisjonsøyeblikket, om skadelidte var forberedt på støtet og om skadelidte var særlig sårbar på grunn av tidligere svekkelser i nakkevirvelsøylen

Ut fra alle disse faktorene er det ikke overraskende at domstolene er tilbakeholdne med å angi en bestemt nedre grense for skadeevne. I en prinsippdom fra Høyesterett (Rt. 1998 s. 1565) uttales; «Etter min erfaring skal man være meget forsiktig med å sette opp kategoriske grenser for hvilke hastighetsgrenser det er som er minimum for at helsebesvær oppstår.»

Bio-psyko-sosiale forhold

En oppfølging kommer i en høyesterettsdom fra 2010 (Rt. 2010, s.1547), hvor medisinsk sakkyndig professor dr. med. Lars Jacob Stovner trekker fram at medisinsk forskning ikke har klart å finne noen sammenheng mellom kraften i kollisjonsøyeblikket og utviklingen av nakkeslengplager i tilfelle hvor det ikke kan påvises fysisk skade. Så langt ser det ut som han er enig med de tidligere uttalelsene fra 1998.

Men så kommer det et tillegg hvor han stiller seg tvilende til om plager hvor skaden ikke er påviselig i det hele tatt kan tilskrives ulykker. Professor Stovner viser blant annet til kjedekollisjonen som saken i 2010 handler om, der de som ble utsatt for størst krefter fikk minst skader. Han dreide deretter fokuset over til at selve troen på at man er blitt skadet, i seg selv kan føre til utvikling av smertelidelser, og viste til en bio-psyko-sosial forklaringsmodell; at et moderat traume med nakkeslengmekanisme hos mange vil gi akutte plager «enten på grunn av en ikke påvisbar liten bløtdelsskade, eller av rent psykologiske grunner (stress, angst, sinne), som er en vanlig årsak til akutte hode- og nakkesmerter. Dersom dette forekommer i et samfunn der almenhet, helsevesen, medier og rettsvesen er av den oppfatning at dette er en alvorlig skade som kan gi kronisk invaliditet, vil plagene kunne forsterkes gjennom ytterligere angst for kroniske plager og en negativ forventningsholdning hos pasienten …»

Kompliserte erstatningsprosesser

Dette er selvsagt noe som forsikringsselskapene trekker fram, og som gjør at vi som advokater for den som er skadet må trenge enda dypere inn i bevismaterialet i håp om å kunne hjelpe den skadde. Det er derfor viktig at du får hjelp av en advokat som er ekspert i det juridiske personskadefeltet.

erfaring med trafikkskadesaker. Vi er godt vant til å jobbe opp mot forsikringsselskapene til våre klienters beste, og oppnår gjennomgående gode resultater for våre klienter. Kontakt oss idag og hør hvordan vi kan hjelpe deg.