Invaliditetstabellen

null

‍

KONTAKT

Portrett av en mann i dress og slips med kort mørkt hår som smiler svakt.

Invaliditetstabellen

Tabellen angir skadefølger og medisinsk invaliditet i prosent (invaliditetsgrad)

Medisinsk invaliditet i prosent 1 Skade/sykdom som gjelder hodet/hjernen/hjernenerver 1.1 Ansikt, kjeve og svelg Punktene 1.1.1 - 1.1.4 skal ikke kombineres. Velg det som er mest dekkende ut fra situasjonen. 1.1.1 Tap av tunge - helt eller delvis a) Delvis, mindre enn 50 prosent 0-14 b) Delvis, mer enn 50 prosent 15-44 c) Totalt tap av tunge 45 1.1.2 Anartri (fullstendig tap av artikulasjonsevnen) 40 1.1.3 Vesentlig svekket tygge- og svelgefunksjon 25-49 1.1.4 Tap av tygge- og svelgefunksjon, sondeernæring nødvendig 50-70 Invaliditetsgraden avhenger av hvordan sondeernæringen må utføres. 1.1.5 Sterkt nedsatt gapefunksjon med påviste strukturelle forandringer i kjeveleddet 10-15 Øvre grense på 15 prosent skal bare brukes i tilfeller der den skadde bare kan ta inn føde i form av flytende kost eller farsekost. 1.1.6 Som punkt 1.1.5, men ledsaget av smerter 16-30 1.1.7 Kjeveleddsankylose, total 30-50 Invaliditetsgraden avhenger av operasjonsresultatet. 1.1.8 Tanntap 0-20 Invaliditetsgraden avhenger av tapets omfang, protesefunksjon og den skaddes alder. Tanntap hos barn med forstyrrelser i utvikling av kjeven graderes på samme måte. 1.1.9 Xerostomi (tørrhet i munnhulen) 10 1.1.10 Totalt tap av strupehodet, med fistel i luftrøret så kanyle stadig må bæres, og med afoni 50 1.1.11 Vansiret ansikt Ved fastsetting av invaliditeten tas det hensyn til graden av avvik fra normal hudfarge og pigmentering, konturdefekter, arr eller transplantater adherente til underlaget, om huden er ekstremt kuldeømfintlig og om det har lett for å danne seg sår. a) Lett vansiring i ansiktet, etter avsluttet plastikkirurgisk behandling 0-14 b) Moderat vansiring 15-24 c) Omfattende vansiring 25-34 d) Uttalt vansiring (i hele ansiktet) 35-50 1.1.12 Tap av øre a) Tap av ett ytre øre 15 b) Tap av begge ytre ører 25 1.1.13 Total skalpering 15-35 Invaliditetsgraden avhenger av tilstanden før skaden og resultatet av plastikkirurgisk behandling. 1.2 Øyet/synet Når flere skadefølger som beskrevet i punktene nedenfor foreligger samtidig, fastsettes det først en invaliditetsgrad etter synsstyrken. Det gis et skjønnsmessig tillegg for hver av de øvrige skadefølgene (defektene). Defekter i de sentrale og parasentrale delene av synsfeltet gir høyere invaliditetsgrad enn defekter i de perifere delene. Defekter i de nedre og ytre synsfeltene gir høyere grad enn tilsvarende defekter i de øvre og indre synsfeltene. Ensidig defekt som dekkes av det andre øyets synsfelt gir lav grad. 1.2.1 Invaliditet i prosent (invaliditetsgrad) ved begrenset synsstyrke

Syns- 6/6 6/12 6/18 6/24 6/36 6/60 2/60 0 tap (1.0) (0.5) (0.33) (0.25) (0.17) (0.10) (0.03) 6/6 0 0 5 8 10 12 16 20 (1.0) 6/12 0 0 5 10 12 15 18 22 (0.5) 6/18 5 5 20 25 30 35 40 45 (0.33) 6/24 8 10 25 40 45 50 55 60 (0.25) 6/36 10 12 30 45 55 60 65 70 (0.17) 6/60 12 15 35 50 60 75 80 85 (0.10) 2/60 16 18 40 55 65 80 95 100 (0.03) 0 20 22 45 60 70 85 100 100

1.2.2 Totalt synstap 100 1.2.3 Synstap på ett øye a) Uten tap av øyeeplet, det andre øyet er normalt 20 b) Med tap av øyeeplet, det andre øyet er normalt 25 1.2.4 Total homonym hemianopsi - høyresidig 45 1.2.5 Total homonym hemianopsi - venstresidig 40 1.2.6 Partiell homonym hemianopsi 20-30 1.2.7 Ensidig større defekt nedad eller temporalt 5-10 1.2.8 Bitemporal hemianopsi 25-34 1.2.9 Diplopi a) Dobbeltbilder som bare opptrer i deler av blikkfeltet eller kun i øyets ytterstilling 0-10 b) Fullstendig opphevet samsyn uten vesentlig forstyrrende dobbeltbilder 15 c) Permanent diplopi som er så forstyrrende at øyet må okkluderes permanent 20 1.2.10 Ptose 15 1.2.11 Tåreflod 0-10 1.2.12 Afaki a) Ensidig afaki uten IOL (intraoculaer linse) 15 b) Dobbeltsidig uten IOL 20 c) Ensidig med IOL hos personer 35 år eller yngre 10 d) Dobbelsidig med IOL hos personer 35 år eller yngre 15 e) Ensidig og/eller dobbeltsidig afaki med IOL hos personer eldre enn 35 7 f) Afaki på eneste seende øye 35 1.2.13 Kjemiske skader på hornhinnen (cornea) med kosmetisk effekt 0-14 Synstapet (punkt 1.2.1) kommer i tillegg. Dette punktet (1.2.13) må ikke brukes sammen med punkt 1.1.11 om vansiret ansikt. 1.2.14 Ensidig sphincterlammelse 5-10 1.2.15 Akkomodasjonslammelse Full skadegradering for akkomodasjonslammelse er bare aktuelt for personer under 35 år. a) Ensidig 10 b) Dobbeltsidig 15 1.3 Øret/hørselen 1.3.1 Nervus stato-acusticus a) Total eller subtotal døvhet, medfødt eller ervervet så tidlig at talen er uforståelig i samkvem med andre og ordforrådet er utilstrekkelig 100 b) Total døvhet, ervervet senere, med forståelig tale og godt ordforråd 65 c) Total døvhet på ett øre, det andre øret er normalt 15 1.3.2 Hørselstap etter taleaudiometri, vurdert etter utregnet binauralt hørselstap i dB med vel tilpasset høreapparat når det kan bedre hørselen a) mindre enn 35 dB 0 b) 35 - 39 dB 1-5 c) 40 dB 10 d) 45 dB 20 e) 50 dB 30 f) 55 dB 35 g) 60 dB 40 h) 65 dB 45 i) 70 dB 50 j) Inntil øret (ad aurem) 55 k) Totalt, binauralt 65 Ved sjenerende øresus, nedsatt toleranse og/eller distorsjon gis det et tillegg på maksimum 5 prosent invaliditet Samlet invaliditet etter dette punktet (1.3.2) skal likevel ikke overstige 65 prosent. 1.4 Andre hjernenervefunksjoner 1.4.1 Tap av lukte- og smakssans a) Luktesans 5 b) Smakssans 5 c) Både lukte- og smakssans 15 1.4.2 Skade av nervus trigeminus Smerte ved denne tilstanden vurderes i tillegg etter punkt 1.4.3. a) Totalt unilateralt sensibilitetsutfall 10 b) Totalt unilateralt grenutfall 5 1.4.3 Kroniske ansiktssmerter (jevnlig forekommende) a) Lette, viser seg i stress-situasjoner 5-14 b) Betydelige 15-44 c) Excessive, med stor smerteintensitet 45-70 1.4.4 Skade av nervus facialis a) Total paralyse - ensidig 15 b) Bilateral paralyse 30 c) Enkeltgrener Første enkeltgren 15 Andre eller tredje gren 8 1.4.5 Skade av nervus accessorius 8 1.4.6 Skade av nervus hypoglossus Ensidig paralyse 15 1.4.7 Skade av nervus laryngeus recurrens a) Ensidig tap 8 b) Dobbeltsidig paralyse 30 1.5 Svimmelhet og balanseforstyrrelser 1.5.1 Kronisk svimmelhet uten objektive funn 0-14 Dette punktet må ikke brukes sammen med punkt 1.9 (demens mv) og heller ikke sammen med punktene 2.1.1 - 2.1.3 om nakkeskader. 1.5.2 Svimmelhet og balanseforstyrrelser med sikre objektive funn 15-30 Gjelder bare indre øre og 8. hjernenerve. Svimmelhet og balanseforstyrrelser som følge av hode-/nakkeskader er innveid i punkt 1.9 (demens mv) og punktene 2.1.1 - 2.1.3 om nakkeskader. 1.6 Afasi Punkt 1.6 (afasi) og 1.8 (hemiparese) er alternativer til hverandre og skal vanligvis ikke brukes sammen. Velg det alternativet som gir best resultat for pasienten. Ved samtidig hemiparese kan det gis et tillegg på inntil 20 prosent invaliditet. Ved samtidig neglekt eller sentralt sensibilitetstap kan det gis et tillegg på inntil 10 prosent invaliditet. Punktene 1.6 og 1.8 gjelder skade av dominant hemisfære. For ikke-dominant hemisfære gis det samme prosentvise fratrekk som ved amputasjoner, punkt 3.1. Punktene 1.6.1 - 1.6.4 kan ikke brukes sammen med punkt 1.9 (demens mv). 1.6.1 Lette vanskeligheter med å forstå og//eller produsere språk og skrift 20-34 1.6.2 Moderate vanskeligheter med å forstå og/eller produsere språk og skrift 35-54 1.6.3 Afasi med forståelse av språksymboler, men pasienten kan ikke kommunisere i tale eller skrift (ekspressiv afasi og agrafi) 55-64 1.6.4 Afasi med manglende forståelse av språksymboler og skrift (både impressiv og ekspressiv afasi og agrafi), inadekvat språk 65-84 1.6.5 Global (total) afasi, ekspressiv og impressiv 85-100 1.7 Epilepsi Hyppighet må vurderes i forhold til anfallenes art og alvorlighetsgrad, og etter optimal medikasjon og terapi. Ved bivirkninger av medikamenter kan det gis et tillegg på inntil 20 prosent invaliditet. 1.7.1 Sjeldne og mindre anfall, med perfekt anfallskontroll 5-14 1.7.2 Sjeldne og mindre anfall 15-29 1.7.3 Hyppige (1-2 i mnd), alvorlige anfall med aura 30-49 1.7.4 Hyppige, alvorlige anfall uten aura 50-69 1.7.5 Hyppige, alvorlige anfall (tonisk-kloniske anfall eller komplekse partielle anfall) på tross av optimal terapi, med behov for regelmessig og daglig tilsyn eller pleie 70-90 1.8 Hemiparese Punktene 1.6 (afasi) og 1.8 (hemiparese) er alternativer til hverandre og skal vanligvis ikke brukes sammen. Velg det alternativet som gir best resultat for pasienten. Ved samtidig neglekt eller sentralt sensibilitetstap kan det gis et tillegg på inntil 10 prosent invaliditet. Ved samtidig afasi kan det gis et tillegg på inntil 20 prosent invaliditet. Punktene 1.6 og 1.8 gjelder skade av dominant hemisfære. For ikke-dominant hemisfære gis det samme prosentvise fratrekk som ved amputasjoner, se punkt 3.1. 1.8.1 Lett hemiparese/ataksi 20-29 1.8.2 Moderat hemiparese/ataksi 30-59 1.8.3 Uttalt hemiparese/ataksi 60-89 1.8.4 Hemiparalyse 100 1.9 Demens, kjemisk, metabolsk og traumatisk hjerneskade (encephalopathi) Punktene 1.9.1 - 1.9.7 markerer en progresjon i alvorlighet. De psykiske og autonome plagene som kan ledsage tilstanden er innveid i skaden (eks: økt trettbarhet, irritabilitet, svimmelhet, sviktende impulskontroll, mistenksomhet, smerte, svetting, vannlatingsproblemer og seksualforstyrrelser uten påvisbare objektive nevrologiske utfall). Disse punktene skal ikke brukes sammen med punkt 1.5 (kronisk svimmelhet). 1.9.1 Lette subjektive symptomer i form av bl.a. hukommelses- problemer, konsentrasjonsvansker, trettbarhet, emosjonell instabilitet, hodepine, postcommotiosyndrom 0-14 Ingen nevrologiske utfall og ingen funn ved nevropsykologisk undersøkelse som indikerer hjerneorganisk skade. Dette punktet (1.9.1) skal ikke brukes sammen med punkt 2.1 (nakkeskader). 1.9.2 Moderate symptomer, som punkt 1.9.1, med moderat redusert funksjon i dagliglivet 15-29 Ingen signifikante nevrologiske utfall, men funn ved nevropsykologisk undersøkelse som er signifikante for hjerneorganisk skade. Ev. lette signifikante nevrologiske utfall, men uten funn ved nevropsykologisk undersøkelse som er signifikante for hjerneorganisk skade. 1.9.3 Mer uttalte subjektive symptomer enn i punktene 1.9.1 og 1.9.2 30-44 Lette signifikante nevrologiske utfall og funn ved nevropsykologisk undersøkelse som er signifikante for hjerneorganisk skade. 1.9.4 Tydelig mental og kognitiv svikt og problemer med å kunne fungere i dagliglivet 45-59 Middels utfall ved nevrologisk undersøkelse og mer uttalte funn ved nevropsykologisk undersøkelse som er signifikante for hjerneorganisk skade. 1.9.5 Markert mental og kognitiv svikt og mesteparten av ressursene går med til daglige gjøremål 60-74 Uttalte nevrologiske og nevropsykologiske funn som er signifikante for hjerneorganisk skade. Behov for tilsyn og støtte i daglige gjøremål. 1.9.6 Betydelig demens med behov for regelmessig og daglig tilsyn samt pleie og/eller skjerming 75-84 1.9.7 Meget alvorlig demens med behov for konstant skjerming 85-100 1.10 Psykiske lidelser Dette punktet må ikke brukes sammen med de øvrige punktene i tabellen med mindre det foreligger selvstendig psykisk lidelse iht gjeldende diagnosekriterier/diagnoseverktøy. 1.10.1 Posttraumatiske stresslidelser (PTSD) Ved vurderingen tas det hensyn til i hvilken grad lidelsen gir seg utslag i form av reduksjon av daglige aktiviteter, sosialfunksjon og interaksjon, konsentrasjonsevne, nedsatt hukommelse, generelt svekket problemløsende evne, utholdenhet og tempo eller evne til å mestre nye situasjoner og krav. Tilstanden må være verifisert av psykiater/ spesialist i klinisk psykologi. a) Symptomer som intrusjon, unnvikelse, irritabilitet og atferdsavvik i dagliglivet, men uten vesentlig tap av personlig eller sosial utfoldelse 0-14 b) Som ovenfor, men mer uttalt og ledsaget av sviktende funksjon, slik at dagliglivet hemmes vesentlig 15-34 c) Sterkere plager som inkluderer vedvarende regresjon, psykogene smerter eller vegetative symptomer 35-54 1.10.2 Kroniske eller hyppig residiverende psykoser a) Mindre forstyrrelser av tenke-, føle-, orienterings- eller vurderingsevnen med små utslag for daglige gjøremål 0-14 Denne gruppen brukes også for pasienter som over tid har vist seg godt kompensert på medikasjon. b) Åpenbare forstyrrelser av tenke-, føle-, orienterings- eller vurderingsevnen uten store atferdsavvik 15-34 Denne gruppen brukes også for pasienter som trenger fast medikasjon. c) Alvorlige forstyrrelser av tenke-, føle-, orienterings- eller vurderingsevnen med så store atferdsavvik at det medfører ulemper for pasienten selv så vel som for omgivelsene 35-54 d) Alvorlige forstyrrelser av tenke-, føle-, orienterings- eller vurderingsevnen med så store atferdsavvik at det nødvendiggjør langvarig opphold i institusjon 55-84 e) Alvorlige forstyrrelser av tenke-, føle-, orienterings- eller vurderingsevnen med så store atferdsavvik at det nødvendiggjør varig opphold i institusjon med skjermingstiltak 85-100 2 Skade/sykdom som gjelder ryggsøylen (columna) Objektivt påvist skade av nervefunksjon i over- eller underekstremitetene i forbindelse med nakke- eller rygglidelsen vurderes i tillegg til angivelsene nedenfor, jf punktene 3.9.7 og 4.10.2. Merk at tilfeller med objektivt påvist skade av de lange baner i ryggmargen eller den forlengede marg må sammenlignes med punktene 2.5.1 og 2.5.2 (cervical tverrsnittslesjon). De kan således gi tilsvarende høy invaliditet. 2.1 Halsryggsøylen (Cervicalcolumna) medregnet nakkedistorsjonsskader Punktene 2.1.1 - 2.1.3 markerer progresjon i alvorlighet. De psykiske og autonome plagene som kan ledsage tilstanden er innveid i skaden (eks: smertebetinget konsentrasjons- og innprentingssvikt, økt trettbarhet, irritabilitet, svimmelhet, svetting, vannlatingsproblemer og seksualforstyrrelser uten påvisbare objektive nevrologiske utfall/funn). I den utstrekning det er sammenfallende symptomer som beskrives, må punktene 2.1.1 - 2.1.3 brukes som alternativer og ikke sammen med: - punkt 1.5.1 - punkt 1.9.1 2.1.1 Lett nedsatt funksjon og lette smerter i halsryggsøylen 0-9 Herunder lette følger av nakkedistorsjon. 2.1.2 Moderat nedsatt funksjon, med middels sterke smerter og nedsatt bevegelighet i halsryggsøylen 10-19 2.1.3 Betydelig nedsatt funksjon i halsryggsøylen med sterke smerter, vesentlig nedsatt bevegelighet og objektivt påvist skade-/sykdomsrelatert skjelettforandring 20-30 Herunder også alvorlige følger av nakkedistorsjonsskader uten påvisning av skade/sykdomsrelatert skjelettforandring, men hvor det foreligger svært sterke smerter. I legens vurdering bør det inngå ADL (aktiviteter i dagliglivet)-skala, smerteskala og ev. arbeidsfysiologisk utredning for å fastsette graden av funksjonsforstyrrelser på grunn av smerte. 2.1.4 Opphevet bevegelighet (ankylose) i hele halsryggsøylen i god stilling og uten smerter i ro 12 2.1.5 Opphevet bevegelighet (ankylose) i hele halsryggsøylen i dårlig stilling, men uten smerter i ro 20 2.2 Brystryggsøylen (Thoracalcolumna) Dersom hjerte- eller lungefunksjonen er nedsatt, vurderes dette i tillegg etter punkt 6. 2.2.1 Lett eller moderat nedsatt funksjon og lette til middels sterke smerter i brystryggsøylen 0-14 2.2.2 Betydelig nedsatt funksjon i brystryggsøylen med sterke smerter, vesentlig nedsatt bevegelighet og objektivt påvist skade-/sykdomsrelatert skjelettforandring 15-20 2.2.3 Opphevet bevegelighet (ankylose) i brystryggsøylen med dårlig stilling, men uten reduksjon av hjerte- eller lungefunksjon, og uten smerter i ro 10 2.3 Korsryggen (Lumbalcolumna) 2.3.1 Lett nedsatt funksjon og lette smerter i korsryggen 0-9 2.3.2 Moderat nedsatt funksjon i korsryggen med middels sterke smerter og nedsatt bevegelighet 10-19 2.3.3 Betydelig nedsatt funksjon i korsryggen med sterke smerter, vesentlig nedsatt bevegelighet og objektivt påvist skade-/sykdomsrelatert skjelettforandring 20-30 2.3.4 Opphevet bevegelighet (ankylose) i hele korsryggen med dårlig stilling og funksjon, men uten smerter i ro 20 2.4 Hele ryggsøylen (Columna totalis) Dette punktet skal ikke anvendes sammen med punktene 2.1, 2.2 eller 2.3. 2.4.1 Betydelig nedsatt funksjon i hele columna med sterke smerter og nedsatt bevegelighet etter brudd og andre alvorlige skader 30-40 2.4.2 Ankylose (opphevet bevegelighet) i hele columna med dårlig stilling 30 2.4.3 Ankylose (opphevet bevegelighet) i hele columna med dårlig stilling (som ved fullt utviklet Bekterev eller svær scoliose) 65 2.5 Skade/sykdom i ryggmargen Tabellen gjelder total tverrsnittslesjon. Ved partielle tverrsnittslesjoner gis det en tilsvarende redusert invaliditet (tilsvarende restfunksjonen). 2.5.1 Høy cervical tverrsnittslesjon (C4 og høyere) med totalt tap av all nevrologisk funksjon nedenfor tverrsnittsnivået (tetraplegi) over 100 Invaliditetsgrad over 100 prosent forutsettes brukt bare i tilfeller der den skadde er avhengig av respirator. 2.5.2 Nedre cervical tverrsnittslesjon (C5-TH1) med totalt tap av nevrologisk funksjon nedenfor tverrsnittsnivået (tetra- eller paraplegi) 90 2.5.3 Thoracal og lumbal tverrsnittslesjon med tap av nevrologisk funksjon nedenfor tverrsnittsnivået 70-90 2.5.4 Totalt tap av endetarmskontroll alene (etter optimal behandling) som følge av nevrologisk skade eller sykdom 25-34 2.5.5 Totalt tap av kontroll av urinblæren alene som følge av nevrologisk skade eller sykdom 40 2.5.6 Totalt tap av kontroll av både urinblære og tarm som følge av nevrologisk skade eller sykdom 60 2.5.7 Totalt tap av kontroll av både urinblære og tarm samt totalt tap av seksualfunksjon som følge av nevrologisk skade eller sykdom 70 2.5.8 Totalt tap av seksualfunksjon som følge av organisk nevrologisk skade eller sykdom 35 Dette punktet kan ikke brukes sammen med punkt 1.9. Punktene 2.5.5, 2.5.6 og 2.5.7 ovenfor gjelder totalt tap av beskrevet funksjon. Det skal gjøres et fradrag på 10-15 prosent invaliditet ved etablert refleksstyring. Disse punktene skal brukes som alternativ til punkt 7.5 om urininkontinens av annen årsak enn nevrologisk skade/sykdom. 3 Skade/sykdom som gjelder overekstremitetene Ubehag, smerte, kraftnedsettelse og symptomer fra det autonome nervesystemet som funksjonsbortfallet vanligvis medfører er tatt i betraktning i invaliditetsgradene nedenfor. Ved tilleggskomplikasjoner i form av betydelig, ekstraordinær smerte, trofiske forstyrrelser, arrforandringer og/eller sensibilitetstap, kan verdiene ut fra en funksjonell vurdering av tilstanden justeres opp med inntil en firedel (1/4), likevel ikke med mer enn 10 prosentpoeng. 3.1 Unilateral amputasjon Tallene nedenfor gjelder beste arm/hånd. Ved skade på motsatt arm/hånd benyttes følgende reduksjonsskala:

Invaliditet for beste arm/hånd: Fradrag for motsatt arm/hånd: Under 11 prosent ingen reduksjon 11 - 20 prosent 1 prosentpoeng 21 - 30 prosent 2 prosentpoeng 31 - 40 prosent 3 prosentpoeng 41 - 50 prosent 4 prosentpoeng 51 - 60 prosent 5 prosentpoeng over 60 prosent 6 prosentpoeng

3.1.1 Amputasjon av eller på en finger

Tommel

1) Halve ytre falang (med tap av negl) 8

2) Ytre falang 12

2a) Halve grunnfalang og ytre falang 15

3) Begge falanger 20

4) Begge falanger og metacarp 25

Pekefinger

5) Halve ytre falang (med tap av negl) 3

6) Ytre falang 3

7) Ytre to falanger 8

8) Hele fingeren med eller uten metacarp 10

Langfinger

9) Ytre falang 2

10) Ytre to falanger 6

11) Hele fingeren med eller uten metacarp 10

Ringfinger

12) Ytre falang 2

13) Ytre to falanger 4

14) Hele fingeren med eller uten metacarp 7

Lillefinger

15) Ytre falang 2

16) Ytre to falanger 4

17) Hele fingeren med eller uten metacarp 7

3.1.2 Flerfingeramputasjoner

Invaliditet ved kombinasjoner av flerfinger-

amputasjoner er fastsatt i del III.

3.1.3 Metacarpal hånd med gjenværende tommel 35

3.1.4 Proksimal metacarpal hånd 40

3.1.5 Håndledd 45

3.1.6 Distal underarm med god pro- og supinasjon 45

3.1.7 Proksimal underarm med god albuebevegelighet 50

3.1.8 Eksartikulasjon i albue, eller underarms-

amputasjon uten albuebevegelighet 55

3.1.9 Overarmsamputasjon med bibehold av halve humerus 55

3.1.10 Eksartikulasjon i skulder, eller overarms-

amputasjon med dårlig protesefunksjon (tap

av over halve humerus) 60

3.2 Bilaterale amputasjoner

Ved bilaterale amputasjoner på hendene/fingrene

anvendes ren addisjon - ikke kumulativ. Det skal

da ikke gjøres fradrag for skade på ikke beste hånd.

3.2.1 Amputasjon begge håndledd 75

3.2.2 Eksartikulasjon begge skulderledd 85

3.3 Fingerskader

Dersom noen fingre er amputerte eller ubrukelige,

øker invaliditeten ved nerveskade på de øvrige

med inntil 6 prosentpoeng.

Det gis tillegg for sensibilitetstap som

beskrevet i punkt 3.8.

3.3.1 Tommelen

a) CMC ankylose/artrodese i god stilling 8

b) CMC ankylose/artrodese i dårlig stilling

(ad + flex) 20

c) MCP ankylose/artrodese i god stilling

(0-15 grader) 1

d) MCP ankylose/artrodese i dårlig stilling 5

e) CMC og MCP ankylose i god stilling 10

f) IP ankylose/artrodese i god stilling (0-20 grader) 4

g) IP ankylose/artrodese i dårlig stilling 8

h) MCP og IP ankylose/artrodese i god stilling 10

i) Instabilitet i MCP ledd 3

3.3.2 2. - 5. finger

a) Ankylose i DIP ledd i god stilling 1

b) Ankylose i PIP ledd i god stilling 2

c) Ankylose i MCP ledd i 2. - 4. finger i god stilling 5

d) Ankylose i MCP ledd i 5. finger i god stilling 3

3.3.3 Pekefinger - ankylose i to ledd 7

3.3.4 Langfinger - ankylose i to ledd 7

3.3.5 Pekefinger - ankylose i tre ledd 10

3.3.6 Langfinger - ankylose i tre ledd 10

3.3.7 Ringfinger - ankylose i to ledd 5

3.3.8 Ringfinger - ankylose i tre ledd 5

3.3.9 Lillefinger - ankylose i to ledd 3

3.3.10 Lillefinger - ankylose i tre ledd 3

3.4 Skade på håndledd

3.4.1 Bevegelsesutslag redusert til 60 grader

inklusive optimal stilling 3

3.4.2 Ankylose/artrodese med maksimal volarfleksjon 30

3.4.3 Ankylose/artrodese i 0-20 grader ekstensjon

og normal underarmsrotasjon 15

3.4.4 Skade på radioulnarledd 5

3.5 Skade på albueledd

3.5.1 Underarmsrotasjon fiksert i maksimal pronasjon 25

3.5.2 Underarmsrotasjon fiksert i maksimal supinasjon 30

3.5.3 Underarmsrotasjon fiksert i høykant-stilling

(10-20 grader pronasjon) 15

3.5.4 Ankylose/artrodese i god stilling 15

3.5.5 Ankylose/artrodese i dårlig stilling 20

3.5.6 Ankylose/artrodese i strak stilling 30

3.6 Skade på skulderledd

3.6.1 Luksasjon/resttilstand i acromioclavicularleddet 5

3.6.2 Instabilitet/residiverende luksasjoner

(etter operasjon) 5-12

3.6.3 Ankylose/artrodese uten aktiv scapulo-

thoracal bevegelse 30

3.6.4 Ankylose/artrodese med aktiv scapulo-

thoracal bevegelse 12

3.7 Følgetilstander ved glandeltoalette

(Sml også punkt 8.2 om tap av mamma)

a) Funksjonstap i armen 5-14

b) Som a), men med utvikling av klar elefantiasis 15-24

3.8 Nerveskader på fingre

Dersom noen fingre er amputerte eller ubrukelige,

øker invaliditeten ved nerveskade på de øvrige

med inntil 6 prosentpoeng.

På amputasjonsstumper gir sensibilitetsbortfall

på toppen ikke noen invaliditet i tillegg til

amputasjonen. Invaliditetene nedenfor inkluderer

økt kuldefølsomhet.

Medisinsk invaliditet i prosent uten/med

beskyttelsessensibilitet:

Uten Med

a) Tommel

begge sider 12 8

radialt 5 2

ulnart 8 3

b) Pekefinger

begge sider 6 4

radialt 5 3

ulnart 1 0

c) Langfinger

begge sider 3 2

radialt 2 0

ulnart 1 0

d) Ringfinger

begge sider 2 2

radialt 0 0

ulnart 1 0

e) Lillefinger

begge sider 3 2

radialt 1 0

ulnart 2 1

3.9 Nervefunksjonstap i armen

Det som står i innledningen til punkt 3.1 om

fradrag for ikke beste arm, gjelder tilsvarende her.

3.9.1 Skade på nervus thoracicus longus - total lammelse 8

3.9.2 Skade på nervus axillaris - total lammelse 8

3.9.3 Skade på nervus radialis

a) Sensibilitetsutfall alene 2

b) Utfall med bibeholdt håndleddsekstensjon 14

c) Utfall med bibeholdt tricepsfunksjon 20

d) Total lammelse 20

3.9.4 Skade på nervus ulnaris

a) Sensorisk utfall alene 3

b) Motorisk utfall alene 12

c) Motorisk utfall i hånden med

beskyttelsessensibilitet 15

d) Motorisk og sensorisk utfall i hånden alene 18

e) Total lammelse (høy skade) med motorisk

og sensorisk utfall 25

3.9.5 Skade på nervus medianus

a) Lav skade, bare utfall av opposisjon 5

b) Lav skade med opposisjon og med

beskyttelsessensibilitet 15

c) Lav skade med opposisjon og uten

beskyttelsessensibilitet 17

d) Lav skade uten opposisjon, men med

beskyttelsessensibilitet 17

e) Lav skade uten opposisjon og uten

beskyttelsessensibilitet 23

f) Høy skade med beskyttelsessensibilitet 25

g) Total lammelse (høy skade) uten

beskyttelsessensibilitet 30

3.9.6 Skade på flere nerver samtidig

a) Lav medianus og ulnaris med

beskyttelsessensibilitet 30

b) Lav medianus og ulnaris uten

beskyttelsessensibilitet 32

c) Høy medianus og ulnaris med

beskyttelsessensibilitet 40

d) Høy medianus og ulnaris uten

beskyttelsessensibilitet 45

e) Medianus, ulnaris, radialis og musculo cutaneus 55

f) Total brachial-plexusskade med ubrukelig arm 60

3.9.7 Skade på nerverot eller plexus

Skaden vurderes innenfor aktuelle intervall etter

vedkommende nerverot eller plexusgrens

kliniske betydning, graden av sensibilitets-

og motoriske utfall samt graden av smerter.

a) Sensoriske symptomer (inkludert smerte)

og/eller lette motoriske utfall uten særlig

funksjonell betydning 3-14

b) Sensoriske symptomer og moderate motoriske

utfall, men med klar funksjonell betydning

i hånd eller arm 15-24

c) Sensoriske symptomer og moderate motoriske

utfall, men med klar funksjonell betydning

i hånd og arm 25-34

d) Skade på flere plexusgrener/røtter med

sensoriske symptomer, markerte motoriske

utfall i arm og moderate motoriske utfall

i hånd, eller moderate motoriske utfall

i arm og markerte motoriske utfall i hånd 35-44

e) Skade på flere plexusnerver/røtter, med

sensoriske symptomer og markerte motoriske

utfall i arm og hånd 45-59

f) Total skade på plexus brachialis

med ubrukelig arm 60

3.10 Causalgier

Dette punktet skal brukes som alternativ til de

øvrige punktene i kapitlet der de diagnostiske

kriteriene for klassisk betydelig causalgia

major foreligger.

Trofiske forstyrrelser og stadig vedvarende

smerter med stor intensitet og av slikt omfang

at de har sterk betydning for dagliglivets funksjoner 50-70

Øvre grense er forbeholdt tilstander som nødvendiggjør

hjelp til påkledning og personlig hygiene.

4. Skade/sykdom som gjelder underekstremitetene

Ubehag, smerte, kraftnedsettelse og symptomer fra

det autonome nervesystemet som funksjonsbortfallet

vanligvis medfører er tatt i betraktning i

invaliditetsgradene nedenfor. Ved tilleggs-

komplikasjoner i form av betydelig, ekstraordinær

smerte, trofiskeforstyrrelser, arrforandringer

og/eller sensibilitetstap, kan verdiene ut fra en

funksjonell vurdering av tilstanden justeres opp

med inntil en firedel (1/4), likevel ikke med

mer enn 10 prosentpoeng.

4.1 Amputasjon av tå/tær

4.1.1 Stortåamputasjon 8

4.1.2 Tap av stortåens endefalang 4

4.1.3 Tap av andre tå 2

4.1.4 Tap av tredje tå 1

4.1.5 Tap av fjerde tå 1

4.1.6 Tap av lilletå 0

4.1.7 Tap av samtlige tær 12

4.2 Amputasjon fot

4.2.1 Fotamputasjon i nivå med ankelleddet 20

4.2.2 Fotrotamputasjon (mellom fotroten og mellomfoten) 15

4.2.3 Metarsal amputasjon 10

4.2.4 Tap av stortåstråle 8

4.3 Amputasjon kne/legg

4.3.1 Eksartikulasjon i kne 35

4.3.2 Leggamputasjon

a) God protesefunksjon 15-24

b) Dårlig protesefunksjon 25-34

4.4 Amputasjon av lår/hofte

4.4.1 Hemipelvektomi (halve bekkenet) 45

4.4.2 Hofteleddseksartikulasjon 45

4.4.3 Femur, under 3'' fra tuber 40

4.4.4 Femuramputasjon

a) God protesefunksjon 35-44

b) Dårlig protesefunksjon 45-54

4.5 Bilaterale amputasjoner

4.5.1 Eksartikulasjon begge hofteledd 80

4.5.2 Amputasjon begge legger - god protesefunksjon 40

4.6 Skade på ankelledd

4.6.1 Ankelleddsartrodese/ankylose 10

4.6.2 Trippel/subtalar artrodese/ankylose 5

4.6.3 Pantalar artrodese 15

4.6.4 Artrose som utvikles som skadefølge eller

pga dårlig protese 5-10

4.7 Skade på kneledd

4.7.1 Kneleddsartrodese/ankylose 20

4.7.2 Kneleddsartrose som utvikles som skadefølge

eller pga dårlig protese 5-10

4.7.3 Kneleddsprotese

a) Velfungerende, bare med minimale besvær 15

b) Med en del funksjonsinnskrenkninger i

form av noe smerter, lett instabilitet og

redusert styrke og bevegelighet 25

c) Med betydelig funksjonsinnskrenkning i

form av sterke smerter instabilitet

og nedsatt styrke og bevegelighet 35

4.7.4 Tap av fremre korsbånd 5

4.7.5 Generell, ortosekrevende og symptomgivende

instabilitet 15

4.7.6 Tap av patella 7

4.8 Skade på hofteledd

4.8.1 Hofteleddsartrodese/ankylose 25

4.8.2 Hofteprotese

a) Velfungerende, med minimale besvær 15

b) Med en del funksjonsinnskrenkninger og

lette smerter, lett instabilitet og

redusert styrke og bevegelighet 25

c) Med betydelig funksjonsinnskrenkning og

middels til sterke smerter instabilitet

og nedsatt styrke og bevegelighet 35

4.8.3 Leddreseksjon (Girdlstone) 45

4.9 Andre skader i underekstremitetene

4.9.1 Hallux rigidus (stiv stortå) 3

4.9.2 Ortosekrevende benforkortning

a) Forkortning under 2 cm 0

b) Forkortning 2-5 cm 3

c) Forkortning over 5 cm 10

4.9.3 Vinkelfeil og rotasjonsfeil etter

brudd i ekstremiteten

a) Med funksjonell betydning 10

b) Med avgjørende funksjonell betydning 20

4.10 Nervefunksjonstap i bena

4.10.1 Skade på enkeltnerver

a) Skade på nervus obturator - total lammelse 6

b) Skade på nervus peroneus - total lammelse 10

c) Skade på nervus femoralis - total lammelse 15

d) Skade på nervus ischiadicus - total lammelse 25

4.10.2 Skade på nerverot eller plexus

Skaden vurderes innenfor aktuelle intervall

etter vedkommende nerverot eller plexusgrens

kliniske betydning, graden av sensibilitets-

og motoriske utfall samt graden av smerter.

a) Sensoriske symptomer (inkludert smerte)

og/eller lette motoriske utfall i ben

og/eller fot uten særlig funksjonell betydning 3-14

b) Sensoriske symptomer, moderate til

markerte motoriske utfall i fot med klar

funksjonell betydning og moderate motoriske

utfall i ben 15-24

c) Sensoriske symptomer, markerte motoriske

utfall i ben med klar funksjonell betydning

og moderate motoriske utfall i fot 25-34

d) Skade på flere røtter eller plexusgrener

med sensoriske symptomer og markerte

motoriske utfall i ben/fot 35-49

e) Total skade på plexus lumbosacralis

med ubrukelig ben 50

4.11 Causalgier

Dette punktet skal brukes som alternativ til de

øvrige punktene i kapitlet der de diagnostiske

kriteriene for klassisk betydelig causalgia

major foreligger.

Trofiske forstyrrelser og stadig vedvarende smerter

med stor intensitet og av slikt omfang at de

har sterk betydning for dagliglivets funksjoner 50-70

Øvre grense er forbeholdt tilstander som nødvendiggjør

hjelp til påkledning og personlig hygiene.

5 Skade/sykdom som gjelder huden

5.1 Hudskader og hudsykdommer

Invaliditeten graderes etter funksjonstap -

ikke etter diagnose.

5.1.1 Hudskade som leges uten men av betydning 0-14

Ingen begrensning i livsutfoldelse utover

eksklusjon fra visse arbeidsplasser, f.eks. ved

allergi for sjeldent brukte kjemikalier.

5.1.2 Tilbakevendende hudskade 15-24

Lar seg ikke helbrede for godt, men påvirkes

av behandling. Påvirker periodevis dagliglivets

aktiviteter.

5.1.3 Kronisk hudskade med kontinuerlig påvirkning

av dagliglivets aktiviteter 25-34

5.1.4 Kronisk hudskade som rammer utbredte

deler av kroppen 35-54

Lidelsen gir kontinuerlig påvirkning av

dagliglivets aktiviteter. Med utbredte deler

av kroppen menes mer enn 30 prosent av

kroppsoverflaten.

5.1.5 Arr

Gjelder arr utenom ansiktet. Om vansiret ansikt

se punkt 1.1.11.

Ved arr som affiserer leddfunksjonen eller gir

smerte ved bruk av leddet, skal leddskaden

komme i tillegg.

a) Vanlige arr på kropp eller ekstremiteter

med alminnelig gode resultater etter

ev. hudtransplantasjoner 0

b) Moderat utbredte arr med litt

skjemmende utseende 0-14

c) Omfattende og iøyenfallende arr samt

store transplantater med betydelige forandringer 15-24

d) Særdeles omfattende og deformerende arr på

kropp og/eller ekstremiteter; transplantater som

omfatter betydelige deler av kroppsoverflaten

og med betydelige avvik fra normal hud

i farge og konsistens 25-30

6 Skade/sykdom som gjelder hjerte og lunger

6.1 Nedsatt hjerte og/eller lungefunksjon

Inndelingen nedenfor bygger på NYHA-klassifiseringen

(New York Heart Association). Den baserer seg

også på objektivt registrerbare tegn og resultater

i form av objektive lungefysiologiske undersøkelser

som spirometri, og måling av gassdiffusjon og

hjerteundersøkelser som f.eks. arbeidsbelastningsprøve.

6.1.1 Det foreligger organisk sykdom, men uten

innskrenkning i fysisk aktivitet 0-14

Det vil si at ved turer i fjell og skog, eller

gange i lange trapper og bakker, vil begrensningen

ikke være større enn hos friske i samme alder. Ved

arbeidsbelastningsprøve vil prestasjonen være

normal, alder, kjønn og vekt tatt i betraktning

(100 +/- 20 prosent).

6.1.2 Det foreligger organisk sykdom som medfører

innskrenkning i fysisk aktivitet 15-39

Det oppstår unormal tretthet, palpitasjoner, dyspnoe

eller angina pectoris ved anstrengelser som f.eks.

middels tungt kroppsarbeid, hurtigere gange på flat

vei eller opp trapper og bakker i vanlig tempo. Ved

arbeidsbelastningsprøve vil pasienten klare mindre

enn forventet i forhold til alder, kjønn og vekt

(65 +/- 15 prosent).

6.1.3 Det foreligger organisk sykdom som medfører

betydelig innskrenkning i fysisk aktivitet,

men ingen besvær i ro 40-64

Det oppstår unormal tretthet, palpitasjoner, dyspnoe

eller angina pectoris ved vanlig lett kroppsarbeid

og gange på flat vei. Pasienten har problemer med

å gå i bakker og trapper. Ved arbeidsbelastningsprøve

vil pasienten i høyden klare 50 prosent av

det som er forventet.

6.1.4 Det foreligger organisk sykdom med besvær

i hvile eller ved de aller minste anstrengelser,

f.eks. ved tale og av- og påkledning 65-100

Pasienten er ute av stand til å utføre daglige

gjøremål, og kan ikke gå innendørs uten besvær.

6.2 Helt eller delvis fjernet lunge

6.2.1 Lungelapp 15-24

6.2.2 Større deler av lungen 25-34

6.2.3 Total plastikk eller pulmektomi,

den andre lungen er frisk 35

7 Skade/sykdom på bukorganer

7.1 Mage/tarm

7.1.1 Kronisk magesår som er kontrollert medikamentelt

uten operasjon

a) Godt kontrollert medikamentelt uten operasjon 0-14

b) Vanskelig å kontrollere medikamentelt,

eller inoperabelt 15-24

7.1.2 Plager etter reseksjon av magesekken 15-50

7.1.3 Utlagt tarm 15-34

7.2 Milt

7.2.1 Tap av milt - under 16 år 5

Gjelder for tilfeller uten komplikasjoner. Det kan

ellers gis tillegg for infeksjoner når de oppstår

som en kronisk følgetilstand.

7.3 Nyrer

7.3.1 Skade av nyrer

a) Skade av en eller begge nyrene med sykelig

utvikling (hypertoni, kronisk infeksjon, uremi) 10-50

Vurderes i forhold til komplikasjonene.

b) Tap av en nyre, den andre er frisk 15

c) Tap av en nyre, funksjonen av den andre

er nedsatt eller den andre er et transplantat 25-74

d) Tap av begge nyrene, m/dialyse 75-90

e) Ureterskade medførende urinveisavledning 25-35

Øvre grense (35 prosent) skal bare nyttes

i de mest kompliserte tilfellene.

Om pasienten bare har en nyre og ureter blir

skadd, skal vurderingen skje i forhold til

punktene a - d, avhengig av tilstanden.

7.3.2 Vellykket nyretransplantasjon 30-40

7.4 Kjønnsorganer

7.4.1 Urethra-skade

Se punkt 7.6 for skade som medfører behov for

kateterisering. Skade som gir komplikasjoner

som i punkt 7.5 (urininkontinens) gir samme

invaliditet som angitt der. Se også punkt

7.3.1 om skade av ureter/nyre.

a) Lette forsnevringer, lar seg behandle

med intern urethrotomi, selvblokking, etc 5-14

b) Alvorligere forsnevringer (krever

rekonstruktive inngrep) 15-30

Invaliditeten vurderes etter ev. kirurgi.

c) Som forrige, medførende urindeviasjon 15-35

Øvre grense (35 prosent) skal bare nyttes

i de mest kompliserte tilfellene.

Gjelder med sphincter-kontroll. Se punkt 7.5

for tilstander med tap av sphincter-kontroll.

7.4.2 Hel eller delvis amputasjon/fjerning

av ytre kjønnsorganer 20-50

Tilstanden vurderes i forhold til amputasjonens omfang,

gjenværende funksjon og den skaddes alder.

Tap av testes/ovarier vurderes etter punkt 7.4.3.

7.4.3

7.4.3. Tap av testes/ovarier

a) Tap av en testikkel/et ovarium, den andre normal 5%

b) Tap av en testikkel/et ovarium, funksjonen på den andre nedsatt 20-44%

Tilstanden vurderes i forhold til tapets omfang, funksjon av ev. gjenværende testikkel/ovarium, graden av hormonell endring samt den skaddes alder.

7.4.4 Samtidig skade/tap av testes/ovarier og

kjønnsdeler for øvrig 45-55

Øvre grense (55 prosent) skal bare nyttes i

de mest kompliserte tilfellene.

7.4.5 Annet

a) Nevrogene og/eller vaskulære skader/sykdommer

som medfører erektil dysfunksjon 10-30

Tilstanden vurderes i forhold til graden

av funksjonsnedsettelse og alder.

b) Fistel, vesicovaginale eller

urethrovaginale (kronisk) 30-50

c) Fistel, vesicointestinale, kronisk 30-40

d) Fistel, rectovaginale 25-50

7.5 Urininkontinens

Dette punktet må ikke brukes sammen med punktene

2.5.4, 2.5.5, 2.5.6 og 2.5.7. Urininkontinens av

ikke-nevrologisk årsak vurderes på samme måte

som i gruppene a, b og c under.

a) Lett 10

b) Moderat 15-20

c) Uttalt/komplett 40

7.6 Urinretensjon

a) Medførende bruk av intermittent kateterisering 10-30

b) Medførende bruk av permanent kateter 30

c) Medførende urindeviasjon 25-40

8 Andre skader og sykdommer

8.1 Polynevropathier

I legens vurdering bør det inngå ADL (aktiviteter

i dagliglivet)-skala og standardiserte

arbeidsfysiologiske tester for å fastsette

graden av funksjonstap.

8.1.1 Sensorisk polynevropathi

a) Lette symptomer 0-14

b) Moderate symptomer i bena, lette i armene 15-24

c) Uttalt i bena (sensorisk ataktisk gange),

moderat i armene 25-34

d) Generelt uttalt (sensorisk ataktisk

gange og markert svekket håndtering av objekter) 35-44

e) Generelt uttalt med smertefulle parestesier 45-54

8.1.2 Sensomotorisk eller motorisk polynevropathi

a) Lette symptomer (ingen påvirkning

av gangfunksjonen) 0-14

b) Moderate symptomer i bena, (påvirket

gangfunksjon, ev. bruk av drop foot

skinne), lette i armene (ingen/liten

svekket funksjon i hendene) 15-24

c) Uttalt i bena, moderat i armene

(moderat funksjonssvikt i hendene) 25-44

d) Generelt uttalt 45-54

e) Generelt uttalt med tap av gangfunksjon

eller smertefulle parestesier 55-64

f) Generelt uttalt med tap av gangfunksjon

og smertefulle parestesier 65-74

g) Generelt uttalt med smertefulle parestesier

og så stor bevegelseshemming at det er

nødvendig med pleie 75-84

8.1.3 Vibrasjonsbetingede sykdommer i armer og hender

Rent nevrosensoriske utfall vurderes etterpunkt 8.1.1.

Vurderingen av graden av sirkulasjonsforstyrrelser

skjer med utgangspunkt i Stockholmklassifiseringen

av 1987 (revidert Taylor-Pelmear system).

a) Stadium 0 0