Invaliditetstabellen angir skadefølger og medisinsk invaliditet i prosent (invaliditetsgrad)

 SkadefølgeMedisinsk  invaliditet  i prosent1Skade/sykdom som gjelder hodet/hjernen/hjernenerver 1.1Ansikt, kjeve og svelg  Punktene 1.1.1 - 1.1.4 skal ikke kombineres. Velg det  som er mest dekkende ut fra situasjonen. 1.1.1Tap av tunge - helt eller delvis   a) Delvis, mindre enn 50 prosent0-14  b) Delvis, mer enn 50 prosent15-44  c) Totalt tap av tunge451.1.2Anartri (fullstendig tap av artikulasjonsevnen)401.1.3Vesentlig svekket tygge- og svelgefunksjon25-491.1.4Tap av tygge- og svelgefunksjon,  sondeernæring nødvendig50-70 Invaliditetsgraden avhenger av hvordan  sondeernæringen må utføres. 1.1.5Sterkt nedsatt gapefunksjon med påviste  strukturelle forandringer i kjeveleddet10-15 Øvre grense på 15 prosent skal bare brukes i tilfeller  der den skadde bare kan ta inn føde i form av  flytende kost eller farsekost. 1.1.6Som punkt 1.1.5, men ledsaget av smerter16-301.1.7Kjeveleddsankylose, total30-50 Invaliditetsgraden avhenger av operasjonsresultatet. 1.1.8Tanntap0-20 Invaliditetsgraden avhenger av tapets omfang,  protesefunksjon og den skaddes alder.  Tanntap hos barn med forstyrrelser i utvikling  av kjeven graderes på samme måte. 1.1.9Xerostomi (tørrhet i munnhulen)101.1.10Totalt tap av strupehodet, med fistel i  luftrøret så kanyle stadig må bæres, og med afoni501.1.11Vansiret ansikt  Ved fastsetting av invaliditeten tas det hensyn til  graden av avvik fra normal hudfarge og pigmentering,  konturdefekter, arr eller transplantater adherente  til underlaget, om huden er ekstremt kuldeømfintlig  og om det har lett for å danne seg sår.   a) Lett vansiring i ansiktet, etter avsluttet   plastikkirurgisk behandling0-14  b) Moderat vansiring15-24  c) Omfattende vansiring25-34  d) Uttalt vansiring (i hele ansiktet)35-501.1.12Tap av øre   a) Tap av ett ytre øre15  b) Tap av begge ytre ører251.1.13Total skalpering15-35 Invaliditetsgraden avhenger av tilstanden før skaden  og resultatet av plastikkirurgisk behandling.  1.2Øyet/synet  Når flere skadefølger som beskrevet i punktene nedenfor  foreligger samtidig, fastsettes det først en  invaliditetsgrad etter synsstyrken. Det gis et  skjønnsmessig tillegg for hver av de øvrige  skadefølgene (defektene).  Defekter i de sentrale og parasentrale delene av  synsfeltet gir høyere invaliditetsgrad enn  defekter i de perifere delene. Defekter i de  nedre og ytre synsfeltene gir høyere grad enn  tilsvarende defekter i de øvre og indre synsfeltene.  Ensidig defekt som dekkes av det andre øyets  synsfelt gir lav grad. 1.2.1Invaliditet i prosent (invaliditetsgrad)  ved begrenset synsstyrke

Syns-6/66/126/186/246/366/602/600tap(1.0)(0.5)(0.33)(0.25)(0.17)(0.10)(0.03) 6/6005810121620(1.0)        6/120051012151822(0.5)        6/1855202530354045(0.33)        6/24810254045505560(0.25)        6/361012304555606570(0.17)        6/601215355060758085(0.10)        2/6016184055658095100(0.03)        0202245607085100100

1.2.2Totalt synstap1001.2.3Synstap på ett øye   a) Uten tap av øyeeplet, det andre øyet er normalt20  b) Med tap av øyeeplet, det andre øyet er normalt251.2.4Total homonym hemianopsi - høyresidig451.2.5Total homonym hemianopsi - venstresidig401.2.6Partiell homonym hemianopsi20-301.2.7Ensidig større defekt nedad eller temporalt5-101.2.8Bitemporal hemianopsi25-341.2.9Diplopi   a) Dobbeltbilder som bare opptrer i deler av   blikkfeltet eller kun i øyets ytterstilling0-10  b) Fullstendig opphevet samsyn uten vesentlig   forstyrrende dobbeltbilder15  c) Permanent diplopi som er så forstyrrende   at øyet må okkluderes permanent201.2.10Ptose151.2.11Tåreflod0-101.2.12Afaki   a) Ensidig afaki uten IOL (intraoculær linse)15  b) Dobbeltsidig uten IOL20  c) Ensidig med IOL hos personer 35 år eller yngre10  d) Dobbelsidig med IOL hos personer 35 år   eller yngre15  e) Ensidig og/eller dobbeltsidig afaki med   IOL hos personer eldre enn 357  f) Afaki på eneste seende øye351.2.13Kjemiske skader på hornhinnen (cornea)  med kosmetisk effekt0-14 Synstapet (punkt 1.2.1) kommer i tillegg.  Dette punktet (1.2.13) må ikke brukes sammen  med punkt 1.1.11 om vansiret ansikt. 1.2.14Ensidig sphincterlammelse5-101.2.15Akkomodasjonslammelse  Full skadegradering for akkomodasjonslammelse er  bare aktuelt for personer under 35 år.   a) Ensidig10  b) Dobbeltsidig15 1.3Øret/hørselen 1.3.1Nervus stato-acusticus   a) Total eller subtotal døvhet, medfødt eller   ervervet så tidlig at talen er uforståelig i   samkvem med andre og ordforrådet er utilstrekkelig100  b) Total døvhet, ervervet senere, med forståelig   tale og godt ordforråd65  c) Total døvhet på ett øre, det andre øret er normalt151.3.2Hørselstap etter taleaudiometri, vurdert etter  utregnet binauralt hørselstap i dB med vel tilpasset  høreapparat når det kan bedre hørselen   a) mindre enn 35 dB0  b) 35 - 39 dB1-5  c) 40 dB10  d) 45 dB20  e) 50 dB30  f) 55 dB35  g) 60 dB40  h) 65 dB45  i) 70 dB50  j) Inntil øret (ad aurem)55  k) Totalt, binauralt65 Ved sjenerende øresus, nedsatt toleranse og/eller  distorsjon gis det et tillegg på maksimum 5 prosent  invaliditet Samlet invaliditet etter dette punktet  (1.3.2) skal likevel ikke overstige 65 prosent.  1.4Andre hjernenervefunksjoner 1.4.1Tap av lukte- og smakssans   a) Luktesans5  b) Smakssans5  c) Både lukte- og smakssans151.4.2Skade av nervus trigeminus  Smerte ved denne tilstanden vurderes i  tillegg etter punkt 1.4.3.   a) Totalt unilateralt sensibilitetsutfall10  b) Totalt unilateralt grenutfall51.4.3Kroniske ansiktssmerter (jevnlig forekommende)   a) Lette, viser seg i stress-situasjoner5-14  b) Betydelige15-44  c) Excessive, med stor smerteintensitet45-701.4.4Skade av nervus facialis   a) Total paralyse - ensidig15  b) Bilateral paralyse30  c) Enkeltgrener     Første enkeltgren15    Andre eller tredje gren81.4.5Skade av nervus accessorius81.4.6Skade av nervus hypoglossus   Ensidig paralyse151.4.7Skade av nervus laryngeus recurrens   a) Ensidig tap8  b) Dobbeltsidig paralyse30 1.5Svimmelhet og balanseforstyrrelser 1.5.1Kronisk svimmelhet uten objektive funn0-14 Dette punktet må ikke brukes sammen med punkt 1.9  (demens mv) og heller ikke sammen med punktene  2.1.1 - 2.1.3 om nakkeskader. 1.5.2Svimmelhet og balanseforstyrrelser med  sikre objektive funn15-30 Gjelder bare indre øre og 8. hjernenerve.  Svimmelhet og balanseforstyrrelser som følge av  hode-/nakkeskader er innveid i punkt 1.9 (demens mv)  og punktene 2.1.1 - 2.1.3 om nakkeskader.  1.6Afasi  Punkt 1.6 (afasi) og 1.8 (hemiparese) er alternativer  til hverandre og skal vanligvis ikke brukes sammen.  Velg det alternativet som gir best resultat  for pasienten.  Ved samtidig hemiparese kan det gis et tillegg på  inntil 20 prosent invaliditet.  Ved samtidig neglekt eller sentralt sensibilitetstap  kan det gis et tillegg på inntil 10 prosent invaliditet.  Punktene 1.6 og 1.8 gjelder skade av dominant hemisfære.  For ikke-dominant hemisfære gis det samme prosentvise  fratrekk som ved amputasjoner, punkt 3.1.  Punktene 1.6.1 - 1.6.4 kan ikke brukes sammen  med punkt 1.9 (demens mv). 1.6.1Lette vanskeligheter med å forstå og//eller  produsere språk og skrift20-341.6.2Moderate vanskeligheter med å forstå og/eller  produsere språk og skrift35-541.6.3Afasi med forståelse av språksymboler, men  pasienten kan ikke kommunisere i tale eller skrift  (ekspressiv afasi og agrafi)55-641.6.4Afasi med manglende forståelse av språksymboler  og skrift (både impressiv og ekspressiv afasi  og agrafi), inadekvat språk65-841.6.5Global (total) afasi, ekspressiv og impressiv85-100 1.7Epilepsi  Hyppighet må vurderes i forhold til anfallenes art  og alvorlighetsgrad, og etter optimal medikasjon  og terapi. Ved bivirkninger av medikamenter kan det  gis et tillegg på inntil 20 prosent invaliditet. 1.7.1Sjeldne og mindre anfall, med perfekt anfallskontroll5-141.7.2Sjeldne og mindre anfall15-291.7.3Hyppige (1-2 i mnd), alvorlige anfall med aura30-491.7.4Hyppige, alvorlige anfall uten aura50-691.7.5Hyppige, alvorlige anfall (tonisk-kloniske  anfall eller komplekse partielle anfall) på  tross av optimal terapi, med behov for regelmessig  og daglig tilsyn eller pleie70-90 1.8Hemiparese  Punktene 1.6 (afasi) og 1.8 (hemiparese) er alternativer  til hverandre og skal vanligvis ikke brukes sammen.  Velg det alternativet som gir best  resultat for pasienten.  Ved samtidig neglekt eller sentralt sensibilitetstap  kan det gis et tillegg på inntil 10 prosent invaliditet.  Ved samtidig afasi kan det gis et tillegg på  inntil 20 prosent invaliditet.  Punktene 1.6 og 1.8 gjelder skade av dominant hemisfære.  For ikke-dominant hemisfære gis det samme  prosentvise fratrekk som ved amputasjoner, se punkt 3.1. 1.8.1Lett hemiparese/ataksi20-291.8.2Moderat hemiparese/ataksi30-591.8.3Uttalt hemiparese/ataksi60-891.8.4Hemiparalyse100 1.9Demens, kjemisk, metabolsk og traumatisk  hjerneskade (encephalopathi)  Punktene 1.9.1 - 1.9.7 markerer en progresjon i  alvorlighet. De psykiske og autonome plagene som kan  ledsage tilstanden er innveid i skaden (eks: økt  trettbarhet, irritabilitet, svimmelhet, sviktende  impulskontroll, mistenksomhet, smerte, svetting,  vannlatingsproblemer og seksualforstyrrelser uten  påvisbare objektive nevrologiske utfall).  Disse punktene skal ikke brukes sammen med  punkt 1.5 (kronisk svimmelhet). 1.9.1Lette subjektive symptomer i form av bl.a. hukommelses-  problemer, konsentrasjonsvansker, trettbarhet,  emosjonell instabilitet, hodepine, postcommotiosyndrom0-14 Ingen nevrologiske utfall og ingen funn ved  nevropsykologisk undersøkelse som indikerer  hjerneorganisk skade.  Dette punktet (1.9.1) skal ikke brukes sammen  med punkt 2.1 (nakkeskader). 1.9.2Moderate symptomer, som punkt 1.9.1, med moderat  redusert funksjon i dagliglivet15-29 Ingen signifikante nevrologiske utfall, men funn ved  nevropsykologisk undersøkelse som er signifikante  for hjerneorganisk skade. Ev. lette signifikante  nevrologiske utfall, men uten funn ved nevropsykologisk  undersøkelse som er signifikante for hjerneorganisk skade. 1.9.3Mer uttalte subjektive symptomer enn i  punktene 1.9.1 og 1.9.230-44 Lette signifikante nevrologiske utfall og funn ved  nevropsykologisk undersøkelse som er signifikante  for hjerneorganisk skade. 1.9.4Tydelig mental og kognitiv svikt og problemer med å  kunne fungere i dagliglivet45-59 Middels utfall ved nevrologisk undersøkelse og  mer uttalte funn ved nevropsykologisk undersøkelse  som er signifikante for hjerneorganisk skade. 1.9.5Markert mental og kognitiv svikt og mesteparten  av ressursene går med til daglige gjøremål60-74 Uttalte nevrologiske og nevropsykologiske funn  som er signifikante for hjerneorganisk skade.  Behov for tilsyn og støtte i daglige gjøremål. 1.9.6Betydelig demens med behov for regelmessig og  daglig tilsyn samt pleie og/eller skjerming75-841.9.7Meget alvorlig demens med behov for konstant  skjerming85-100 1.10Psykiske lidelser  Dette punktet må ikke brukes sammen med de øvrige  punktene i tabellen med mindre det foreligger  selvstendig psykisk lidelse iht gjeldende  diagnosekriterier/diagnoseverktøy. 1.10.1Posttraumatiske stresslidelser (PTSD)  Ved vurderingen tas det hensyn til i hvilken grad  lidelsen gir seg utslag i form av reduksjon av  daglige aktiviteter, sosialfunksjon og interaksjon,  konsentrasjonsevne, nedsatt hukommelse, generelt  svekket problemløsende evne, utholdenhet og tempo  eller evne til å mestre nye situasjoner og krav.  Tilstanden må være verifisert av psykiater/  spesialist i klinisk psykologi.    a) Symptomer som intrusjon, unnvikelse, irritabilitet   og atferdsavvik i dagliglivet, men uten vesentlig   tap av personlig eller sosial utfoldelse0-14  b) Som ovenfor, men mer uttalt og ledsaget av   sviktende funksjon, slik at dagliglivet   hemmes vesentlig15-34  c) Sterkere plager som inkluderer vedvarende   regresjon, psykogene smerter eller   vegetative symptomer35-541.10.2Kroniske eller hyppig residiverende psykoser   a) Mindre forstyrrelser av tenke-, føle-,   orienterings- eller vurderingsevnen med små   utslag for daglige gjøremål0-14  Denne gruppen brukes også for pasienter som   over tid har vist seg godt kompensert på medikasjon.   b) Åpenbare forstyrrelser av tenke-, føle-,   orienterings- eller vurderingsevnen   uten store atferdsavvik15-34  Denne gruppen brukes også for pasienter   som trenger fast medikasjon.   c) Alvorlige forstyrrelser av tenke-, føle-,   orienterings- eller vurderingsevnen med så store   atferdsavvik at det medfører ulemper for   pasienten selv så vel som for omgivelsene35-54  d) Alvorlige forstyrrelser av tenke-, føle-,   orienterings- eller vurderingsevnen med så store   atferdsavvik at det nødvendiggjør langvarig   opphold i institusjon55-84  e) Alvorlige forstyrrelser av tenke-, føle-,   orienterings- eller vurderingsevnen med så store   atferdsavvik at det nødvendiggjør varig opphold   i institusjon med skjermingstiltak85-100 2Skade/sykdom som gjelder ryggsøylen (columna)  Objektivt påvist skade av nervefunksjon i over- eller  underekstremitetene i forbindelse med nakke- eller  rygglidelsen vurderes i tillegg til angivelsene nedenfor,  jf punktene 3.9.7 og 4.10.2.  Merk at tilfeller med objektivt påvist skade av de  lange baner i ryggmargen eller den forlengede marg  må sammenlignes med punktene 2.5.1 og 2.5.2  (cervical tverrsnittslesjon). De kan således  gi tilsvarende høy invaliditet.  2.1Halsryggsøylen (Cervicalcolumna) medregnet  nakkedistorsjonsskader  Punktene 2.1.1 - 2.1.3 markerer progresjon i alvorlighet.  De psykiske og autonome plagene som kan ledsage  tilstanden er innveid i skaden (eks: smertebetinget  konsentrasjons- og innprentingssvikt, økt  trettbarhet, irritabilitet, svimmelhet,  svetting, vannlatingsproblemer og seksualforstyrrelser  uten påvisbare objektive nevrologiske utfall/funn).  I den utstrekning det er sammenfallende symptomer  som beskrives, må punktene 2.1.1 - 2.1.3 brukes som  alternativer og ikke sammen med:   - punkt 1.5.1   - punkt 1.9.1 2.1.1Lett nedsatt funksjon og lette smerter  i halsryggsøylen0-9 Herunder lette følger av nakkedistorsjon. 2.1.2Moderat nedsatt funksjon, med middels  sterke smerter og nedsatt bevegelighet  i halsryggsøylen10-192.1.3Betydelig nedsatt funksjon i halsryggsøylen  med sterke smerter, vesentlig nedsatt bevegelighet  og objektivt påvist skade-/sykdomsrelatert  skjelettforandring20-30 Herunder også alvorlige følger av nakkedistorsjonsskader  uten påvisning av skade/sykdomsrelatert skjelettforandring,  men hvor det foreligger svært sterke smerter.  I legens vurdering bør det inngå ADL (aktiviteter i  dagliglivet)-skala, smerteskala og ev.  arbeidsfysiologisk utredning for å fastsette graden  av funksjonsforstyrrelser på grunn av smerte. 2.1.4Opphevet bevegelighet (ankylose) i hele  halsryggsøylen i god stilling og uten smerter i ro122.1.5Opphevet bevegelighet (ankylose) i hele  halsryggsøylen i dårlig stilling, men uten smerter i ro20 2.2Brystryggsøylen (Thoracalcolumna)  Dersom hjerte- eller lungefunksjonen er nedsatt,  vurderes dette i tillegg etter punkt 6. 2.2.1Lett eller moderat nedsatt funksjon og lette  til middels sterke smerter i brystryggsøylen0-142.2.2Betydelig nedsatt funksjon i brystryggsøylen  med sterke smerter, vesentlig nedsatt bevegelighet  og objektivt påvist skade-/sykdomsrelatert  skjelettforandring15-202.2.3Opphevet bevegelighet (ankylose) i brystryggsøylen  med dårlig stilling, men uten reduksjon av hjerte-  eller lungefunksjon, og uten smerter i ro10 2.3Korsryggen (Lumbalcolumna) 2.3.1Lett nedsatt funksjon og lette smerter i korsryggen0-92.3.2Moderat nedsatt funksjon i korsryggen med  middels sterke smerter og nedsatt bevegelighet10-192.3.3Betydelig nedsatt funksjon i korsryggen med  sterke smerter, vesentlig nedsatt bevegelighet  og objektivt påvist skade-/sykdomsrelatert  skjelettforandring20-302.3.4Opphevet bevegelighet (ankylose) i hele korsryggen  med dårlig stilling og funksjon, men uten smerter i ro20 2.4Hele ryggsøylen (Columna totalis)  Dette punktet skal ikke anvendes sammen  med punktene 2.1, 2.2 eller 2.3. 2.4.1Betydelig nedsatt funksjon i hele columna med  sterke smerter og nedsatt bevegelighet etter brudd  og andre alvorlige skader30-402.4.2Ankylose (opphevet bevegelighet) i hele columna  med dårlig stilling302.4.3Ankylose (opphevet bevegelighet) i hele columna  med dårlig stilling (som ved fullt utviklet  Bekterev eller svær scoliose)65 2.5Skade/sykdom i ryggmargen  Tabellen gjelder total tverrsnittslesjon. Ved partielle  tverrsnittslesjoner gis det en tilsvarende redusert  invaliditet (tilsvarende restfunksjonen). 2.5.1Høy cervical tverrsnittslesjon (C4 og høyere)  med totalt tap av all nevrologisk funksjon  nedenfor tverrsnittsnivået (tetraplegi)over 100 Invaliditetsgrad over 100 prosent forutsettes brukt  bare i tilfeller der den skadde er avhengig av respirator. 2.5.2Nedre cervical tverrsnittslesjon (C5-TH1) med  totalt tap av nevrologisk funksjon nedenfor  tverrsnittsnivået (tetra- eller paraplegi)902.5.3Thoracal og lumbal tverrsnittslesjon med tap  av nevrologisk funksjon nedenfor tverrsnittsnivået70-902.5.4Totalt tap av endetarmskontroll alene (etter optimal  behandling) som følge av nevrologisk skade  eller sykdom25-342.5.5Totalt tap av kontroll av urinblæren alene  som følge av nevrologisk skade eller sykdom402.5.6Totalt tap av kontroll av både urinblære og tarm  som følge av nevrologisk skade eller sykdom602.5.7Totalt tap av kontroll av både urinblære og tarm  samt totalt tap av seksualfunksjon som følge av  nevrologisk skade eller sykdom702.5.8Totalt tap av seksualfunksjon som følge av  organisk nevrologisk skade eller sykdom35 Dette punktet kan ikke brukes sammen med punkt 1.9.  Punktene 2.5.5, 2.5.6 og 2.5.7 ovenfor gjelder totalt tap  av beskrevet funksjon. Det skal gjøres et fradrag på 10-15  prosent invaliditet ved etablert refleksstyring.  Disse punktene skal brukes som alternativ  til punkt 7.5 om urininkontinens av  annen årsak enn nevrologisk skade/sykdom.  3Skade/sykdom som gjelder overekstremitetene  Ubehag, smerte, kraftnedsettelse og symptomer  fra det autonome nervesystemet som  funksjonsbortfallet vanligvis medfører er  tatt i betraktning i invaliditetsgradene nedenfor.  Ved tilleggskomplikasjoner i form av betydelig,  ekstraordinær smerte, trofiske forstyrrelser,  arrforandringer og/eller sensibilitetstap, kan  verdiene ut fra en funksjonell vurdering av  tilstanden justeres opp med inntil en firedel (1/4),  likevel ikke med mer enn 10 prosentpoeng.  3.1Unilateral amputasjon  Tallene nedenfor gjelder beste arm/hånd. Ved skade  på motsatt arm/hånd benyttes følgende reduksjonsskala:

Invaliditet for beste arm/hånd:Fradrag for motsatt arm/hånd:Under 11 prosentingen reduksjon11 - 20 prosent1 prosentpoeng21 - 30 prosent2 prosentpoeng31 - 40 prosent3 prosentpoeng41 - 50 prosent4 prosentpoeng51 - 60 prosent5 prosentpoengover 60 prosent6 prosentpoeng

3.1.1Amputasjon av eller på en finger  Tommel   1) Halve ytre falang (med tap av negl)8  2) Ytre falang12  2a) Halve grunnfalang og ytre falang15  3) Begge falanger20  4) Begge falanger og metacarp25 Pekefinger   5) Halve ytre falang (med tap av negl)3  6) Ytre falang3  7) Ytre to falanger8  8) Hele fingeren med eller uten metacarp10 Langfinger   9) Ytre falang2  10) Ytre to falanger6  11) Hele fingeren med eller uten metacarp10 Ringfinger   12) Ytre falang2  13) Ytre to falanger4  14) Hele fingeren med eller uten metacarp7 Lillefinger   15) Ytre falang2  16) Ytre to falanger4  17) Hele fingeren med eller uten metacarp73.1.2Flerfingeramputasjoner  Invaliditet ved kombinasjoner av flerfinger-  amputasjoner er fastsatt i del III. 3.1.3Metacarpal hånd med gjenværende tommel353.1.4Proksimal metacarpal hånd403.1.5Håndledd453.1.6Distal underarm med god pro- og supinasjon453.1.7Proksimal underarm med god albuebevegelighet503.1.8Eksartikulasjon i albue, eller underarms-  amputasjon uten albuebevegelighet553.1.9Overarmsamputasjon med bibehold av halve humerus553.1.10Eksartikulasjon i skulder, eller overarms-  amputasjon med dårlig protesefunksjon (tap  av over halve humerus)60 3.2Bilaterale amputasjoner  Ved bilaterale amputasjoner på hendene/fingrene  anvendes ren addisjon - ikke kumulativ. Det skal  da ikke gjøres fradrag for skade på ikke beste hånd. 3.2.1Amputasjon begge håndledd753.2.2Eksartikulasjon begge skulderledd85 3.3Fingerskader  Dersom noen fingre er amputerte eller ubrukelige,  øker invaliditeten ved nerveskade på de øvrige  med inntil 6 prosentpoeng.  Det gis tillegg for sensibilitetstap som  beskrevet i punkt 3.8. 3.3.1Tommelen   a) CMC ankylose/artrodese i god stilling8  b) CMC ankylose/artrodese i dårlig stilling   (ad + flex)20  c) MCP ankylose/artrodese i god stilling   (0-15 grader)1  d) MCP ankylose/artrodese i dårlig stilling5  e) CMC og MCP ankylose i god stilling10  f) IP ankylose/artrodese i god stilling (0-20 grader)4  g) IP ankylose/artrodese i dårlig stilling8  h) MCP og IP ankylose/artrodese i god stilling10  i) Instabilitet i MCP ledd33.3.22. - 5. finger   a) Ankylose i DIP ledd i god stilling1  b) Ankylose i PIP ledd i god stilling2  c) Ankylose i MCP ledd i 2. - 4. finger i god stilling5  d) Ankylose i MCP ledd i 5. finger i god stilling33.3.3Pekefinger - ankylose i to ledd73.3.4Langfinger - ankylose i to ledd73.3.5Pekefinger - ankylose i tre ledd103.3.6Langfinger - ankylose i tre ledd103.3.7Ringfinger - ankylose i to ledd53.3.8Ringfinger - ankylose i tre ledd53.3.9Lillefinger - ankylose i to ledd33.3.10Lillefinger - ankylose i tre ledd3 3.4Skade på håndledd 3.4.1Bevegelsesutslag redusert til 60 grader  inklusive optimal stilling33.4.2Ankylose/artrodese med maksimal volarfleksjon303.4.3Ankylose/artrodese i 0-20 grader ekstensjon  og normal underarmsrotasjon153.4.4Skade på radioulnarledd5 3.5Skade på albueledd 3.5.1Underarmsrotasjon fiksert i maksimal pronasjon253.5.2Underarmsrotasjon fiksert i maksimal supinasjon303.5.3Underarmsrotasjon fiksert i høykant-stilling  (10-20 grader pronasjon)153.5.4Ankylose/artrodese i god stilling153.5.5Ankylose/artrodese i dårlig stilling203.5.6Ankylose/artrodese i strak stilling30 3.6Skade på skulderledd 3.6.1Luksasjon/resttilstand i acromioclavicularleddet53.6.2Instabilitet/residiverende luksasjoner  (etter operasjon)5-123.6.3Ankylose/artrodese uten aktiv scapulo-  thoracal bevegelse303.6.4Ankylose/artrodese med aktiv scapulo-  thoracal bevegelse12 3.7Følgetilstander ved glandeltoalette  (Sml også punkt 8.2 om tap av mamma)   a) Funksjonstap i armen5-14  b) Som a), men med utvikling av klar elefantiasis15-24 3.8Nerveskader på fingre  Dersom noen fingre er amputerte eller ubrukelige,  øker invaliditeten ved nerveskade på de øvrige  med inntil 6 prosentpoeng.  På amputasjonsstumper gir sensibilitetsbortfall  på toppen ikke noen invaliditet i tillegg til  amputasjonen. Invaliditetene nedenfor inkluderer  økt kuldefølsomhet.  Medisinsk invaliditet i prosent uten/med  beskyttelsessensibilitet:   UtenMeda)Tommel    begge sider128  radialt52  ulnart83b)Pekefinger    begge sider64  radialt53  ulnart10c)Langfinger    begge sider32  radialt20  ulnart10d)Ringfinger    begge sider22  radialt00  ulnart10e)Lillefinger    begge sider32  radialt10  ulnart21

3.9Nervefunksjonstap i armen  Det som står i innledningen til punkt 3.1 om  fradrag for ikke beste arm, gjelder tilsvarende her. 3.9.1Skade på nervus thoracicus longus - total lammelse83.9.2Skade på nervus axillaris - total lammelse83.9.3Skade på nervus radialis   a) Sensibilitetsutfall alene2  b) Utfall med bibeholdt håndleddsekstensjon14  c) Utfall med bibeholdt tricepsfunksjon20  d) Total lammelse203.9.4Skade på nervus ulnaris   a) Sensorisk utfall alene3  b) Motorisk utfall alene12  c) Motorisk utfall i hånden med   beskyttelsessensibilitet15  d) Motorisk og sensorisk utfall i hånden alene18  e) Total lammelse (høy skade) med motorisk   og sensorisk utfall253.9.5Skade på nervus medianus   a) Lav skade, bare utfall av opposisjon5  b) Lav skade med opposisjon og med   beskyttelsessensibilitet15  c) Lav skade med opposisjon og uten   beskyttelsessensibilitet17  d) Lav skade uten opposisjon, men med   beskyttelsessensibilitet17  e) Lav skade uten opposisjon og uten   beskyttelsessensibilitet23  f) Høy skade med beskyttelsessensibilitet25  g) Total lammelse (høy skade) uten   beskyttelsessensibilitet303.9.6Skade på flere nerver samtidig   a) Lav medianus og ulnaris med   beskyttelsessensibilitet30  b) Lav medianus og ulnaris uten   beskyttelsessensibilitet32  c) Høy medianus og ulnaris med   beskyttelsessensibilitet40  d) Høy medianus og ulnaris uten   beskyttelsessensibilitet45  e) Medianus, ulnaris, radialis og musculo cutaneus55  f) Total brachial-plexusskade med ubrukelig arm603.9.7Skade på nerverot eller plexus  Skaden vurderes innenfor aktuelle intervall etter  vedkommende nerverot eller plexusgrens  kliniske betydning, graden av sensibilitets-  og motoriske utfall samt graden av smerter.   a) Sensoriske symptomer (inkludert smerte)   og/eller lette motoriske utfall uten særlig   funksjonell betydning3-14  b) Sensoriske symptomer og moderate motoriske   utfall, men med klar funksjonell betydning   i hånd eller arm15-24  c) Sensoriske symptomer og moderate motoriske   utfall, men med klar funksjonell betydning   i hånd og arm25-34  d) Skade på flere plexusgrener/røtter med   sensoriske symptomer, markerte motoriske   utfall i arm og moderate motoriske utfall   i hånd, eller moderate motoriske utfall   i arm og markerte motoriske utfall i hånd35-44  e) Skade på flere plexusnerver/røtter, med   sensoriske symptomer og markerte motoriske   utfall i arm og hånd45-59  f) Total skade på plexus brachialis   med ubrukelig arm60 3.10Causalgier  Dette punktet skal brukes som alternativ til de  øvrige punktene i kapitlet der de diagnostiske  kriteriene for klassisk betydelig causalgia  major foreligger.  Trofiske forstyrrelser og stadig vedvarende  smerter med stor intensitet og av slikt omfang  at de har sterk betydning for dagliglivets funksjoner50-70 Øvre grense er forbeholdt tilstander som nødvendiggjør  hjelp til påkledning og personlig hygiene.  4.Skade/sykdom som gjelder underekstremitetene  Ubehag, smerte, kraftnedsettelse og symptomer fra  det autonome nervesystemet som funksjonsbortfallet  vanligvis medfører er tatt i betraktning i  invaliditetsgradene nedenfor. Ved tilleggs-  komplikasjoner i form av betydelig, ekstraordinær  smerte, trofiskeforstyrrelser, arrforandringer  og/eller sensibilitetstap, kan verdiene ut fra en  funksjonell vurdering av tilstanden justeres opp  med inntil en firedel (1/4), likevel ikke med  mer enn 10 prosentpoeng.  4.1Amputasjon av tå/tær 4.1.1Stortåamputasjon84.1.2Tap av stortåens endefalang44.1.3Tap av andre tå24.1.4Tap av tredje tå14.1.5Tap av fjerde tå14.1.6Tap av lilletå04.1.7Tap av samtlige tær12 4.2Amputasjon fot 4.2.1Fotamputasjon i nivå med ankelleddet204.2.2Fotrotamputasjon (mellom fotroten og mellomfoten)154.2.3Metarsal amputasjon104.2.4Tap av stortåstråle8 4.3Amputasjon kne/legg 4.3.1Eksartikulasjon i kne354.3.2Leggamputasjon   a) God protesefunksjon15-24  b) Dårlig protesefunksjon25-34 4.4Amputasjon av lår/hofte 4.4.1Hemipelvektomi (halve bekkenet)454.4.2Hofteleddseksartikulasjon454.4.3Femur, under 3'' fra tuber404.4.4Femuramputasjon   a) God protesefunksjon35-44  b) Dårlig protesefunksjon45-54 4.5Bilaterale amputasjoner 4.5.1Eksartikulasjon begge hofteledd804.5.2Amputasjon begge legger - god protesefunksjon40 4.6Skade på ankelledd 4.6.1Ankelleddsartrodese/ankylose104.6.2Trippel/subtalar artrodese/ankylose54.6.3Pantalar artrodese154.6.4Artrose som utvikles som skadefølge eller  pga dårlig protese5-10 4.7Skade på kneledd 4.7.1Kneleddsartrodese/ankylose204.7.2Kneleddsartrose som utvikles som skadefølge  eller pga dårlig protese5-104.7.3Kneleddsprotese   a) Velfungerende, bare med minimale besvær15  b) Med en del funksjonsinnskrenkninger i   form av noe smerter, lett instabilitet og   redusert styrke og bevegelighet25  c) Med betydelig funksjonsinnskrenkning i   form av sterke smerter instabilitet   og nedsatt styrke og bevegelighet354.7.4Tap av fremre korsbånd54.7.5Generell, ortosekrevende og symptomgivende  instabilitet154.7.6Tap av patella7 4.8Skade på hofteledd 4.8.1Hofteleddsartrodese/ankylose254.8.2Hofteprotese   a) Velfungerende, med minimale besvær15  b) Med en del funksjonsinnskrenkninger og   lette smerter, lett instabilitet og   redusert styrke og bevegelighet25  c) Med betydelig funksjonsinnskrenkning og   middels til sterke smerter instabilitet   og nedsatt styrke og bevegelighet354.8.3Leddreseksjon (Girdlstone)45 4.9Andre skader i underekstremitetene 4.9.1Hallux rigidus (stiv stortå)34.9.2Ortosekrevende benforkortning   a) Forkortning under 2 cm0  b) Forkortning 2-5 cm3  c) Forkortning over 5 cm104.9.3Vinkelfeil og rotasjonsfeil etter  brudd i ekstremiteten   a) Med funksjonell betydning10  b) Med avgjørende funksjonell betydning20 4.10Nervefunksjonstap i bena 4.10.1Skade på enkeltnerver   a) Skade på nervus obturator - total lammelse6  b) Skade på nervus peroneus - total lammelse10  c) Skade på nervus femoralis - total lammelse15  d) Skade på nervus ischiadicus - total lammelse254.10.2Skade på nerverot eller plexus  Skaden vurderes innenfor aktuelle intervall  etter vedkommende nerverot eller plexusgrens  kliniske betydning, graden av sensibilitets-  og motoriske utfall samt graden av smerter.   a) Sensoriske symptomer (inkludert smerte)   og/eller lette motoriske utfall i ben   og/eller fot uten særlig funksjonell betydning3-14  b) Sensoriske symptomer, moderate til   markerte motoriske utfall i fot med klar   funksjonell betydning og moderate motoriske   utfall i ben15-24  c) Sensoriske symptomer, markerte motoriske   utfall i ben med klar funksjonell betydning   og moderate motoriske utfall i fot25-34  d) Skade på flere røtter eller plexusgrener   med sensoriske symptomer og markerte   motoriske utfall i ben/fot35-49  e) Total skade på plexus lumbosacralis   med ubrukelig ben50 4.11Causalgier  Dette punktet skal brukes som alternativ til de  øvrige punktene i kapitlet der de diagnostiske  kriteriene for klassisk betydelig causalgia  major foreligger.  Trofiske forstyrrelser og stadig vedvarende smerter  med stor intensitet og av slikt omfang at de  har sterk betydning for dagliglivets funksjoner50-70 Øvre grense er forbeholdt tilstander som nødvendiggjør  hjelp til påkledning og personlig hygiene.  5Skade/sykdom som gjelder huden 5.1Hudskader og hudsykdommer  Invaliditeten graderes etter funksjonstap -  ikke etter diagnose. 5.1.1Hudskade som leges uten men av betydning0-14 Ingen begrensning i livsutfoldelse utover  eksklusjon fra visse arbeidsplasser, f.eks. ved  allergi for sjeldent brukte kjemikalier. 5.1.2Tilbakevendende hudskade15-24 Lar seg ikke helbrede for godt, men påvirkes  av behandling. Påvirker periodevis dagliglivets  aktiviteter. 5.1.3Kronisk hudskade med kontinuerlig påvirkning  av dagliglivets aktiviteter25-345.1.4Kronisk hudskade som rammer utbredte  deler av kroppen35-54 Lidelsen gir kontinuerlig påvirkning av  dagliglivets aktiviteter. Med utbredte deler  av kroppen menes mer enn 30 prosent av  kroppsoverflaten. 5.1.5Arr  Gjelder arr utenom ansiktet. Om vansiret ansikt  se punkt 1.1.11.  Ved arr som affiserer leddfunksjonen eller gir  smerte ved bruk av leddet, skal leddskaden  komme i tillegg.   a) Vanlige arr på kropp eller ekstremiteter   med alminnelig gode resultater etter   ev. hudtransplantasjoner0  b) Moderat utbredte arr med litt   skjemmende utseende0-14  c) Omfattende og iøyenfallende arr samt   store transplantater med betydelige forandringer15-24  d) Særdeles omfattende og deformerende arr på   kropp og/eller ekstremiteter; transplantater som   omfatter betydelige deler av kroppsoverflaten   og med betydelige avvik fra normal hud   i farge og konsistens25-30 6Skade/sykdom som gjelder hjerte og lunger 6.1Nedsatt hjerte og/eller lungefunksjon  Inndelingen nedenfor bygger på NYHA-klassifiseringen  (New York Heart Association). Den baserer seg  også på objektivt registrerbare tegn og resultater  i form av objektive lungefysiologiske undersøkelser  som spirometri, og måling av gassdiffusjon og  hjerteundersøkelser som f.eks. arbeidsbelastningsprøve. 6.1.1Det foreligger organisk sykdom, men uten  innskrenkning i fysisk aktivitet0-14 Det vil si at ved turer i fjell og skog, eller  gange i lange trapper og bakker, vil begrensningen  ikke være større enn hos friske i samme alder. Ved  arbeidsbelastningsprøve vil prestasjonen være  normal, alder, kjønn og vekt tatt i betraktning  (100 +/- 20 prosent). 6.1.2Det foreligger organisk sykdom som medfører  innskrenkning i fysisk aktivitet15-39 Det oppstår unormal tretthet, palpitasjoner, dyspnoe  eller angina pectoris ved anstrengelser som f.eks.  middels tungt kroppsarbeid, hurtigere gange på flat  vei eller opp trapper og bakker i vanlig tempo. Ved  arbeidsbelastningsprøve vil pasienten klare mindre  enn forventet i forhold til alder, kjønn og vekt  (65 +/- 15 prosent). 6.1.3Det foreligger organisk sykdom som medfører  betydelig innskrenkning i fysisk aktivitet,  men ingen besvær i ro40-64 Det oppstår unormal tretthet, palpitasjoner, dyspnoe  eller angina pectoris ved vanlig lett kroppsarbeid  og gange på flat vei. Pasienten har problemer med  å gå i bakker og trapper. Ved arbeidsbelastningsprøve  vil pasienten i høyden klare 50 prosent av  det som er forventet. 6.1.4Det foreligger organisk sykdom med besvær  i hvile eller ved de aller minste anstrengelser,  f.eks. ved tale og av- og påkledning65-100 Pasienten er ute av stand til å utføre daglige  gjøremål, og kan ikke gå innendørs uten besvær.  6.2Helt eller delvis fjernet lunge 6.2.1Lungelapp15-246.2.2Større deler av lungen25-346.2.3Total plastikk eller pulmektomi,  den andre lungen er frisk35 7Skade/sykdom på bukorganer 7.1Mage/tarm 7.1.1Kronisk magesår som er kontrollert medikamentelt  uten operasjon   a) Godt kontrollert medikamentelt uten operasjon0-14  b) Vanskelig å kontrollere medikamentelt,   eller inoperabelt15-247.1.2Plager etter reseksjon av magesekken15-507.1.3Utlagt tarm15-34 7.2Milt 7.2.1Tap av milt - under 16 år5 Gjelder for tilfeller uten komplikasjoner. Det kan  ellers gis tillegg for infeksjoner når de oppstår  som en kronisk følgetilstand.  7.3Nyrer 7.3.1Skade av nyrer   a) Skade av en eller begge nyrene med sykelig   utvikling (hypertoni, kronisk infeksjon, uremi)10-50  Vurderes i forhold til komplikasjonene.   b) Tap av en nyre, den andre er frisk15  c) Tap av en nyre, funksjonen av den andre   er nedsatt eller den andre er et transplantat25-74  d) Tap av begge nyrene, m/dialyse75-90  e) Ureterskade medførende urinveisavledning25-35  Øvre grense (35 prosent) skal bare nyttes   i de mest kompliserte tilfellene.   Om pasienten bare har en nyre og ureter blir   skadd, skal vurderingen skje i forhold til   punktene a - d, avhengig av tilstanden. 7.3.2Vellykket nyretransplantasjon30-40 7.4Kjønnsorganer 7.4.1Urethra-skade  Se punkt 7.6 for skade som medfører behov for  kateterisering. Skade som gir komplikasjoner  som i punkt 7.5 (urininkontinens) gir samme  invaliditet som angitt der. Se også punkt  7.3.1 om skade av ureter/nyre.   a) Lette forsnevringer, lar seg behandle   med intern urethrotomi, selvblokking, etc5-14  b) Alvorligere forsnevringer (krever   rekonstruktive inngrep)15-30  Invaliditeten vurderes etter ev. kirurgi.   c) Som forrige, medførende urindeviasjon15-35  Øvre grense (35 prosent) skal bare nyttes   i de mest kompliserte tilfellene.   Gjelder med sphincter-kontroll. Se punkt 7.5   for tilstander med tap av sphincter-kontroll. 7.4.2Hel eller delvis amputasjon/fjerning  av ytre kjønnsorganer20-50 Tilstanden vurderes i forhold til amputasjonens omfang,  gjenværende funksjon og den skaddes alder.  Tap av testes/ovarier vurderes etter punkt 7.4.3. 7.4.3  7.4.3.Tap av testes/ovarier  a) Tap av en testikkel/et ovarium, den andre normal5% b) Tap av en testikkel/et ovarium, funksjonen på den andre nedsatt20-44% Tilstanden vurderes i forhold til tapets omfang, funksjon av ev. gjenværende testikkel/ovarium, graden av hormonell endring samt den skaddes alder. 7.4.4Samtidig skade/tap av testes/ovarier og  kjønnsdeler for øvrig45-55 Øvre grense (55 prosent) skal bare nyttes i  de mest kompliserte tilfellene. 7.4.5Annet   a) Nevrogene og/eller vaskulære skader/sykdommer   som medfører erektil dysfunksjon10-30  Tilstanden vurderes i forhold til graden   av funksjonsnedsettelse og alder.   b) Fistel, vesicovaginale eller   urethrovaginale (kronisk)30-50  c) Fistel, vesicointestinale, kronisk30-40  d) Fistel, rectovaginale25-50 7.5Urininkontinens  Dette punktet må ikke brukes sammen med punktene  2.5.4, 2.5.5, 2.5.6 og 2.5.7. Urininkontinens av  ikke-nevrologisk årsak vurderes på samme måte  som i gruppene a, b og c under.   a) Lett10  b) Moderat15-20  c) Uttalt/komplett40 7.6Urinretensjon   a) Medførende bruk av intermittent kateterisering10-30  b) Medførende bruk av permanent kateter30  c) Medførende urindeviasjon25-40 8Andre skader og sykdommer 8.1Polynevropathier  I legens vurdering bør det inngå ADL (aktiviteter  i dagliglivet)-skala og standardiserte  arbeidsfysiologiske tester for å fastsette  graden av funksjonstap. 8.1.1Sensorisk polynevropathi   a) Lette symptomer0-14  b) Moderate symptomer i bena, lette i armene15-24  c) Uttalt i bena (sensorisk ataktisk gange),   moderat i armene25-34  d) Generelt uttalt (sensorisk ataktisk   gange og markert svekket håndtering av objekter)35-44  e) Generelt uttalt med smertefulle parestesier45-548.1.2Sensomotorisk eller motorisk polynevropathi   a) Lette symptomer (ingen påvirkning   av gangfunksjonen)0-14  b) Moderate symptomer i bena, (påvirket   gangfunksjon, ev. bruk av drop foot   skinne), lette i armene (ingen/liten   svekket funksjon i hendene)15-24  c) Uttalt i bena, moderat i armene   (moderat funksjonssvikt i hendene)25-44  d) Generelt uttalt45-54  e) Generelt uttalt med tap av gangfunksjon   eller smertefulle parestesier55-64  f) Generelt uttalt med tap av gangfunksjon   og smertefulle parestesier65-74  g) Generelt uttalt med smertefulle parestesier   og så stor bevegelseshemming at det er   nødvendig med pleie75-848.1.3Vibrasjonsbetingede sykdommer i armer og hender  Rent nevrosensoriske utfall vurderes etterpunkt 8.1.1.  Vurderingen av graden av sirkulasjonsforstyrrelser  skjer med utgangspunkt i Stockholmklassifiseringen  av 1987 (revidert Taylor-Pelmear system). a)Stadium 0 0 Vaskulære symptomerNevrosensoriske symptomer  Ingen fargeforandringerIngen symptomer b)Stadium I 0-14 Vaskulære symptomerNevrosensoriske symptomer  Enkelte hvite fingertupperIntermitterende eller vedvarende  Kortvarige episodernummenhet med eller   uten parestesier c)Stadium II 15-19 Vaskulære symptomerNevrosensoriske symptomer  Kortvarige episoder somSom ved stadium I, men  affiserer ytter- ogmed nedsatt følelse  midtfalangen til en eller   flere fingre  d)Stadium III 20-29 Vaskulære symptomerNevrosensoriske symptomer  Hyppige episoder somSom ved stadium II, men  omfatter alle falanger avmed nedsatt berørings-  de fleste fingrenesensibilitet og   fingerferdighet e)Stadium IV 30-40 Vaskulære symptomerNevrosensoriske symptomer  Som ved stadium III, menSom ved stadium III  med trofiske hudforandringer   på fingertuppene  

8.2Tap av bryst (mamma) hos kvinner   a) Tap av ett mamma med pene arr5-15  b) Tap av begge mammae med pene arr25  c) Tap av ett mamma med keloidholdige,   bengrodde arr16-25  d) Tap av begge mammae med keloidholdige,   bengrodde arr25-44 Avhengig av utseendet (f.eks. «skjevhet») kan  det i tillegg til invaliditeten ovenfor gis  en påplussing på 0-10 prosent invaliditet.  For yngre kvinner kan det gis et tillegg på  20 prosent invaliditet for funksjonssvikt i  forbindelse med ev. amming.  Ved fjerning av lymfeknuter (glandeltoalette) kan  det etter vurdering gis tillegg for følgetilstander  som nevnt i punkt 3.7 ovenfor.

‍