Invaliditetstabellen | Beregning av personskadeerstatning

Invaliditetstabellen brukes for å fastsette graden av medisinsk invaliditet etter en skade. Tabellen er et viktig verktøy i personskadesaker og har stor betydning for hvor mye erstatning du kan ha krav på etter blant annet trafikkulykker, yrkesskader eller pasientskader. Den medisinske invaliditeten vurderes i prosent, basert på varige fysiske eller psykiske følger av skaden. Jo høyere invaliditetsgrad, desto større kan erstatningen bli. Mange opplever imidlertid at forsikringsselskapets vurdering ikke fullt ut gjenspeiler de reelle konsekvensene skaden har fått for hverdagen og arbeidsevnen.

Thorsteinn J. Skansbo

‍

KONTAKT

									Medisinsk invaliditet i prosent
1	Skade/sykdom som gjelder hodet/hjernen/hjernenerver
1.1	Ansikt, kjeve og svelg
1.1	Punktene 1.1.1 – 1.1.4 skal ikke kombineres. Velg det som er mest dekkende ut fra situasjonen.
1.1.1	Tap av tunge – helt eller delvis
	a. Delvis, mindre enn 50 prosent								0-14
	b. Delvis, mer enn 50 prosent								15-44
	c. Totalt tap av tunge								45
1.1.2	Anartri (fullstendig tap av artikulasjonsevnen)								40
1.1.3	Vesentlig svekket tygge- og svelgefunksjon								25-49
1.1.4	Tap av tygge- og svelgefunksjon, sondeernæring nødvendig								50-70
1.1.4	Invaliditetsgraden avhenger av hvordan sondeernæringen må utføres.
1.1.5	Sterkt nedsatt gapefunksjon med påviste strukturelle forandringer i kjeveleddet								10-15
1.1.5	Øvre grense på 15 prosent skal bare brukes i tilfeller der den skadde bare kan ta inn føde i form av flytende kost eller farsekost.
1.1.6	Som punkt 1.1.5, men ledsaget av smerter								16-30
1.1.7	Kjeveleddsankylose, total								30-50
1.1.7	Invaliditetsgraden avhenger av operasjonsresultatet.
1.1.8	Tanntap								0-20
	Invaliditetsgraden avhenger av tapets omfang, protesefunksjon og den skaddes alder.
	Tanntap hos barn med forstyrrelser i utvikling av kjeven graderes på samme måte.
1.1.9	Xerostomi (tørrhet i munnhulen)								10
1.1.10	Totalt tap av strupehodet, med fistel i luftrøret så kanyle stadig må bæres, og med afoni								50
1.1.11	Vansiret ansikt
	Ved fastsetting av invaliditeten tas det hensyn til graden av avvik fra normal hudfarge og pigmentering, konturdefekter, arr eller transplantater adherente til underlaget, om huden er ekstremt kuldeømfintlig og om det har lett for å danne seg sår.
	a. Lett vansiring i ansiktet, etter avsluttet plastikkirurgisk behandling								0-14
	b. Moderat vansiring								15-24
	c. Omfattende vansiring								25-34
	d. Uttalt vansiring (i hele ansiktet)								35-50
1.1.12	Tap av øre
	a. Tap av ett ytre øre								15
	b. Tap av begge ytre ører								25
1.1.13	Total skalpering								15-35
1.1.13	Invaliditetsgraden avhenger av tilstanden før skaden og resultatet av plastikkirurgisk behandling.
1.2	Øyet/synet
	Når flere skadefølger som beskrevet i punktene nedenfor foreligger samtidig, fastsettes det først en invaliditetsgrad etter synsstyrken. Det gis et skjønnsmessig tillegg for hver av de øvrige skadefølgene (defektene).
	Defekter i de sentrale og parasentrale delene av synsfeltet gir høyere invaliditetsgrad enn defekter i de perifere delene. Defekter i de nedre og ytre synsfeltene gir høyere grad enn tilsvarende defekter i de øvre og indre synsfeltene.
	Ensidig defekt som dekkes av det andre øyets synsfelt gir lav grad.
1.2.1	Invaliditet i prosent (invaliditetsgrad) ved begrenset synsstyrke
Synstap	6/6 (1.0)	6/12 (0.5)	6/18 (0.33)	6/24 (0.25)	6/36 (0.17)	6/60 (0.10)	2/60 (0.03)	0
6/6 (1.0)	0	0	5	8	10	12	16	20
6/12 (0.5)	0	0	5	10	12	15	18	22
6/18 (0.33)	5	5	20	25	30	35	40	45
6/24 (0.25)	8	10	25	40	45	50	55	60
6/36 (0.17)	10	12	30	45	55	60	65	70
6/60 (0.10)	12	15	35	50	60	75	80	85
2/60 (0.03)	16	18	40	55	65	80	95	100
0	20	22	45	60	70	85	100	100
1.2.2	Totalt synstap								100
1.2.3	Synstap på ett øye
	a. Uten tap av øyeeplet, det andre øyet er normalt								20
	b. Med tap av øyeeplet, det andre øyet er normalt								25
1.2.4	Total homonym hemianopsi – høyresidig								45
1.2.5	Total homonym hemianopsi – venstresidig								40
1.2.6	Partiell homonym hemianopsi								20-30
1.2.7	Ensidig større defekt nedad eller temporalt								5-10
1.2.8	Bitemporal hemianopsi								25-34
1.2.9	Diplopi
	a. Dobbeltbilder som bare opptrer i deler av blikkfeltet eller kun i øyets ytterstilling								0-10
	b. Fullstendig opphevet samsyn uten vesentlig forstyrrende dobbeltbilder								15
	c. Permanent diplopi som er så forstyrrende at øyet må okkluderes permanent								20
1.2.10	Ptose								15
1.2.11	Tåreflod								0-10
1.2.12	Afaki
	a. Ensidig afaki uten IOL (intraoculær linse)								15
	b. Dobbeltsidig uten IOL								20
	c. Ensidig med IOL hos personer 35 år eller yngre								10
	d. Dobbelsidig med IOL hos personer 35 år eller yngre								15
	e. Ensidig og/eller dobbeltsidig afaki med IOL hos personer eldre enn 35								7
	f. Afaki på eneste seende øye								35
1.2.13	Kjemiske skader på hornhinnen (cornea) med kosmetisk effekt								0-14
	Synstapet (punkt 1.2.1) kommer i tillegg.
	Dette punktet (1.2.13) må ikke brukes sammen med punkt 1.1.11 om vansiret ansikt.
1.2.14	Ensidig sphincterlammelse								5-10
1.2.15	Akkomodasjonslammelse
	Full skadegradering for akkomodasjonslammelse er bare aktuelt for personer under 35 år.
	a. Ensidig								10
	b. Dobbeltsidig								15
1.3	Øret/hørselen
1.3.1	Nervus stato-acusticus
	a. Total eller subtotal døvhet, medfødt eller ervervet så tidlig at talen er uforståelig i samkvem med andre og ordforrådet er utilstrekkelig								100
	b. Total døvhet, ervervet senere, med forståelig tale og godt ordforråd								65
	c. Total døvhet på ett øre, det andre øret er normalt								15
1.3.2	Hørselstap etter taleaudiometri, vurdert etter utregnet binauralt hørselstap i dB med vel tilpasset høreapparat når det kan bedre hørselen
	a. mindre enn 35 dB								0
	b. 35 – 39 dB								1-5
	c. 40 dB								10
	d. 45 dB								20
	e. 50 dB								30
	f. 55 dB								35
	g. 60 dB								40
	h. 65 dB								45
	i. 70 dB								50
	j. Inntil øret (ad aurem)								55
	k. Totalt, binauralt								65
	Ved sjenerende øresus, nedsatt toleranse og/eller distorsjon gis det et tillegg på maksimum 5 prosent invaliditet Samlet invaliditet etter dette punktet (1.3.2) skal likevel ikke overstige 65 prosent.
1.4	Andre hjernenervefunksjoner
1.4.1	Tap av lukte- og smakssans
	a. Luktesans								5
	b. Smakssans								5
	c. Både lukte- og smakssans								15
1.4.2	Skade av nervus trigeminus
	Smerte ved denne tilstanden vurderes i tillegg etter punkt 1.4.3.
	a. Totalt unilateralt sensibilitetsutfall								10
	b. Totalt unilateralt grenutfall								5
1.4.3	Kroniske ansiktssmerter (jevnlig forekommende)
	a. Lette, viser seg i stress-situasjoner								5-14
	b. Betydelige								15-44
	c. Excessive, med stor smerteintensitet								45-70
1.4.4	Skade av nervus facialis
	a. Total paralyse – ensidig								15
	b. Bilateral paralyse								30
	c. Enkeltgrener
	Første enkeltgren								15
	Andre eller tredje gren								8
1.4.5	Skade av nervus accessorius								8
1.4.6	Skade av nervus hypoglossus
1.4.6	Ensidig paralyse								15
1.4.7	Skade av nervus laryngeus recurrens
	a. Ensidig tap								8
	b. Dobbeltsidig paralyse								30
1.5	Svimmelhet og balanseforstyrrelser
1.5.1	Kronisk svimmelhet uten objektive funn								0-14
1.5.1	Dette punktet må ikke brukes sammen med punkt 1.9 (demens mv) og heller ikke sammen med punktene 2.1.1 – 2.1.3 om nakkeskader.
1.5.2	Svimmelhet og balanseforstyrrelser med sikre objektive funn								15-30
	Gjelder bare indre øre og 8. hjernenerve.
	Svimmelhet og balanseforstyrrelser som følge av hode-/nakkeskader er innveid i punkt 1.9 (demens mv) og punktene 2.1.1 – 2.1.3 om nakkeskader.
1.6	Afasi
	Punkt 1.6 (afasi) og 1.8 (hemiparese) er alternativer til hverandre og skal vanligvis ikke brukes sammen. Velg det alternativet som gir best resultat for pasienten.
	Ved samtidig hemiparese kan det gis et tillegg på inntil 20 prosent invaliditet.
	Ved samtidig neglekt eller sentralt sensibilitetstap kan det gis et tillegg på inntil 10 prosent invaliditet.
	Punktene 1.6 og 1.8 gjelder skade av dominant hemisfære. For ikke-dominant hemisfære gis det samme prosentvise fratrekk som ved amputasjoner, punkt 3.1.
	Punktene 1.6.1 – 1.6.4 kan ikke brukes sammen med punkt 1.9 (demens mv).
1.6.1	Lette vanskeligheter med å forstå og//eller produsere språk og skrift								20-34
1.6.2	Moderate vanskeligheter med å forstå og/eller produsere språk og skrift								35-54
1.6.3	Afasi med forståelse av språksymboler, men pasienten kan ikke kommunisere i tale eller skrift (ekspressiv afasi og agrafi)								55-64
1.6.4	Afasi med manglende forståelse av språksymboler og skrift (både impressiv og ekspressiv afasi og agrafi), inadekvat språk								65-84
1.6.5	Global (total) afasi, ekspressiv og impressiv								85-100
1.7	Epilepsi
1.7	Hyppighet må vurderes i forhold til anfallenes art og alvorlighetsgrad, og etter optimal medikasjon og terapi. Ved bivirkninger av medikamenter kan det gis et tillegg på inntil 20 prosent invaliditet.
1.7.1	Sjeldne og mindre anfall, med perfekt anfallskontroll								5-14
1.7.2	Sjeldne og mindre anfall								15-29
1.7.3	Hyppige (1-2 i mnd), alvorlige anfall med aura								30-49
1.7.4	Hyppige, alvorlige anfall uten aura								50-69
1.7.5	Hyppige, alvorlige anfall (tonisk-kloniske anfall eller komplekse partielle anfall) på tross av optimal terapi, med behov for regelmessig og daglig tilsyn eller pleie								70-90
1.8	Hemiparese
	Punktene 1.6 (afasi) og 1.8 (hemiparese) er alternativer til hverandre og skal vanligvis ikke brukes sammen. Velg det alternativet som gir best resultat for pasienten.
	Ved samtidig neglekt eller sentralt sensibilitetstap kan det gis et tillegg på inntil 10 prosent invaliditet.
	Ved samtidig afasi kan det gis et tillegg på inntil 20 prosent invaliditet.
	Punktene 1.6 og 1.8 gjelder skade av dominant hemisfære.
	For ikke-dominant hemisfære gis det samme prosentvise fratrekk som ved amputasjoner, se punkt 3.1.
1.8.1	Lett hemiparese/ataksi								20-29
1.8.2	Moderat hemiparese/ataksi								30-59
1.8.3	Uttalt hemiparese/ataksi								60-89
1.8.4	Hemiparalyse								100
1.9	Demens, kjemisk, metabolsk og traumatisk hjerneskade (encephalopathi)
1.9	Punktene 1.9.1 – 1.9.7 markerer en progresjon i alvorlighet. De psykiske og autonome plagene som kan ledsage tilstanden er innveid i skaden (eks: økt trettbarhet, irritabilitet, svimmelhet, sviktende impulskontroll, mistenksomhet, smerte, svetting, vannlatingsproblemer og seksualforstyrrelser uten påvisbare objektive nevrologiske utfall). Disse punktene skal ikke brukes sammen med punkt 1.5 (kronisk svimmelhet).
1.9.1	Lette subjektive symptomer i form av bl.a. hukommelsesproblemer, konsentrasjonsvansker, trettbarhet, emosjonell instabilitet, hodepine, postcommotiosyndrom								0-14
	Ingen nevrologiske utfall og ingen funn ved nevropsykologisk undersøkelse som indikerer hjerneorganisk skade.
	Dette punktet (1.9.1) skal ikke brukes sammen med punkt 2.1 (nakkeskader).
1.9.2	Moderate symptomer, som punkt 1.9.1, med moderat redusert funksjon i dagliglivet								15-29
1.9.2	Ingen signifikante nevrologiske utfall, men funn ved nevropsykologisk undersøkelse som er signifikante for hjerneorganisk skade. Ev. lette signifikante nevrologiske utfall, men uten funn ved nevropsykologisk undersøkelse som er signifikante for hjerneorganisk skade.
1.9.3	Mer uttalte subjektive symptomer enn i punktene 1.9.1 og 1.9.2								30-44
1.9.3	Lette signifikante nevrologiske utfall og funn ved nevropsykologisk undersøkelse som er signifikante for hjerneorganisk skade.
1.9.4	Tydelig mental og kognitiv svikt og problemer med å kunne fungere i dagliglivet								45-59
1.9.4	Middels utfall ved nevrologisk undersøkelse og mer uttalte funn ved nevropsykologisk undersøkelse som er signifikante for hjerneorganisk skade.
1.9.5	Markert mental og kognitiv svikt og mesteparten av ressursene går med til daglige gjøremål								60-74
	Uttalte nevrologiske og nevropsykologiske funn som er signifikante for hjerneorganisk skade.
	Behov for tilsyn og støtte i daglige gjøremål.
1.9.6	Betydelig demens med behov for regelmessig og daglig tilsyn samt pleie og/eller skjerming								75-84
1.9.7	Meget alvorlig demens med behov for konstant skjerming								85-100
1.10	Psykiske lidelser
1.10	Dette punktet må ikke brukes sammen med de øvrige punktene i tabellen med mindre det foreligger selvstendig psykisk lidelse iht gjeldende diagnosekriterier/diagnoseverktøy.
1.10.1	Posttraumatiske stresslidelser (PTSD)
	Ved vurderingen tas det hensyn til i hvilken grad lidelsen gir seg utslag i form av reduksjon av daglige aktiviteter, sosialfunksjon og interaksjon, konsentrasjonsevne, nedsatt hukommelse, generelt svekket problemløsende evne, utholdenhet og tempo eller evne til å mestre nye situasjoner og krav.
	Tilstanden må være verifisert av psykiater/ spesialist i klinisk psykologi.
	a. Symptomer som intrusjon, unnvikelse, irritabilitet og atferdsavvik i dagliglivet, men uten vesentlig tap av personlig eller sosial utfoldelse								0-14
	b. Som ovenfor, men mer uttalt og ledsaget av sviktende funksjon, slik at dagliglivet hemmes vesentlig								15-34
	c. Sterkere plager som inkluderer vedvarende regresjon, psykogene smerter eller vegetative symptomer								35-54
1.10.2	Kroniske eller hyppig residiverende psykoser
	a. Mindre forstyrrelser av tenke-, føle-, orienterings- eller vurderingsevnen med små utslag for daglige gjøremål								0-14
	Denne gruppen brukes også for pasienter som over tid har vist seg godt kompensert på medikasjon.
	b. Åpenbare forstyrrelser av tenke-, føle-, orienterings- eller vurderingsevnen uten store atferdsavvik								15-34
	Denne gruppen brukes også for pasienter som trenger fast medikasjon.
	c. Alvorlige forstyrrelser av tenke-, føle-, orienterings- eller vurderingsevnen med så store atferdsavvik at det medfører ulemper for pasienten selv så vel som for omgivelsene								35-54
	d. Alvorlige forstyrrelser av tenke-, føle-, orienterings- eller vurderingsevnen med så store atferdsavvik at det nødvendiggjør langvarig opphold i institusjon								55-84
	e. Alvorlige forstyrrelser av tenke-, føle-, orienterings- eller vurderingsevnen med så store atferdsavvik at det nødvendiggjør varig opphold i institusjon med skjermingstiltak								85-100
2	Skade/sykdom som gjelder ryggsøylen (columna)
	Objektivt påvist skade av nervefunksjon i over- eller underekstremitetene i forbindelse med nakke- eller rygglidelsen vurderes i tillegg til angivelsene nedenfor, jf punktene 3.9.7 og 4.10.2.
	Merk at tilfeller med objektivt påvist skade av de lange baner i ryggmargen eller den forlengede marg må sammenlignes med punktene 2.5.1 og 2.5.2 (cervical tverrsnittslesjon). De kan således gi tilsvarende høy invaliditet.
2.1	Halsryggsøylen (Cervicalcolumna) medregnet nakkedistorsjonsskader
	Punktene 2.1.1 – 2.1.3 markerer progresjon i alvorlighet.
	De psykiske og autonome plagene som kan ledsage tilstanden er innveid i skaden (eks: smertebetinget konsentrasjons- og innprentingssvikt, økt trettbarhet, irritabilitet, svimmelhet, svetting, vannlatingsproblemer og seksualforstyrrelser uten påvisbare objektive nevrologiske utfall/funn).
	I den utstrekning det er sammenfallende symptomer som beskrives, må punktene 2.1.1 – 2.1.3 brukes som alternativer og ikke sammen med:
	– punkt 1.5.1
	– punkt 1.9.1
2.1.1	Lett nedsatt funksjon og lette smerter i halsryggsøylen								0-9
2.1.1	Herunder lette følger av nakkedistorsjon.
2.1.2	Moderat nedsatt funksjon, med middels sterke smerter og nedsatt bevegelighet i halsryggsøylen								10-19
2.1.3	Betydelig nedsatt funksjon i halsryggsøylen med sterke smerter, vesentlig nedsatt bevegelighet og objektivt påvist skade-/sykdomsrelatert skjelettforandring								20-30
	Herunder også alvorlige følger av nakkedistorsjonsskader uten påvisning av skade/sykdomsrelatert skjelettforandring, men hvor det foreligger svært sterke smerter.
	I legens vurdering bør det inngå ADL (aktiviteter i dagliglivet)-skala, smerteskala og ev. arbeidsfysiologisk utredning for å fastsette graden av funksjonsforstyrrelser på grunn av smerte.
2.1.4	Opphevet bevegelighet (ankylose) i hele halsryggsøylen i god stilling og uten smerter i ro								12
2.1.5	Opphevet bevegelighet (ankylose) i hele halsryggsøylen i dårlig stilling, men uten smerter i ro								20
2.2	Brystryggsøylen (Thoracalcolumna)
2.2	Dersom hjerte- eller lungefunksjonen er nedsatt, vurderes dette i tillegg etter punkt 6.
2.2.1	Lett eller moderat nedsatt funksjon og lette til middels sterke smerter i brystryggsøylen								0-14
2.2.2	Betydelig nedsatt funksjon i brystryggsøylen med sterke smerter, vesentlig nedsatt bevegelighet og objektivt påvist skade-/sykdomsrelatert skjelettforandring								15-20
2.2.3	Opphevet bevegelighet (ankylose) i brystryggsøylen med dårlig stilling, men uten reduksjon av hjerte- eller lungefunksjon, og uten smerter i ro								10
2.3	Korsryggen (Lumbalcolumna)
2.3.1	Lett nedsatt funksjon og lette smerter i korsryggen								0-9
2.3.2	Moderat nedsatt funksjon i korsryggen med middels sterke smerter og nedsatt bevegelighet								10-19
2.3.3	Betydelig nedsatt funksjon i korsryggen med sterke smerter, vesentlig nedsatt bevegelighet og objektivt påvist skade-/sykdomsrelatert skjelettforandring								20-30
2.3.4	Opphevet bevegelighet (ankylose) i hele korsryggen med dårlig stilling og funksjon, men uten smerter i ro								20
2.4	Hele ryggsøylen (Columna totalis)
2.4	Dette punktet skal ikke anvendes sammen med punktene 2.1, 2.2 eller 2.3.
2.4.1	Betydelig nedsatt funksjon i hele columna med sterke smerter og nedsatt bevegelighet etter brudd og andre alvorlige skader								30-40
2.4.2	Ankylose (opphevet bevegelighet) i hele columna med dårlig stilling								30
2.4.3	Ankylose (opphevet bevegelighet) i hele columna med dårlig stilling (som ved fullt utviklet Bekterev eller svær scoliose)								65
2.5	Skade/sykdom i ryggmargen
2.5	Tabellen gjelder total tverrsnittslesjon. Ved partielle tverrsnittslesjoner gis det en tilsvarende redusert invaliditet (tilsvarende restfunksjonen).
2.5.1	Høy cervical tverrsnittslesjon (C4 og høyere) med totalt tap av all nevrologisk funksjon nedenfor tverrsnittsnivået (tetraplegi)								over 100
2.5.1	Invaliditetsgrad over 100 prosent forutsettes brukt bare i tilfeller der den skadde er avhengig av respirator.
2.5.2	Nedre cervical tverrsnittslesjon (C5-TH1) med totalt tap av nevrologisk funksjon nedenfor tverrsnittsnivået (tetra- eller paraplegi)								90
2.5.3	Thoracal og lumbal tverrsnittslesjon med tap av nevrologisk funksjon nedenfor tverrsnittsnivået								70-90
2.5.4	Totalt tap av endetarmskontroll alene (etter optimal behandling) som følge av nevrologisk skade eller sykdom								25-34
2.5.5	Totalt tap av kontroll av urinblæren alene som følge av nevrologisk skade eller sykdom								40
2.5.6	Totalt tap av kontroll av både urinblære og tarm som følge av nevrologisk skade eller sykdom								60
2.5.7	Totalt tap av kontroll av både urinblære og tarm samt totalt tap av seksualfunksjon som følge av nevrologisk skade eller sykdom								70
2.5.8	Totalt tap av seksualfunksjon som følge av organisk nevrologisk skade eller sykdom								35
	Dette punktet kan ikke brukes sammen med punkt 1.9.
	Punktene 2.5.5, 2.5.6 og 2.5.7 ovenfor gjelder totalt tap av beskrevet funksjon. Det skal gjøres et fradrag på 10-15 prosent invaliditet ved etablert refleksstyring.
	Disse punktene skal brukes som alternativ til punkt 7.5 om urininkontinens av annen årsak enn nevrologisk skade/sykdom.

3	Skade/sykdom som gjelder overekstremitetene
	Ubehag, smerte, kraftnedsettelse og symptomer fra det autonome nervesystemet som funksjonsbortfallet vanligvis medfører er tatt i betraktning i invaliditetsgradene nedenfor.
	Ved tilleggskomplikasjoner i form av betydelig, ekstraordinær smerte, trofiske forstyrrelser, arrforandringer og/eller sensibilitetstap, kan verdiene ut fra en funksjonell vurdering av tilstanden justeres opp med inntil en firedel (1/4), likevel ikke med mer enn 10 prosentpoeng.
3.1	Unilateral amputasjon
	Tallene nedenfor gjelder beste arm/hånd. Ved skade på motsatt arm/hånd benyttes følgende reduksjonsskala:
	*Invaliditet for beste arm/hånd:*			*Fradrag for motsatt arm/hånd:*
	Under 11 prosent			ingen reduksjon
	11 – 20 prosent			1 prosentpoeng
	21 – 30 prosent			2 prosentpoeng
	31 – 40 prosent			3 prosentpoeng
	41 – 50 prosent			4 prosentpoeng
	51 – 60 prosent			5 prosentpoeng
	over 60 prosent			6 prosentpoeng
3.1.1	Amputasjon av eller på en finger
	Tommel
	1. Halve ytre falang (med tap av negl)				8
	2. Ytre falang				12
	2a. Halve grunnfalang og ytre falang				15
	3. Begge falanger				20
	4. Begge falanger og metacarp				25
	Pekefinger
	5. Halve ytre falang (med tap av negl)				3
	6. Ytre falang				3
	7. Ytre to falanger				8
	8. Hele fingeren med eller uten metacarp				10
	Langfinger
	9. Ytre falang				2
	10. Ytre to falanger				6
	11. Hele fingeren med eller uten metacarp				10
	Ringfinger
	12. Ytre falang				2
	13. Ytre to falanger				4
	14. Hele fingeren med eller uten metacarp				7
	Lillefinger
	15. Ytre falang				2
	16. Ytre to falanger				4
	17. Hele fingeren med eller uten metacarp				7
3.1.2	Flerfingeramputasjoner
	Invaliditet ved kombinasjoner av flerfingeramputasjoner er fastsatt i del III.
3.1.3	Metacarpal hånd med gjenværende tommel				35
3.1.4	Proksimal metacarpal hånd				40
3.1.5	Håndledd				45
3.1.6	Distal underarm med god pro- og supinasjon				45
3.1.7	Proksimal underarm med god albuebevegelighet				50
3.1.8	Eksartikulasjon i albue, eller underarmsamputasjon uten albuebevegelighet				55
3.1.9	Overarmsamputasjon med bibehold av halve humerus				55
3.1.10	Eksartikulasjon i skulder, eller overarmsamputasjon med dårlig protesefunksjon (tap av over halve humerus)				60
3.2	Bilaterale amputasjoner
	Ved bilaterale amputasjoner på hendene/fingrene anvendes ren addisjon – ikke kumulativ. Det skal da ikke gjøres fradrag for skade på ikke beste hånd.
3.2.1	Amputasjon begge håndledd				75
3.2.2	Eksartikulasjon begge skulderledd				85
3.3	Fingerskader
	Dersom noen fingre er amputerte eller ubrukelige, øker invaliditeten ved nerveskade på de øvrige med inntil 6 prosentpoeng.
	Det gis tillegg for sensibilitetstap som beskrevet i punkt 3.8.
3.3.1	Tommelen
	a. CMC ankylose/artrodese i god stilling				8
	b. CMC ankylose/artrodese i dårlig stilling (ad + flex)				20
	c. MCP ankylose/artrodese i god stilling (0-15 grader)				1
	d. MCP ankylose/artrodese i dårlig stilling				5
	e. CMC og MCP ankylose i god stilling				10
	f. IP ankylose/artrodese i god stilling (0-20 grader)				4
	g. IP ankylose/artrodese i dårlig stilling				8
	h. MCP og IP ankylose/artrodese i god stilling				10
	i. Instabilitet i MCP ledd				3
3.3.2	2. – 5. finger
	a. Ankylose i DIP ledd i god stilling				1
	b. Ankylose i PIP ledd i god stilling				2
	c. Ankylose i MCP ledd i 2. – 4. finger i god stilling				5
	d. Ankylose i MCP ledd i 5. finger i god stilling				3
3.3.3	Pekefinger – ankylose i to ledd				7
3.3.4	Langfinger – ankylose i to ledd				7
3.3.5	Pekefinger – ankylose i tre ledd				10
3.3.6	Langfinger – ankylose i tre ledd				10
3.3.7	Ringfinger – ankylose i to ledd				5
3.3.8	Ringfinger – ankylose i tre ledd				5
3.3.9	Lillefinger – ankylose i to ledd				3
3.3.10	Lillefinger – ankylose i tre ledd				3
3.4	Skade på håndledd
3.4.1	Bevegelsesutslag redusert til 60 grader inklusive optimal stilling				3
3.4.2	Ankylose/artrodese med maksimal volarfleksjon				30
3.4.3	Ankylose/artrodese i 0-20 grader ekstensjon og normal underarmsrotasjon				15
3.4.4	Skade på radioulnarledd				5
3.5	Skade på albueledd
3.5.1	Underarmsrotasjon fiksert i maksimal pronasjon				25
3.5.2	Underarmsrotasjon fiksert i maksimal supinasjon				30
3.5.3	Underarmsrotasjon fiksert i høykant-stilling (10-20 grader pronasjon)				15
3.5.4	Ankylose/artrodese i god stilling				15
3.5.5	Ankylose/artrodese i dårlig stilling				20
3.5.6	Ankylose/artrodese i strak stilling				30
3.6	Skade på skulderledd
3.6.1	Luksasjon/resttilstand i acromioclavicularleddet				5
3.6.2	Instabilitet/residiverende luksasjoner (etter operasjon)				5-12
3.6.3	Ankylose/artrodese uten aktiv scapulo-thoracal bevegelse				30
3.6.4	Ankylose/artrodese med aktiv scapulo-thoracal bevegelse				12
3.7	Følgetilstander ved glandeltoalette
	(Sml også punkt 8.2 om tap av mamma)
	a. Funksjonstap i armen				5-14
	b. Som a), men med utvikling av klar elefantiasis				15-24
3.8	Nerveskader på fingre
	Dersom noen fingre er amputerte eller ubrukelige, øker invaliditeten ved nerveskade på de øvrige med inntil 6 prosentpoeng.
	På amputasjonsstumper gir sensibilitetsbortfall på toppen ikke noen invaliditet i tillegg til amputasjonen. Invaliditetene nedenfor inkluderer økt kuldefølsomhet.
	Medisinsk invaliditet i prosent uten/med beskyttelsessensibilitet:
			Uten	Med
	a.	Tommel
		begge sider	12	8
		radialt	5	2
		ulnart	8	3
	b.
		Pekefinger
		begge sider	6	4
		radialt	5	3
		ulnart	1	0
	c.
		Langfinger
		begge sider	3	2
		radialt	2	0
		ulnart	1	0
	d.
		Ringfinger
		begge sider	2	2
		radialt	0	0
		ulnart	1	0
	e.
		Lillefinger
		begge sider	3	2
		radialt	1	0
		ulnart	2	1
3.9	Nervefunksjonstap i armen
	Det som står i innledningen til punkt 3.1 om fradrag for ikke beste arm, gjelder tilsvarende her.
3.9.1	Skade på nervus thoracicus longus – total lammelse				8
3.9.2	Skade på nervus axillaris – total lammelse				8
3.9.3	Skade på nervus radialis
	a. Sensibilitetsutfall alene				2
	b. Utfall med bibeholdt håndleddsekstensjon				14
	c. Utfall med bibeholdt tricepsfunksjon				20
	d. Total lammelse				20
3.9.4	Skade på nervus ulnaris
	a. Sensorisk utfall alene				3
	b. Motorisk utfall alene				12
	c. Motorisk utfall i hånden med beskyttelsessensibilitet				15
	d. Motorisk og sensorisk utfall i hånden alene				18
	e. Total lammelse (høy skade) med motorisk og sensorisk utfall				25
3.9.5	Skade på nervus medianus
	a. Lav skade, bare utfall av opposisjon				5
	b. Lav skade med opposisjon og med beskyttelsessensibilitet				15
	c. Lav skade med opposisjon og uten beskyttelsessensibilitet				17
	d. Lav skade uten opposisjon, men med beskyttelsessensibilitet				17
	e. Lav skade uten opposisjon og uten beskyttelsessensibilitet				23
	f. Høy skade med beskyttelsessensibilitet				25
	g. Total lammelse (høy skade) uten beskyttelsessensibilitet				30
3.9.6	Skade på flere nerver samtidig
	a. Lav medianus og ulnaris med beskyttelsessensibilitet				30
	b. Lav medianus og ulnaris uten beskyttelsessensibilitet				32
	c. Høy medianus og ulnaris med beskyttelsessensibilitet				40
	d. Høy medianus og ulnaris uten beskyttelsessensibilitet				45
	e. Medianus, ulnaris, radialis og musculo cutaneus				55
	f. Total brachial-plexusskade med ubrukelig arm				60
3.9.7	Skade på nerverot eller plexus
	Skaden vurderes innenfor aktuelle intervall etter vedkommende nerverot eller plexusgrens kliniske betydning, graden av sensibilitets- og motoriske utfall samt graden av smerter.
	a. Sensoriske symptomer (inkludert smerte) og/eller lette motoriske utfall uten særlig funksjonell betydning				3-14
	b. Sensoriske symptomer og moderate motoriske utfall, men med klar funksjonell betydning i hånd eller arm				15-24
	c. Sensoriske symptomer og moderate motoriske utfall, men med klar funksjonell betydning i hånd og arm				25-34
	d. Skade på flere plexusgrener/røtter med sensoriske symptomer, markerte motoriske utfall i arm og moderate motoriske utfall i hånd, eller moderate motoriske utfall i arm og markerte motoriske utfall i hånd				35-44
	e. Skade på flere plexusnerver/røtter, med sensoriske symptomer og markerte motoriske utfall i arm og hånd				45-59
	f. Total skade på plexus brachialis med ubrukelig arm				60
3.10	Causalgier
	Dette punktet skal brukes som alternativ til de øvrige punktene i kapitlet der de diagnostiske kriteriene for klassisk betydelig causalgia major foreligger.
	Trofiske forstyrrelser og stadig vedvarende smerter med stor intensitet og av slikt omfang at de har sterk betydning for dagliglivets funksjoner				50-70
	Øvre grense er forbeholdt tilstander som nødvendiggjør hjelp til påkledning og personlig hygiene.
4.	Skade/sykdom som gjelder underekstremitetene
	Ubehag, smerte, kraftnedsettelse og symptomer fra det autonome nervesystemet som funksjonsbortfallet vanligvis medfører er tatt i betraktning i invaliditetsgradene nedenfor. Ved tilleggskomplikasjoner i form av betydelig, ekstraordinær smerte, trofiskeforstyrrelser, arrforandringer og/eller sensibilitetstap, kan verdiene ut fra en funksjonell vurdering av tilstanden justeres opp med inntil en firedel (1/4), likevel ikke med mer enn 10 prosentpoeng.
4.1	Amputasjon av tå/tær
4.1.1	Stortåamputasjon				8
4.1.2	Tap av stortåens endefalang				4
4.1.3	Tap av andre tå				2
4.1.4	Tap av tredje tå				1
4.1.5	Tap av fjerde tå				1
4.1.6	Tap av lilletå				0
4.1.7	Tap av samtlige tær				12
4.2	Amputasjon fot
4.2.1	Fotamputasjon i nivå med ankelleddet				20
4.2.2	Fotrotamputasjon (mellom fotroten og mellomfoten)				15
4.2.3	Metarsal amputasjon				10
4.2.4	Tap av stortåstråle				8
4.3	Amputasjon kne/legg
4.3.1	Eksartikulasjon i kne				35
4.3.2	Leggamputasjon
	a. God protesefunksjon				15-24
	b. Dårlig protesefunksjon				25-34
4.4	Amputasjon av lår/hofte
4.4.1	Hemipelvektomi (halve bekkenet)				45
4.4.2	Hofteleddseksartikulasjon				45
4.4.3	Femur, under 3'' fra tuber				40
4.4.4	Femuramputasjon
	a. God protesefunksjon				35-44
	b. Dårlig protesefunksjon				45-54
4.5	Bilaterale amputasjoner
4.5.1	Eksartikulasjon begge hofteledd				80
4.5.2	Amputasjon begge legger – god protesefunksjon				40
4.6	Skade på ankelledd
4.6.1	Ankelleddsartrodese/ankylose				10
4.6.2	Trippel/subtalar artrodese/ankylose				5
4.6.3	Pantalar artrodese				15
4.6.4	Artrose som utvikles som skadefølge eller pga dårlig protese				5-10
4.7	Skade på kneledd
4.7.1	Kneleddsartrodese/ankylose				20
4.7.2	Kneleddsartrose som utvikles som skadefølge eller pga dårlig protese				5-10
4.7.3	Kneleddsprotese
	a. Velfungerende, bare med minimale besvær				15
	b. Med en del funksjonsinnskrenkninger i form av noe smerter, lett instabilitet og redusert styrke og bevegelighet				25
	c. Med betydelig funksjonsinnskrenkning i form av sterke smerter instabilitet og nedsatt styrke og bevegelighet				35
4.7.4	Tap av fremre korsbånd				5
4.7.5	Generell, ortosekrevende og symptomgivende instabilitet				15
4.7.6	Tap av patella				7
4.8	Skade på hofteledd
4.8.1	Hofteleddsartrodese/ankylose				25
4.8.2	Hofteprotese
	a. Velfungerende, med minimale besvær				15
	b. Med en del funksjonsinnskrenkninger og lette smerter, lett instabilitet og redusert styrke og bevegelighet				25
	c. Med betydelig funksjonsinnskrenkning og middels til sterke smerter instabilitet og nedsatt styrke og bevegelighet				35
4.8.3	Leddreseksjon (Girdlstone)				45
4.9	Andre skader i underekstremitetene
4.9.1	Hallux rigidus (stiv stortå)				3
4.9.2	Ortosekrevende benforkortning
	a. Forkortning under 2 cm				0
	b. Forkortning 2-5 cm				3
	c. Forkortning over 5 cm				10
4.9.3	Vinkelfeil og rotasjonsfeil etter brudd i ekstremiteten
	a. Med funksjonell betydning				10
	b. Med avgjørende funksjonell betydning				20
4.10	Nervefunksjonstap i bena
4.10.1	Skade på enkeltnerver
	a. Skade på nervus obturator – total lammelse				6
	b. Skade på nervus peroneus – total lammelse				10
	c. Skade på nervus femoralis – total lammelse				15
	d. Skade på nervus ischiadicus – total lammelse				25
4.10.2	Skade på nerverot eller plexus
	Skaden vurderes innenfor aktuelle intervall etter vedkommende nerverot eller plexusgrens kliniske betydning, graden av sensibilitets- og motoriske utfall samt graden av smerter.
	a. Sensoriske symptomer (inkludert smerte) og/eller lette motoriske utfall i ben og/eller fot uten særlig funksjonell betydning				3-14
	b. Sensoriske symptomer, moderate til markerte motoriske utfall i fot med klar funksjonell betydning og moderate motoriske utfall i ben				15-24
	c. Sensoriske symptomer, markerte motoriske utfall i ben med klar funksjonell betydning og moderate motoriske utfall i fot				25-34
	d. Skade på flere røtter eller plexusgrener med sensoriske symptomer og markerte motoriske utfall i ben/fot				35-49
	e. Total skade på plexus lumbosacralis med ubrukelig ben				50
4.11	Causalgier
	Dette punktet skal brukes som alternativ til de øvrige punktene i kapitlet der de diagnostiske kriteriene for klassisk betydelig causalgia major foreligger.
	Trofiske forstyrrelser og stadig vedvarende smerter med stor intensitet og av slikt omfang at de har sterk betydning for dagliglivets funksjoner				50-70
	Øvre grense er forbeholdt tilstander som nødvendiggjør hjelp til påkledning og personlig hygiene.
5	Skade/sykdom som gjelder huden
5.1	Hudskader og hudsykdommer
	Invaliditeten graderes etter funksjonstap – ikke etter diagnose.
5.1.1	Hudskade som leges uten men av betydning				0-14
	Ingen begrensning i livsutfoldelse utover eksklusjon fra visse arbeidsplasser, f.eks. ved allergi for sjeldent brukte kjemikalier.
5.1.2	Tilbakevendende hudskade				15-24
	Lar seg ikke helbrede for godt, men påvirkes av behandling. Påvirker periodevis dagliglivets aktiviteter.
5.1.3	Kronisk hudskade med kontinuerlig påvirkning av dagliglivets aktiviteter				25-34
5.1.4	Kronisk hudskade som rammer utbredte deler av kroppen				35-54
	Lidelsen gir kontinuerlig påvirkning av dagliglivets aktiviteter. Med utbredte deler av kroppen menes mer enn 30 prosent av kroppsoverflaten.
5.1.5	Arr
	Gjelder arr utenom ansiktet. Om vansiret ansikt se punkt 1.1.11.
	Ved arr som affiserer leddfunksjonen eller gir smerte ved bruk av leddet, skal leddskaden komme i tillegg.
	a. Vanlige arr på kropp eller ekstremiteter med alminnelig gode resultater etter ev. hudtransplantasjoner				0
	b. Moderat utbredte arr med litt skjemmende utseende				0-14
	c. Omfattende og iøyenfallende arr samt store transplantater med betydelige forandringer				15-24
	d. Særdeles omfattende og deformerende arr på kropp og/eller ekstremiteter; transplantater som omfatter betydelige deler av kroppsoverflaten og med betydelige avvik fra normal hud i farge og konsistens				25-30
6	Skade/sykdom som gjelder hjerte og lunger
6.1	Nedsatt hjerte og/eller lungefunksjon
	Inndelingen nedenfor bygger på NYHA-klassifiseringen (New York Heart Association). Den baserer seg også på objektivt registrerbare tegn og resultater i form av objektive lungefysiologiske undersøkelser som spirometri, og måling av gassdiffusjon og hjerteundersøkelser som f.eks. arbeidsbelastningsprøve.
6.1.1	Det foreligger organisk sykdom, men uten innskrenkning i fysisk aktivitet				0-14
	Det vil si at ved turer i fjell og skog, eller gange i lange trapper og bakker, vil begrensningen ikke være større enn hos friske i samme alder. Ved arbeidsbelastningsprøve vil prestasjonen være normal, alder, kjønn og vekt tatt i betraktning (100 +/– 20 prosent).
6.1.2	Det foreligger organisk sykdom som medfører innskrenkning i fysisk aktivitet				15-39
	Det oppstår unormal tretthet, palpitasjoner, dyspnoe eller angina pectoris ved anstrengelser som f.eks. middels tungt kroppsarbeid, hurtigere gange på flat vei eller opp trapper og bakker i vanlig tempo. Ved arbeidsbelastningsprøve vil pasienten klare mindre enn forventet i forhold til alder, kjønn og vekt (65 +/– 15 prosent).
6.1.3	Det foreligger organisk sykdom som medfører betydelig innskrenkning i fysisk aktivitet, men ingen besvær i ro				40-64
	Det oppstår unormal tretthet, palpitasjoner, dyspnoe eller angina pectoris ved vanlig lett kroppsarbeid og gange på flat vei. Pasienten har problemer med å gå i bakker og trapper. Ved arbeidsbelastningsprøve vil pasienten i høyden klare 50 prosent av det som er forventet.
6.1.4	Det foreligger organisk sykdom med besvær i hvile eller ved de aller minste anstrengelser, f.eks. ved tale og av- og påkledning				65-100
	Pasienten er ute av stand til å utføre daglige gjøremål, og kan ikke gå innendørs uten besvær.
6.2	Helt eller delvis fjernet lunge
6.2.1	Lungelapp				15-24
6.2.2	Større deler av lungen				25-34
6.2.3	Total plastikk eller pulmektomi, den andre lungen er frisk				35
7	Skade/sykdom på bukorganer
7.1	Mage/tarm
7.1.1	Kronisk magesår som er kontrollert medikamentelt uten operasjon
	a. Godt kontrollert medikamentelt uten operasjon				0-14
	b. Vanskelig å kontrollere medikamentelt, eller inoperabelt				15-24
7.1.2	Plager etter reseksjon av magesekken				15-50
7.1.3	Utlagt tarm				15-34
7.2	Milt
7.2.1	Tap av milt – under 16 år				5
	Gjelder for tilfeller uten komplikasjoner. Det kan ellers gis tillegg for infeksjoner når de oppstår som en kronisk følgetilstand.
7.3	Nyrer
7.3.1	Skade av nyrer
	a. Skade av en eller begge nyrene med sykelig utvikling (hypertoni, kronisk infeksjon, uremi)				10-50
	Vurderes i forhold til komplikasjonene.
	b. Tap av en nyre, den andre er frisk				15
	c. Tap av en nyre, funksjonen av den andre er nedsatt eller den andre er et transplantat				25-74
	d. Tap av begge nyrene, m/dialyse				75-90
	e. Ureterskade medførende urinveisavledning				25-35
	Øvre grense (35 prosent) skal bare nyttes i de mest kompliserte tilfellene. Om pasienten bare har en nyre og ureter blir skadd, skal vurderingen skje i forhold til punktene a – d, avhengig av tilstanden.
7.3.2	Vellykket nyretransplantasjon				30-40
7.4	Kjønnsorganer
7.4.1	Urethra-skade
	Se punkt 7.6 for skade som medfører behov for kateterisering. Skade som gir komplikasjoner som i punkt 7.5 (urininkontinens) gir samme invaliditet som angitt der. Se også punkt 7.3.1 om skade av ureter/nyre.
	a. Lette forsnevringer, lar seg behandle med intern urethrotomi, selvblokking, etc				5-14
	b. Alvorligere forsnevringer (krever rekonstruktive inngrep)				15-30
	Invaliditeten vurderes etter ev. kirurgi.
	c. Som forrige, medførende urindeviasjon				15-35
	Øvre grense (35 prosent) skal bare nyttes i de mest kompliserte tilfellene.
	Gjelder med sphincter-kontroll. Se punkt 7.5 for tilstander med tap av sphincter-kontroll.
7.4.2	Hel eller delvis amputasjon/fjerning av ytre kjønnsorganer				20-50
	Tilstanden vurderes i forhold til amputasjonens omfang, gjenværende funksjon og den skaddes alder.
	Tap av testes/ovarier vurderes etter punkt 7.4.3.
7.4.3.	Tap av testes/ovarier
	a. Tap av en testikkel/et ovarium, den andre normal				5%
	b. Tap av en testikkel/et ovarium, funksjonen på den andre nedsatt				20-44%
	Tilstanden vurderes i forhold til tapets omfang, funksjon av ev. gjenværende testikkel/ovarium, graden av hormonell endring samt den skaddes alder.
7.4.4	Samtidig skade/tap av testes/ovarier og kjønnsdeler for øvrig				45-55
	Øvre grense (55 prosent) skal bare nyttes i de mest kompliserte tilfellene.
7.4.5	Annet
	a. Nevrogene og/eller vaskulære skader/sykdommer som medfører erektil dysfunksjon				10-30
	Tilstanden vurderes i forhold til graden av funksjonsnedsettelse og alder.
	b. Fistel, vesicovaginale eller urethrovaginale (kronisk)				30-50
	c. Fistel, vesicointestinale, kronisk				30-40
	d. Fistel, rectovaginale				25-50
7.5	Urininkontinens
	Dette punktet må ikke brukes sammen med punktene 2.5.4, 2.5.5, 2.5.6 og 2.5.7. Urininkontinens av ikke-nevrologisk årsak vurderes på samme måte som i gruppene a, b og c under.
	a. Lett				10
	b. Moderat				15-20
	c. Uttalt/komplett				40
7.6	Urinretensjon
	a. Medførende bruk av intermittent kateterisering				10-30
	b. Medførende bruk av permanent kateter				30
	c. Medførende urindeviasjon				25-40
8	Andre skader og sykdommer
8.1	Polynevropathier
	I legens vurdering bør det inngå ADL (aktiviteter i dagliglivet)-skala og standardiserte arbeidsfysiologiske tester for å fastsette graden av funksjonstap.
8.1.1	Sensorisk polynevropathi
	a. Lette symptomer				0-14
	b. Moderate symptomer i bena, lette i armene				15-24
	c. Uttalt i bena (sensorisk ataktisk gange), moderat i armene				25-34
	d. Generelt uttalt (sensorisk ataktisk gange og markert svekket håndtering av objekter)				35-44
	e. Generelt uttalt med smertefulle parestesier				45-54
8.1.2	Sensomotorisk eller motorisk polynevropathi
	a. Lette symptomer (ingen påvirkning av gangfunksjonen)				0-14
	b. Moderate symptomer i bena, (påvirket gangfunksjon, ev. bruk av drop foot skinne), lette i armene (ingen/liten svekket funksjon i hendene)				15-24
	c. Uttalt i bena, moderat i armene (moderat funksjonssvikt i hendene)				25-44
	d. Generelt uttalt				45-54
	e. Generelt uttalt med tap av gangfunksjon eller smertefulle parestesier				55-64
	f. Generelt uttalt med tap av gangfunksjon og smertefulle parestesier				65-74
	g. Generelt uttalt med smertefulle parestesier og så stor bevegelseshemming at det er nødvendig med pleie				75-84
8.1.3	Vibrasjonsbetingede sykdommer i armer og hender
	Rent nevrosensoriske utfall vurderes etterpunkt 8.1.1.
	Vurderingen av graden av sirkulasjonsforstyrrelser skjer med utgangspunkt i Stockholmklassifiseringen av 1987 (revidert Taylor-Pelmear system).
	a.	Stadium 0			0
		Vaskulære symptomer Ingen fargeforandringer		Nevrosensoriske symptomer Ingen symptomer
	b.	Stadium I			0-14
		Vaskulære symptomer Enkelte hvite fingertupper Kortvarige episoder		Nevrosensoriske symptomer Intermitterende eller vedvarende nummenhet med eller uten parestesier
	c.	Stadium II			15-19
		Vaskulære symptomer Kortvarige episoder som affiserer ytter- og midtfalangen til en eller flere fingre		Nevrosensoriske symptomer Som ved stadium I, men med nedsatt følelse
	d.	Stadium III			20-29
		Vaskulære symptomer Hyppige episoder som omfatter alle falanger av de fleste fingrene		Nevrosensoriske symptomer Som ved stadium II, men med nedsatt berørings-sensibilitet og fingerferdighet
	e.	Stadium IV			30-40
		Vaskulære symptomer Som ved stadium III, men med trofiske hudforandringer på fingertuppene		Nevrosensoriske symptomer Som ved stadium III
8.2	Tap av bryst (mamma) hos kvinner
	a. Tap av ett mamma med pene arr				5-15
	b. Tap av begge mammae med pene arr				25
	c. Tap av ett mamma med keloidholdige, bengrodde arr				16-25
	d. Tap av begge mammae med keloidholdige, bengrodde arr				25-44
	Avhengig av utseendet (f.eks. «skjevhet») kan det i tillegg til invaliditeten ovenfor gis en påplussing på 0-10 prosent invaliditet.
	For yngre kvinner kan det gis et tillegg på 20 prosent invaliditet for funksjonssvikt i forbindelse med ev. amming.
	Ved fjerning av lymfeknuter (glandeltoalette) kan det etter vurdering gis tillegg for følgetilstander som nevnt i punkt 3.7 ovenfor.

Aktuelt

This is some text inside of a div block.

Alle artikler

Eiendomsrett

Nabotvister

Eiendomsrett

Entreprise og håndverkertvister

Tvist med håndverkere og entreprenører

Boligkjøp og mangler

Advokat ved tvist om drenering, mur, overvann eller uteareal.

Bolig og fast eiendom

Entreprise og håndverkertvister

Boligkjøp

Boligtvist

Boligkjøp og mangler

Eiendomsrett

Advokat med våtromssertifikat | Feil på bad, vannskade og våtromstvister

Annet

Skatterett

Skatt på digitale inntekter – hva gjør du hvis Skatteetaten tar kontakt?

Forsikringsrett

Boligtvist

Brann

Boligkjøp og mangler

Eiendomsrett

Forsikring

Standardheving i forsikringsoppgjør

Kontakt oss

Du kan også kontakte oss direkte på oslo@robertsen.no eller ringe +47 22 12 24 80.

Takk! Vi har mottatt din henvendelse.

Oops! Something went wrong while submitting the form.