Mange tror at aksjeselskapsformen alltid skjermer styret og eierne. Det er riktig at aksjonærene normalt ikke hefter for selskapets forpliktelser, men styret og daglig leder kan bli personlig erstatningsansvarlige dersom vilkårene for styreansvar er oppfylt. Aksjeloven § 17-1 åpner for at selskapet, aksjeeiere og andre kan kreve erstatning fra styremedlemmer og daglig leder for skade som de forsettlig eller uaktsomt har voldt i rollen sin.

Hva er styreansvar etter aksjeloven § 17-1?

Styreansvar er et personlig erstatningsansvar. Kjernen er at det må foreligge et ansvarsgrunnlag, typisk uaktsom eller forsettlig opptreden i strid med de pliktene som følger av rollen, i tillegg til økonomisk tap og årsakssammenheng. § 17-1 gir hjemmelen for å rette krav mot styremedlemmer og daglig leder når skade er voldt ved forsett eller uaktsomhet.

I praksis kommer disse sakene ofte i to varianter. Den ene er at konkursboet eller kreditorer mener styret har holdt driften i gang for lenge, eller tatt på seg nye forpliktelser, i en situasjon hvor økonomien allerede var uforsvarlig. Den andre er at det pekes på enkeltdisposisjoner som anses illojale eller uforsvarlige, typisk kort tid før konkurs, der noen kreditorer blir prioritert, midler flyttes, eller risiko skyves over på andre. Høyesterett har behandlet slike problemstillinger i nyere praksis og understreker at styreansvar overfor kreditorer krever en særskilt begrunnelse, og at ledelsen normalt har et betydelig handlingsrom for forretningsmessige vurderinger, særlig i krevende økonomi.

Når håndverkerfirmaets styre typisk havner i ansvarssonen

Et håndverkerfirma som havner i styreansvar, har ofte vært gjennom en periode med gradvis svekket økonomi før det “smeller”. Aksjeloven stiller et løpende krav om at selskapet til enhver tid skal ha forsvarlig egenkapital og likviditet, vurdert opp mot risiko og omfang. Når dette ikke er oppfylt, inntrer styrets handleplikt. Styret skal da straks behandle saken, innen rimelig tid innkalle generalforsamlingen, redegjøre for situasjonen og foreslå tiltak.

I håndverker- og entreprenørbransjen ser vi særlig at ansvarsspørsmål oppstår i situasjoner som disse.

Selskapet fortsetter å inngå nye kontrakter og ta forskudd, selv om styret burde forstått at selskapet ikke har reell evne til å levere uten å pådra seg ytterligere tap. Dette kan i ettertid bli vurdert som uforsvarlig risikotaking på kreditorenes regning, særlig dersom det ikke finnes en realistisk plan for å gjenopprette likviditet.

Selskapet driver videre med akkumulert underbalanse og negativ kontantstrøm uten at styret dokumenterer en reell vurdering av tiltak, finansiering eller kontroll på prosjektmarginer. I slike saker blir det ofte avgjørende hva styret faktisk gjorde da problemene ble tydelige, og om handleplikten ble fulgt i tide.

Selskapet foretar selektive betalinger når krisen tilspisser seg, for eksempel betaler én leverandør, én byggherre, eller seg selv, mens andre kreditorer blir sittende igjen. Slike prioriteringer kan bli et tema både som lojalitets- og forsvarlighetsspørsmål, og i enkelte tilfeller som grunnlag for erstatningskrav.

Selskapet lar situasjonen dra ut i insolvens uten å vurdere oppbud tidsnok. Når oppbud skulle vært begjært, men ikke blir det, kan tapet som oppstår i perioden etterpå bli gjort gjeldende som et styreansvarskrav, og det kan også utløse strafferettslige problemstillinger. Høyesterett har nylig behandlet en sak om erstatningsutmåling knyttet til for sent oppbud, der konkursboet fremmet krav basert på forverringen av selskapets formuesstilling fra tidspunktet oppbud skulle vært begjært til oppbud faktisk ble begjært.

Typiske konflikter i styreansvarssaker mot håndverkerfirma

Styreansvarssaker handler sjelden bare om “dårlig drift”. De handler om dokumenterbar svikt i styring og beslutninger, og om hvor grensen går mellom legitim forretningsrisiko og rettsstridig uaktsomhet.

En typisk konflikt er tidspunktet. Når var selskapets økonomi ikke lenger forsvarlig, og når burde styret forstått at situasjonen krevde tiltak, stans eller oppbud? Her blir prosjektregnskap, betalingsplaner, forfalte krav, skatte- og avgiftsrestanser, lønnsforpliktelser og kontantstrøm sentrale bevis.

En annen typisk konflikt er hva styret faktisk gjorde. Det er stor forskjell på et styre som kan dokumentere tett oppfølging, realistiske tiltak, forhandlinger med bank og kreditorer, og beslutninger basert på oppdatert økonomiinformasjon, og et styre som i praksis bare “håpet det skulle ordne seg”.

Det oppstår også ofte konflikt om årsakssammenheng og tapsutmåling. Selv om det foreligger pliktbrudd, må tapet knyttes til pliktbruddet. I konkursnære situasjoner blir dette ofte en krevende øvelse, og nyere praksis viser at domstolene er opptatt av den konkrete årsakslinjen og beregningen av tap.

Våre råd for å unngå styreansvar i håndverkerfirma

Det viktigste rådet er å drive styrearbeid som tåler etterkontroll. I entreprenørbransjen må styret ha kontroll på prosjektøkonomi, likviditet og risiko, ikke bare på årsregnskapet når det er for sent.

Når marginene svekkes eller likviditeten strammes til, må styret tidlig vurdere kravet til forsvarlig egenkapital og likviditet, og dokumentere vurderingene. Hvis det må antas at egenkapitalen er lavere enn forsvarlig, må handleplikten behandles som en reell plikt, ikke en formalitet.

Når selskapet vurderer å fortsette driften i krise, bør beslutninger bygge på oppdaterte tall, realistiske forutsetninger og konkrete tiltak. Hvis planen i realiteten er å finansiere gamle tap med nye forskudd, er risikoen høy.

Når konkursfaren nærmer seg, er det avgjørende å vurdere oppbudsspørsmålet riktig og i tide. Å trekke dette ut kan skape et stort tap som senere kan bli gjenstand for krav.

Slik arbeider vi med styreansvarssaker

Vi starter med å avklare hvilken rolle og hvilket tidsrom saken gjelder, og hva som er den påståtte pliktforsømmelsen. Deretter sikrer vi dokumentasjon: styreprotokoller, regnskaper, prosjektoppfølging, likviditetsoversikter, korrespondanse med banker og kreditorer, samt beslutningsgrunnlag for kritiske disposisjoner.

Vi vurderer deretter ansvarsgrunnlaget opp mot styrepliktene, herunder kravet til forsvarlig egenkapital og likviditet og handleplikten ved tap av egenkapital. Parallelt vurderer vi tapsbildet og årsakssammenheng, og om saken bør løses ved forhandling, eller om den må prosederes.

Vi bistår både styremedlemmer og daglig leder som blir møtt med krav, og konkursboer eller kreditorer som vurderer å fremme krav. I begge tilfeller handler mye om å få en presis og etterprøvbar sak, fordi disse tvistene sjelden avgjøres på “magefølelse”.

Kontakt oss

Ønsker du en vurdering av styreansvar etter aksjeloven § 17-1, enten du står i risiko som styremedlem/daglig leder i et håndverkerfirma, eller du vurderer krav mot selskapsledelsen, kan du kontakte Advokatfirmaet Robertsen for en fortrolig og uforpliktende samtale.

For sent oppbud og konkursnære disposisjoner – når risikoen for personlig ansvar øker

I håndverkerbransjen er det spesielt to situasjoner som ofte gir høy risiko for personlig ansvar: når oppbudsspørsmålet skyves på, og når det gjøres enkeltstående disposisjoner i en fase der konkurs er nærliggende.

Høyesterett har i nyere praksis behandlet begge disse typetilfellene. I en sak om konkurs og oppbud ble det reist erstatningskrav i tillegg til straffansvar knyttet til plikten til å begjære oppbud, og tapet ble vurdert med utgangspunkt i forverringen av selskapets formuesstilling i perioden oppbud skulle vært begjært til det faktisk ble begjært.

I en annen sak om konkursnære disposisjoner vurderte Høyesterett rekkevidden av styreansvar ved en konkret disposisjon kort tid før konkurs, og dommen tydeliggjør at vurderingen knytter seg til om vedkommende har opptrådt i strid med sine plikter etter aksjeloven, samtidig som ledelsen har et visst forretningsmessig handlingsrom.

Poenget i praksis er at disse sakene blir vunnet eller tapt på hva som kan dokumenteres om beslutningsgrunnlaget, risikovurderingen og hva styret faktisk gjorde da faresignalene var tydelige. Det er derfor tidlig juridisk og økonomisk struktur ofte er den beste “forsikringen” styret har.

Ta kontakt

Hvis selskapet har fått akutte likviditetsproblemer, vurderer oppbud, eller du står i en konkursnær tvist der styreansvar kan bli tema, kan du kontakte Advokatfirmaet Robertsen for en rask og fortrolig vurdering av risiko, dokumentasjon og neste steg.