← Tilbake til artikler

Trafikkulykkens skadeevne

Det må ha vært en viss kraft involvert i en trafikkulykke for at den skal kunne forårsake varige skader på kroppen. Vi ser nærmere på hvilke krav som stilles til dette, og hvilken betydning det kan ha for ditt krav om erstatning.

KONTAKT

Etter en trafikkulykke er det avgjørende å få klarlagt hva som faktisk har skjedd. I erstatningssaker handler mye om bevis, og særlig om å etablere et mest mulig korrekt bilde av hendelsesforløpet. Dette gjøres ved å innhente og vurdere tilgjengelig dokumentasjon, som politirapporter, skademeldinger, takstrapporter, vitneforklaringer og andre relevante opplysninger.

Jo bedre dokumentert ulykken er, desto sterkere står du i møte med forsikringsselskapet. Likevel er det ikke alltid slik at dokumentasjonen alene gir et fullstendig bilde av hvilke skader en trafikkulykke faktisk har forårsaket.

Hva menes med skadeevne i en trafikkulykke?

I vurderingen av en trafikkulykke er et sentralt spørsmål hvilken skadeevne ulykken har hatt. Med skadeevne menes hvilke krefter skadelidte ble utsatt for, og om disse kreftene er tilstrekkelige til å forklare de plagene som har oppstått.

Forsikringsselskaper legger ofte stor vekt på tekniske beregninger av hastighetsendring og belastning i kollisjonen. Det er ikke uvanlig at de engasjerer ingeniører til å rekonstruere ulykken, særlig i tilfeller hvor de mener at sammenstøtet har vært av lav intensitet. Slike vurderinger brukes ofte som grunnlag for å hevde at ulykken ikke kan ha forårsaket de skadene som er meldt.

Problemet er at disse vurderingene i mange tilfeller bygger på generelle antakelser, og ikke tar tilstrekkelig hensyn til individuelle forhold.

Når skadeevnen undervurderes

I praksis ser vi ofte at forsikringsselskaper forsøker å trekke opp faste grenser for hva slags krefter som kan føre til skade. Dette skjer gjerne uten at det tas hensyn til hvordan ulykken faktisk påvirket personen som satt i bilen.

Erfaring og medisinsk kunnskap viser imidlertid at også trafikkulykker med tilsynelatende lave krefter kan føre til betydelige skadevirkninger. Særlig gjelder dette ved nakkeskader, hvor belastningen på kroppen kan være langt større enn det bilskadene isolert sett tilsier.

Dette er en vanlig kilde til konflikt i erstatningssaker, og gjør vurderingen av skadeevne til et helt sentralt tema.

Forskjellen på skader på bil og skader på person

En viktig misforståelse i mange saker er at skadeomfanget på bilen automatisk sier noe om skadeomfanget på personen. Slik er det ikke nødvendigvis.

Tekniske rekonstruksjoner kan gi god informasjon om hva kjøretøyet har vært utsatt for, men de sier langt mindre om hvilke krefter kroppen faktisk har blitt påført. Ved en trafikkulykke kan kroppen utsettes for bevegelser og belastninger som ikke gjenspeiles i bilens ytre skader.

For eksempel kan en piskesnertbevegelse i nakken føre til betydelige plager, selv om bilskadene fremstår som beskjedne. Dette er en viktig årsak til at vurderingen av skadeevne må gjøres konkret i hver enkelt sak.

Individuelle forhold påvirker skadeevnen

I vurderingen av skadeevne er det avgjørende å ta hensyn til individuelle forhold. Hvordan kroppen reagerer på en trafikkulykke vil variere fra person til person.

Forhold som sittestilling, hodeposisjon i kollisjonsøyeblikket og om man var forberedt på støtet, kan ha stor betydning. En person som for eksempel snur seg i det sammenstøtet skjer, kan bli utsatt for en helt annen belastning enn en som sitter rett frem.

Også personlige forutsetninger spiller inn. Alder, kroppsbygning og tidligere helseplager kan påvirke hvor sårbar man er for skade. Personer med eksisterende svakheter i nakke eller rygg kan være mer utsatt for alvorlige konsekvenser, selv ved en trafikkulykke med relativt beskjedne krefter.

Dette understreker at skadeevne ikke kan vurderes ut fra generelle standarder alene.

Dokumentasjon er avgjørende i erstatningssaker

For å sannsynliggjøre sammenhengen mellom trafikkulykken og skadene, er god dokumentasjon helt avgjørende. Dette gjelder særlig i saker hvor forsikringsselskapet bestrider skadeevnen.

Medisinsk oppfølging, dokumentasjon av symptomer over tid og eventuelle spesialisterklæringer vil ofte være nødvendig for å underbygge kravet. Jo tidligere man kommer i gang med slik dokumentasjon, desto bedre står man i prosessen.

Bør du bruke advokat etter en trafikkulykke?

Etter en trafikkulykke vil du ofte stå overfor et forsikringsselskap med betydelige ressurser og spesialisert kompetanse. Disse jobber systematisk med å vurdere – og i mange tilfeller redusere – erstatningsansvaret.

For den enkelte skadelidte kan det være krevende å håndtere dette alene.

En advokat med erfaring innen personskade kan bidra til å sikre at saken blir riktig opplyst, at skadeevnen vurderes korrekt, og at du får den erstatningen du har krav på. Det er også verdt å merke seg at advokatutgifter i slike saker som hovedregel dekkes av forsikringsselskapet.

Få hjelp etter trafikkulykke

Har du vært utsatt for en trafikkulykke og opplever uenighet med forsikringsselskapet om skadeevne eller erstatning?

Vi har lang erfaring med personskadesaker og bistår klienter i krevende saker mot forsikringsselskaper. Ta kontakt med oss for en uforpliktende vurdering av din sak.

Personskade
Personskade
Hodeskade
Trafikkskade
Yrkesskade

Hodeskade – hva har du krav på i erstatning?

Hodeskade – hva har du krav på i erstatning?
Personskade
Yrkesskade
yrkessykdom
Forsikring
Forsikringsoppgjør
Landbruk

Landbruksskade og erstatning – Vi er bondens advokat

Landbruksskade og erstatning – Vi er bondens advokat
Forsikringsrett
Naturskade
Flomskade
Forsikringsoppgjør

Vær- og naturskader: Hvem har ansvaret?

Vær- og naturskader: Hvem har ansvaret?
Personskade
Trafikkskade
Yrkesskade
Personskade
Erstatning
Forsikring

Er whiplash en diagnose? Dette må du vite om nakkesleng

Er whiplash en diagnose? Dette må du vite om nakkesleng

Kontakt oss

Du kan også kontakte oss direkte på oslo@robertsen.no eller ringe +47 22 12 24 80.

Takk! Vi har mottatt din henvendelse.
Oops! Something went wrong while submitting the form.