En kvinne jobbet 10 % i en deltidsstilling ved siden av studier. Hun ble sykmeldt fra sin deltidsstilling som følge av akutte ryggsmerter. Hun kom imidlertid tilbake i arbeid etter en sykmeldingsperiode som varte i litt over tre måneder. Hun hadde ikke opparbeidet seg rett til sykepenger, og mot den bakgrunn fremmet hun krav om arbeidsavklaringspenger (AAP).

Nav avslo kravet og viste til at perioden med nedsatt arbeidsevne ikke hadde «tilstrekkelig varighet» til å få arbeidsavklaringspenger, og at kvinnen hadde kommet raskt tilbake i arbeid. Hun klaget over avslaget til Trygderetten, men fikk ikke medhold. Hun anket saken til domstolen, og fikk medhold i Høyesterett. Hva retten vektla kan du lese om i denne artikkelen.

Det er et vilkår at arbeidsevnen må være nedsatt i en slik grad at vedkommende hindres i å beholde eller skaffe seg inntektsgivende arbeid, og at denne nedsettelsen må være av en «viss varighet». Trygderetten mente at nedsettelsen ikke hadde vart lenge nok til å fylle varighetskravet, siden kvinnen kom tilbake i arbeid etter tre måneder.

Da Høyesterett skulle ta stilling til varighetskravet, ble det presisert at det ikke er grunnlag for å oppstille bestemte krav til varigheten. Høyesterett argumenterte med at den nedsatte arbeidsevnen må ses i sammenheng med behovet for bistand, og at utgangspunktet for vurderingen måtte være forholdene ved helsetilstanden uten at det argumentet alene er enerådende. Retten kom derfor til at Trygderettens kjennelse måtte være ugyldig, siden de hadde vurdert saken for snevert.

Det er mange smale grenseganger mellom å få avslag eller medhold i jussen. Når du er i tvil om du bør gå videre med en sak, vil vi råde deg til å ta kontakt med oss for en vurdering.