En feil diagnose fikk katastrofale følger

Sommeren 2005 oppsøkte Ole Johan Arnestad legevakten på Lillehammer med høy feber, frostanfall og kraftig sykdomsfølelse.

Ved undersøkelsen ble det målt en CRP-verdi på 68, noe som kunne være forenlig med en alvorlig bakteriell infeksjon. Likevel konkluderte legen med at pasienten hadde influensa og skrev ut Tamiflu.

Dagen etter ble tilstanden dramatisk forverret. På sykehuset ble det konstatert en alvorlig pneumokokkinfeksjon med blodforgiftning (sepsis).

Konsekvensene var enorme:

• amputasjon av begge beina
• amputasjon av åtte fingre
• hjerneskade
• kronisk nyresvikt
• betydelig hørselstap

Pasientskadenemnda mente likevel at mannen ikke hadde krav på erstatning. Saken endte derfor i domstolene. Flere aviser skrev om Arnestads kamp, deriblant Gudbrandsdølen Dagningen.

Lagmannsretten ga pasienten fullt medhold

Etter fem års kamp kom Eidsivating lagmannsrett til at mannen hadde krav på pasientskadeerstatning.

Det spesielle med dommen var at dommerne var enige om resultatet, men uenige om begrunnelsen.

To av dommerne mente at legen burde ha oppdaget den alvorlige bakterieinfeksjonen. Etter deres vurdering forelå det en svikt ved ytelsen av helsehjelp etter pasientskadeloven § 2 første ledd.

Den tredje dommeren kom til et annet resultat. Han mente at legen ikke nødvendigvis hadde handlet feil ut fra informasjonen som forelå, men at skaden var så alvorlig at pasienten likevel hadde krav på erstatning etter rimelighetsregelen i pasientskadeloven § 2 tredje ledd.

Prinsipiell dom om rimelighetsregelen

Det mest oppsiktsvekkende ved dommen var ikke bare at pasienten vant.

Lagmannsretten tok samtidig stilling til et spørsmål som Pasientskadenemnda i lang tid hadde praktisert svært restriktivt.

Nemnda hadde gjennom flere år lagt til grunn at rimelighetsregelen ikke kunne brukes ved feil eller forsinket diagnostisering.

Lagmannsrettens mindretall avviste denne forståelsen.

Dommeren pekte på at verken lovteksten eller lovforarbeidene ga grunnlag for en slik begrensning. Tvert imot var bestemmelsen ment som en sikkerhetsventil nettopp i saker hvor det ville være urimelig at pasienten selv måtte bære de katastrofale konsekvensene av skaden.

– Viktig for norske pasienters rettigheter

Advokat Thorsteinn J. Skansbo, som representerte pasienten, uttalte etter dommen:

– I dommen konkluderer lagmannsretten med at det foreligger svikt i den helsehjelpen Arnestad fikk, fordi legen burde ha oppdaget at han hadde pneumokokkinfeksjon. Samtlige tre dommerne er enige om at han har krav på erstatning, men på ulikt grunnlag.

Om den prinsipielle delen av dommen uttalte han videre:

– Det at lagmannsretten også gir medhold i kravet etter rimelighetsregelen er spesielt gledelig. Her har Pasientskadenemnda med hud og hår kjempet mot pasientens interesse og lovgivers vilje. I forhold til dette spørsmålet er denne dommen prinsipielt viktig for norske pasienters rettigheter.

NPE fortsatte den samme praksisen

Selv om lagmannsretten kom med tydelige uttalelser om rimelighetsregelen, førte dommen i liten grad til endringer i Pasientskadenemndas praksis.

Etter dommen fortsatte Norsk pasientskadeerstatning (NPE) og Pasientskadenemnda i stor grad å avslå tilsvarende krav der pasienter påberopte seg rimelighetsregelen ved forsinket eller feil diagnose.

Det illustrerer at en dom – selv om den er prinsipiell – ikke nødvendigvis fører til en umiddelbar praksisendring hos forvaltningen. For mange pasienter kan det derfor fortsatt være nødvendig å få saken prøvd for domstolene dersom de mener avslaget bygger på en uriktig lovforståelse.

Hva betyr dette i praksis?

Denne dommen er fortsatt en av de mest interessante avgjørelsene innen pasientskadeerstatning fordi den viser to viktige prinsipper.

For det første kan helsepersonell bli erstatningsansvarlig selv om feilen består i en mangelfull vurdering eller diagnostisering.

For det andre illustrerer dommen at rimelighetsregelen i pasientskadeloven kan få betydning også i saker hvor det er usikkert om det foreligger en behandlingssvikt, dersom konsekvensene for pasienten er ekstraordinært alvorlige.

For pasienter som har fått avslag fra NPE eller Pasientskadenemnda, viser dommen også at nemndas vurdering ikke nødvendigvis er siste ord. Domstolene kan komme til et annet resultat, både når det gjelder bevisvurderingen og forståelsen av pasientskadeloven.

Er du usikker på om en feil diagnose eller forsinket behandling kan gi grunnlag for pasientskadeerstatning, kan det være hensiktsmessig å få saken vurdert av en advokat med erfaring innen pasientskader.

‍