Brannalarm i landbruket hvem har ansvar for riktig kontroll

Et brannalarmanlegg skal oppdage og varsle brann tidlig nok til at mennesker og dyr kan reddes, og skaden begrenses. Likevel kan det være stor forskjell på å ha et anlegg installert og å ha et anlegg som er riktig prosjektert, kontrollert og vedlikeholdt.

På Høstsamlingen i Landbrukets brannvernkomité ble det diskutert om markedet har tilstrekkelig tilgang på sertifiserte fagpersoner, om kravene kommuniseres tydelig nok, og hvem som bærer ansvaret når bonden har bestilt en tjeneste som senere viser seg ikke å oppfylle kravene.

Dette er ikke bare et teknisk spørsmål. Dersom det oppstår brann, kan kompetansen til dem som har arbeidet på anlegget og dokumentasjonen fra kontrollene bli tema i forsikringsoppgjøret.

Hva er forskjellen på NS 3960 FG-750 og FG-760

De ulike betegnelsene kan være vanskelige å holde fra hverandre:

• NS 3960 er standarden for prosjektering, installasjon, drift og vedlikehold av brannalarmanlegg. Standarden har også bestemmelser som gjelder driftsbygninger i landbruket og veksthusnæringen.
• FG-750 gjelder sertifisering av personell som arbeider med blant annet prosjektering, installasjon, teknisk oppfølging eller kontroll av brannalarmanlegg.
• FG-760 gjelder sertifisering av foretak som utfører slikt arbeid.

NS 3960 forutsetter at arbeidet utføres av kompetent foretak og personell som kan dokumentere nødvendig kompetanse og relevant praksis. Sertifisering etter FG-750 og FG-760 er en måte å dokumentere dette på, slik FG Skadeteknikk beskriver i reglene for brannalarmforetak og personell.

Det må samtidig undersøkes hvilken sertifiseringsklasse og hvilket fagområde som kreves for det konkrete oppdraget. At noen arbeider med brannalarm generelt, betyr ikke nødvendigvis at vedkommende har riktig dokumentert kompetanse for alle oppgaver eller for landbruksbygg.

Erfaring alene er ikke alltid tilstrekkelig

Et viktig poeng fra høstsamlingen var at brannalarm er et eget fagfelt. Selv erfarne installatører kan mangle spesialkunnskap om blant annet plassering av detektorer, miljøpåvirkning, alarmorganisering og kontroll av anleggets samlede funksjon. Dette er særlig viktig i landbruket. Støv, fukt, temperatursvingninger, ammoniakk og krevende driftsforhold stiller helt andre krav enn det som gjelder for et vanlig kontorbygg.

Et dårlig tilpasset anlegg kan gi gjentatte feilalarmer. Dersom brukeren mister tilliten til systemet, er det fare for at deler av anlegget kobles ut eller ikke blir fulgt opp. Da kan gården i praksis stå uten den varslingen man trodde var på plass.

Sertifisering er ikke alene en garanti for at alt arbeid er feilfritt. Den gir imidlertid et dokumenterbart utgangspunkt for at personen og foretaket har kompetanse til den oppgaven de påtar seg. Dette vil også lette prosessen mot forsikringsselskapet dersom det skulle begynne å brenne i en driftsbygning, og selskapet undersøker hva bonden selv har gjort av skadeforebygging.

Bonden skal være en tydelig bestiller men trenger ikke være standardekspert

Bonden har ansvar for brannsikkerheten på gården og for å følge kravene i forsikringsavtalen. Det betyr likevel ikke at bonden selv skal kunne tolke alle tekniske standarder eller kontrollere fagarbeidet til den som er engasjert. Når en fagperson bestilles for å levere en kontroll etter en bestemt standard, må utgangspunktet være at kunden skal kunne stole på at den avtalte tjenesten faktisk blir levert.

For å redusere risikoen for misforståelser bør bestillingen være skriftlig og konkret. Før avtalen inngås, kan bonden be om svar på følgende:

1. Skal arbeidet utføres etter NS 3960 og de relevante bestemmelsene for landbruk?
2. Er både foretaket og personen som skal utføre arbeidet sertifisert for den aktuelle oppgaven?
3. Hvilken kontrollrapport og øvrig dokumentasjon vil bli levert?
4. Skal kontrollen registreres i FG-kontroll?
5. Hvordan skal avvik følges opp og dokumenteres som lukket?
6. Hvem har ansvar for service, vedlikehold og senere kontroller?
7. Hvordan testes det at alarmen når frem til personer som faktisk kan reagere?

FG-kontroll gir tilgang til oversikter over sertifiserte foretak, fagpersoner og registrerte sikringsanlegg. Slike oppslag bør gjøres før oppdraget tildeles, og dokumentasjonen bør lagres sammen med forsikringspapirene.

Forsikringsselskapet må gjøre kravene forståelige

På høstsamlingen ble det rettet oppmerksomhet mot forsikringsbransjens ansvar for å kommunisere egne krav tydelig. Hvis det stilles krav om en bestemt kontroll, sertifisering eller registrering, bør kunden få vite dette før en skade oppstår.

Etter forsikringsavtaleloven § 3-1 skal sikkerhetsforskrifter fremheves i forsikringsbeviset. Forsikringsselskapet kan vise til en forskrift utarbeidet av andre dersom det er rimelig å kreve at forsikringstakeren kjenner innholdet. Forsikringsbeviset skal da opplyse om at selskapet på forespørsel vil utlevere forskriften.

Hvis forsikringsselskapet ikke har oppfylt informasjonsplikten, kan dette få betydning for om det senere kan påberope seg sikkerhetsforskriften. Den konkrete vurderingen vil avhenge av blant annet hvordan kravet ble formulert og kommunisert, og hva forsikringstakeren faktisk kjente til.

Generelle henvisninger og omfattende dokumenter med tekniske standarder kan skape usikkerhet. Det er derfor fornuftig å be forsikringsselskapet bekrefte skriftlig:

• hvilken type kontroll som kreves
• hvor ofte kontrollen skal gjennomføres
• hvilke sertifikater kontrolløren og foretaket må ha
• om rapporten skal registreres i et bestemt system
• hvilke følger manglende kontroll kan få

Skriftlige svar kan forebygge uenighet og bli viktig dokumentasjon dersom det senere oppstår en forsikringssak.

Eltilsyn er ikke det samme som kontroll av brannalarm

Begrepene tilsyn og kontroll brukes ofte om hverandre, selv om de kan dekke forskjellige undersøkelser.

Det lokale eltilsynet kontrollerer elektriske anlegg som del av offentlig tilsyn. Dette er ikke det samme som kontroll av et brannalarmanlegg etter NS 3960. En elkontroll erstatter heller ikke automatisk en brannalarmkontroll.

Tilsvarende vil en enkel service eller funksjonstest ikke nødvendigvis oppfylle alle kravene til en uavhengig kontroll. Bonden bør derfor undersøke nøyaktig hva som er gjennomført, hvilken standard rapporten viser til og om kontrollen dekker kravene i forsikringsavtalen.

Mangel på kontrollører kan skape praktiske problemer

Deltakerne på høstsamlingen beskrev begrenset kapasitet blant sertifiserte kontrollører. Dersom mange anlegg skal kontrolleres med korte intervaller, kan det bli ventetid og geografiske forskjeller i tilbudet.

Dette gjør det viktig å bestille kontroll i god tid. Hvis bonden ikke får tak i kvalifisert kontrollør innen fristen, bør dette dokumenteres og tas opp skriftlig med forsikringsselskapet. Det bør avklares om fristen kan forlenges, eller om andre midlertidige tiltak må gjennomføres.

Kapasitetsmangel avgjør ikke i seg selv hvem som har det juridiske ansvaret etter en brann. Men dokumentasjon på at bonden har forsøkt å oppfylle kravet, og har orientert forsikringsselskapet om problemet, kan bli relevant i en senere vurdering.

Standardiserte kontrollrapporter vil gjøre ansvaret tydeligere

Møtedeltakerne etterlyste også mer ensartede kontrollrapporter. Standardiserte rapporter kan gjøre det lettere å se:

• hva som faktisk er kontrollert
• hvilken standard kontrollen bygger på
• hvem som utførte kontrollen
• hvilken sertifisering personen og foretaket hadde
• hvilke feil og avvik som ble funnet
• hvem som har ansvar for å utbedre avvikene
• når avvikene ble lukket

En rapport bør være forståelig både for bonden, forsikringsselskapet og den som senere skal følge opp anlegget. Uklare avkryssinger eller generelle formuleringer gir liten hjelp dersom det etter en brann oppstår spørsmål om hva som faktisk ble undersøkt.

Hvis forsikringsselskapet varsler avkortning

Etter en brann kan forsikringsselskapet hevde at anlegget ikke var kontrollert av riktig person, at kontrollen ikke var registrert eller at et avvik ikke var lukket. Selskapet kan da varsle avkortning eller avslag under henvisning til brudd på en sikkerhetsforskrift.

Et påstått brudd innebærer ikke automatisk at erstatningen kan reduseres. Etter forsikringsavtaleloven § 4-8 må det blant annet vurderes om sikkerhetsforskriften faktisk er en del av avtalen, om den er brutt, om det er noe å legge sikrede til last, og om overtredelsen har hatt betydning for brannen eller skadeomfanget.

I en slik situasjon bør følgende dokumentasjon sikres:

• forsikringsbevis og fullstendige vilkår
• sikkerhetsforskriftene som gjaldt på skadedagen
• tilbud og ordrebekreftelse fra installatør eller kontrollør
• sertifikater og opplysninger om hvem som utførte arbeidet
• kontrollrapporter og dokumentasjon på utbedrede avvik
• kommunikasjon med forsikringsselskapet
• servicehistorikk og logger fra brannalarmanlegget

Få saken vurdert før du aksepterer avkortning

Tvister om kontrollkrav og sertifisering kan ligge i grenselandet mellom tekniske standarder, forsikringsvilkår, avtalen med leverandøren og forsikringsavtaleloven. Det er derfor viktig å undersøke både hva bonden bestilte, hva fagpersonen leverte og hva forsikringsselskapet faktisk krevde.

Advokatfirmaet Robertsen bistår næringsdrivende med forsikringsoppgjør etter brann og andre skader. Vi samarbeider også med Norges Bondelag, og medlemmene kan lese mer om samarbeidet og medlemsfordelene man kan få hos oss.

Har forsikringsselskapet varslet avkortning eller avslag fordi en kontroll, sertifisering eller sikkerhetsforskrift angivelig ikke er fulgt, bør saken vurderes før du aksepterer selskapets konklusjon. I rettshjelpsforsikringen vil store deler av utgiftene til advokat bli dekket.

‍