Truckulykke på jobb – erstatning ved påkjørsel og klemskade

Arbeidstilsynet peker på truck som en av maskintypene som er involvert i flest arbeidsulykker i Norge. Typiske hendelser er påkjørsel av medarbeidere, kollisjon med annet utstyr, fallende last, velt og fall fra trucken. For deg som jobber på lager, i grossistvirksomhet, i industri, på terminal eller i byggebransjen er dette en risiko du kjenner fra hverdagen. Denne artikkelen forklarer hvilke rettigheter du har dersom du blir skadet av en truck på jobb.

 Påkjørt av truck på jobb

En truck kan bevege seg raskt og ha begrenset sikt. På arbeidsplasser med mye trucktrafikk kan det derfor oppstå farlige situasjoner mellom truckførere og gående arbeidstakere.

Den som kjører trucken kan selv bli skadet etter uhell som fall, sammenstøt, velt, osv. Skade kan også påføres deg som arbeider side om side med trucken. Blir du påkjørt eller klemt, har også du krav på yrkesskadeerstatning.

Avisomtale viser hvor alvorlige slike ulykker kan bli. I 2013 ble en 20 år gammel lagerarbeider på IKEA i Åsane påkjørt av en truck og fikk foten i klem. Hun ble sendt til Haukeland for behandling. (Bergens Tidende) I 2015 døde enansatt ved Felleskjøpet i Stavanger etter å ha blitt påkjørt av en truck menssekker skulle flyttes. (Stavanger Aftenblad) Også ved en trelastbedrift i Åmli omkom en arbeidstaker etter å ha blitt påkjørt av en truck. (Nettavisen)

Slike hendelser viser hvorfor sikkerhet rundt trucktrafikk er viktig. For den som blir skadet, oppstår samtidig spørsmål om yrkesskade, forsikring og erstatning. Disse rettighetene gjelder, selv om verken arbeidsgiver eller truckføreren har gjort noe galt.

Hvem har ansvaret når ulykken skjer?

Blir du skadet av en truck i arbeidstiden, er utgangspunktetat skaden dekkes gjennom arbeidsgivers yrkesskadeforsikring. Dette er et objektivt ansvar der du ikke trenger å bevise uaktsomhet. Det avgjørende er om det foreligger en «arbeidsulykke» etter folketrygdloven § 13-3. Loven opererer med to alternativer:

• Det markerte ulykkesbegrepet, som omfatter hendelser som er«plutselige eller uventede»,
• og det avdempede ulykkesbegrepet, som fanger oppen «konkret tidsbegrenset ytre hending» med en påkjenning som er «usedvanlig»sammenliknet med det som er normalt i det aktuelle arbeidet.

Klemskader og følgeskader

Klemskader oppstår når en arm eller et bein, eller hele kroppen kommer i klem mellom trucken og en fast gjenstand. Når det oppstår følgeskader, kan disse på nærmere vilkår også omfattes av yrkesskaden. Et eksempel er en fotskade som fører til ustøhet, som igjen fører til fall med nye skader. Det er da viktig å få journalført følgeskadene. Du kan lese mer om hva du må passe på under vår artikkel om følgeskader.

Når gjelder bilansvarsloven?

I noen tilfeller kan yrkesskaden også dekkes av bilansvarsloven. Det er et vilkår at trucken regnes som motorvogn og at skaden skyldes motorvognens egenskaper. Høyesterett har i Konteiner-dommen(HR-2016-2560-A) lagt til grunn at «de egenskaper ved trucken som var avgjørende, var dens fremdriftsmaskineri, bevegelighet og tyngde, dvs. egenskaper som er en del av det farekomplekset som er grunnlaget for motorvognansvaret». Dette medførte at trucken i denne saken ble ansett som en motorvogn i lovens forstand.

Motstykket finnes i Lastelemdommen (Rt-1986-1293), hvor Høyesterett kom til at en skade under lasting av en lastebils lastelem falt utenfor bilansvaret, fordi «[d]en fare som realiserte seg, atskiller seg ikke fra den som ville ha foreligget ved opplastingen av enhver annen gjenstand med tilsvarende tyngde». Skader som oppstår under lasting og lossing faller etter dette som hovedregel utenfor bilansvaret, med mindre skaden skyldes motorvognens egne innretninger, som en kran eller lastelem. Grensedragningen er både teknisk og vanskelig, og vurderes konkret i hver enkelt sak.

Erstatningsposter

Ved en godkjent truckulykke kan det være aktuelt å kreve erstatning for flere poster, blant annet menerstatning, påført og fremtidig inntektstap og nødvendige merutgifter. Hvilke poster som er aktuelle, og hvordan de skal utmåles, må vurderes konkret ut fra skadebildet og dokumentasjonen i den enkelte sak. Når skadetilfellet faller inn under både yrkesskadeloven og bilansvarsloven, skal du velge det regelsettet som gir best samlet uttelling. Til det trenger du hjelp av en spesialisert advokat som har det riktige regneverktøyet.

Dette bør du gjøre når uhellet er ute

• Meld skaden til arbeidsgiver, arbeidsgivers forsikringsselskap og NAV så raskt som mulig. Spør om arbeidsgiver har gjort det, eller gjør det selv
• Oppsøk lege umiddelbart, og sørg for at skademekanismen beskrives presist i journalen
• Ta vare på vitneobservasjoner og bilder fra skadestedet
• Kontakt advokat tidlig. Tidlige råd og styring av saken kan gjøre prosessen langt lettere.

Ofte stilte spørsmål

Må jeg bevise at noen gjorde noe galt? 

‍Nei,yrkesskadeforsikringen er som hovedregel uavhengig av skyld.

Hva om jeg får plager først i ettertid? 

Senskader kan godkjennes, men bare dersom den opprinnelige ulykken er hovedårsaken tilden nye skaden.

Hvor mye kan jeg få i erstatning? 

Det avhengerav invaliditetsgrad, inntektstap og andre individuelle forhold – ta kontakt foren konkret vurdering.

‍

Denne artikkelen er ment som generell veiledning og erstatter ikke individuell juridisk rådgivning.

‍