Selv beskjedne ulykker kan imidlertid gi alvorlige skader for den som rammes, men da kan selskapet være ekstra vanskelig å overtale.

Noen ganger engasjerer de private selskaper for å utrede om ulykken har vært kraftig nok til å forårsake skade. Slike utredninger er kritisert av Riksadvokaten, men brukes likevel av selskapene for å nekte erstatningsutbetalinger. Dette gjelder særlig for ulykker der det ikke har vært store hastigheter involvert.

Vurderingen av om en ulykke har hatt nok krefter til å gi en varig skade, er en varm potet i mange erstatningssaker. Selskapene ønsker at det skal kunne settes en absolutt grense for når det er nok krefter til å gi en varig skade, uavhengig av individuelle forhold hos skadelidte og omstendighetene i ulykken. En slik grense vil gi selskapene mulighet til å gi flere avslag, og det er dermed noe som vi aktivt argumenterer imot i våre saker.

For å kunne avslå erstatningsansvar med henvisning til manglende skadeevne, innhenter forsikringsselskapene ofte rapporter utarbeidet ved hjelp av et dataprogram som heter Scan Crash. Programmet simulerer ulykken og forsøker på den måten å beregne hvilke krefter ulykken har hatt. Riksadvokaten har lenge påpekt at riktig resultat er avhengig av at man legger inn riktige tall og opplysninger i programmet.

Det er likevel ikke alltid at disse sakkyndige bruker de riktige verdiene i beregningene som gjøres. Det kan få store konsekvenser - da blir resultatet feil. Riksadvokaten slakter denne praksisen som uetisk i en rapport om rapport om straffesaksbehandlingen i trafikksaker.

For den skadelidte er det vanskelig å lese gjennom en sakkyndig rapport om skadeevne, og dermed også vanskelig å kontrollere om det er brukt riktige verdier i beregningene. Dersom man ukritisk legger slike rapporter til grunn i erstatningssaken, risikerer man at erstatningskravet blir langt mindre enn det egentlig skal være.

Derfor er det viktig at man som skadelidt etter en trafikkulykke ikke står alene mot selskapet, men får god hjelp.