Hva er styreansvar etter aksjeloven § 17-1?

Enkelte feil kan ikke bare ramme selskapet, men også utløse personlig ansvar for styremedlemmer og daglig leder. Aksjeloven § 17-1 åpner for at selskapet, aksjeeiere og andre kan kreve erstatning fra styremedlemmer og daglig leder for skade som de forsettlig eller uaktsomt har voldt i rollen sin.

Styreansvar er et personlig erstatningsansvar. Kjernen er at det må foreligge et ansvarsgrunnlag, typisk uaktsom eller forsettlig opptreden i strid med de pliktene som følger av rollen, i tillegg til økonomisk tap og årsakssammenheng.

Aksjeloven § 17-1 gir hjemmelen for å rette krav mot styremedlemmer og daglig leder når skade er voldt ved forsett eller uaktsomhet.

I praksis kommer disse sakene ofte i to varianter.

Den ene er at konkursboet eller kreditorer mener styret har holdt driften i gang for lenge, eller tatt på seg nye forpliktelser, i en situasjon hvor økonomien allerede var uforsvarlig. Den andre er at det pekes på enkeltdisposisjoner som anses illojale eller uforsvarlige, typisk kort tid før konkurs, der noen kreditorer blir prioritert, midler flyttes, eller risiko skyves over på andre.

Høyesterett har behandlet slike problemstillinger i nyere praksis og understreker at styreansvar overfor kreditorer krever en særskilt begrunnelse, og at ledelsen normalt har et betydelig handlingsrom for forretningsmessige vurderinger, særlig i krevende økonomi.

Når håndverkerfirmaets styre typisk havner i ansvarssonen

Et håndverkerfirma som havner i styreansvar, har ofte vært gjennom en periode med gradvis svekket økonomi før det «smeller». Aksjeloven stiller et løpende krav om at selskapet til enhver tid skal ha forsvarlig egenkapital og likviditet, vurdert opp mot risiko og omfang. Når dette ikke er oppfylt, inntrer styrets handleplikt. Styret skal da straks behandle saken, innen rimelig tid innkalle generalforsamlingen, redegjøre for situasjonen og foreslå tiltak.

Les mer om hvordan vi reddet et firma fra styreansvar her

Typetilfeller

1. Selskapet fortsetter å inngå nye kontrakter og ta forskudd, selv om styret burde forstått at selskapet ikke har reell evne til å levere uten å pådra seg ytterligere tap. Dette kan i ettertid bli vurdert som uforsvarlig risikotaking på kreditorenes regning, særlig dersom det ikke finnes en realistisk plan for å gjenopprette likviditet.

2. Selskapet driver videre med akkumulert underbalanse og negativ kontantstrøm uten at styret dokumenterer en reell vurdering av tiltak, finansiering eller kontroll på prosjektmarginer. I slike saker blir det ofte avgjørende hva styret faktisk gjorde da problemene ble tydelige, og om handleplikten ble fulgt i tide.

3. Selskapet foretar selektive betalinger når krisen tilspisser seg, for eksempel betaler én leverandør, én byggherre eller seg selv, mens andre kreditorer blir sittende igjen. Slike prioriteringer kan bli et tema både som lojalitets- og forsvarlighetsspørsmål, og i enkelte tilfeller som grunnlag for erstatningskrav.

4. Selskapet lar situasjonen dra ut i insolvens uten å vurdere oppbud tidsnok. Når oppbud skulle vært begjært, men ikke blir det, kan tapet som oppstår i perioden etterpå bli gjort gjeldende som et styreansvarskrav, og det kan også utløse strafferettslige problemstillinger.

Høyesterett har nylig behandlet en sak om erstatningsutmåling knyttet til for sent oppbud, der konkursboet fremmet krav basert på forverringen av selskapets formuesstilling fra tidspunktet oppbud skulle vært begjært til oppbud faktisk ble begjært.

Styreansvarssaker handler sjelden bare om «dårlig drift». De handler om dokumenterbar svikt i styring og beslutninger, og om hvor grensen går mellom legitim forretningsrisiko og rettsstridig uaktsomhet.

En typisk konflikt er tidspunktet. Når var selskapets økonomi ikke lenger forsvarlig, og når burde styret forstått at situasjonen krevde tiltak, stans eller oppbud? Her blir prosjektregnskap, betalingsplaner, forfalte krav, skatte- og avgiftsrestanser, lønnsforpliktelser og kontantstrøm sentrale bevis.

En annen typisk konflikt er hva styret faktisk gjorde. Det er stor forskjell på et styre som kan dokumentere tett oppfølging, realistiske tiltak, forhandlinger med bank og kreditorer, og beslutninger basert på oppdatert økonomiinformasjon, og et styre som i praksis bare «håpet det skulle ordne seg».

Det oppstår også ofte konflikt om årsakssammenheng og tapsutmåling. Selv om det foreligger pliktbrudd, må tapet knyttes til pliktbruddet. I konkursnære situasjoner blir dette ofte en krevende øvelse, og nyere praksis viser at domstolene er opptatt av den konkrete årsakslinjen og beregningen av tap.

Våre råd for å unngå styreansvar i håndverkerfirma

Det viktigste rådet er å drive styrearbeid som tåler etterkontroll. I entreprenørbransjen må styret ha kontroll på prosjektøkonomi, likviditet og risiko, ikke bare på årsregnskapet når det er for sent.

Når marginene svekkes eller likviditeten strammes til, må styret tidlig vurdere kravet til forsvarlig egenkapital og likviditet, og dokumentere vurderingene. Hvis det må antas at egenkapitalen er lavere enn forsvarlig, må handleplikten behandles som en reell plikt, ikke en formalitet.

Når selskapet vurderer å fortsette driften i krise, bør beslutninger bygge på oppdaterte tall, realistiske forutsetninger og konkrete tiltak. Hvis planen i realiteten er å finansiere gamle tap med nye forskudd, er risikoen høy.

Når konkursfaren nærmer seg, er det avgjørende å vurdere oppbudsspørsmålet riktig og i tide. Å trekke dette ut kan skape et stort tap som senere kan bli gjenstand for krav.

Slik arbeider vi med styreansvarssaker

Vi starter med å avklare hvilken rolle og hvilket tidsrom saken gjelder, og hva som er den påståtte pliktforsømmelsen. Deretter sikrer vi dokumentasjon: styreprotokoller, regnskaper, prosjektoppfølging, likviditetsoversikter, korrespondanse med banker og kreditorer, samt beslutningsgrunnlag for kritiske disposisjoner.

Vi vurderer deretter ansvarsgrunnlaget opp mot styrepliktene, herunder kravet til forsvarlig egenkapital og likviditet og handleplikten ved tap av egenkapital.

Parallelt vurderer vi tapsbildet og årsakssammenheng, og om saken bør løses ved forhandling, eller om den må prosederes.

Vi bistår både styremedlemmer og daglig leder som blir møtt med krav, og konkursboer eller kreditorer som vurderer å fremme krav.

I begge tilfeller handler mye om å få en presis og etterprøvbar sak, fordi disse tvistene sjelden avgjøres på «magefølelse».

Ønsker du en vurdering av styreansvar etter aksjeloven § 17-1, enten du står i risiko som styremedlem eller daglig leder i et håndverkerfirma, eller du vurderer å fremme krav, kan en av våre spesialiser innen styreansvar bistå dere.

‍