Mange tror at det holder å “forklare litt bedre” nårmistanken først er reist.
‍
Erfaringen er at dette ofte er feil. I sviksaker erdet helt avgjørende å forstå hva forsikringsselskapet faktisk bygger mistankenpå, hvilke opplysninger som er gitt, og hvordan disse kan bli tolket opp motlov, vilkår og dokumentasjon. Tidlig og riktig håndtering kan være avgjørendefor utfallet.

I forsikringssaker brukes svik normalt om bevisst uriktigeeller ufullstendige opplysninger som gis for å oppnå en dekning eller enutbetaling man ikke har krav på. Ved skadeoppgjør har den som fremmer krav enlovfestet plikt til å gi forsikringsforetaket de opplysningene og dokumentenesom er tilgjengelige, og som foretaket trenger for å ta stilling til kravet ogutbetale forsikringsbeløpet.

Dette gjelder både i skadeforsikring ogpersonforsikring. Høyesterett presiserte i 2024 at det sentrale vedskadeoppgjør er om den sikrede bevisst har gitt uriktige eller ufullstendigeopplysninger, og at vedkommende vet eller må forstå at opplysningenesannsynligvis vil føre til en for høy utbetaling dersom de legges til grunn foroppgjøret.

Høyesterett fremhevet at vurderingen av hva man “må forstå” erobjektiv, og at mulig uvitenhet må fremstå som uforståelig ut fra de konkreteomstendighetene.

Når et selskap vurderer en sak som mulig svik, vil det oftesette i gang en mer omfattende kontroll av forklaringer, dokumenter, bilder,kvitteringer, medisinske opplysninger eller tekniske funn. Det er ikke uvanligat saken stopper opp mens selskapet innhenter ytterligere opplysninger, og atkommunikasjonen blir mer formell og mer detaljert enn i et ordinært oppgjør.FinKN har samtidig understreket at en anførsel om svik eller grov uaktsomhet eren alvorlig beskyldning, og at selskapet derfor må ha et forsvarligbeslutningsgrunnlag før det konkluderer.

Det betyr ikke at forsikringsselskapet må ha rett fordi detstiller mange spørsmål. Men det betyr at du bør ta situasjonen alvorlig fraførste stund.

I denne fasen er det ofte en feil å svare raskt og ustrukturert,eller å forsøke å “rydde opp” i saken uten å ha full oversikt over hva somallerede er sagt og sendt inn.

Et svikavslag bør aldri bare legges til side. Først må det avklares om selskapet faktisk har bygget saken på riktig lovforståelse og et tilstrekkelig faktisk grunnlag. Deretter må man vurdere hvilket spor som er mest hensiktsmessig. FinKNs klageguide fremhever at saken må være ferdig behandlet hos forsikringsforetaket før nemnda kan behandle den, og at jo mer konkret informasjon som legges frem, desto tydeligere blir klagesaken.

I tillegg må frister og eventuelle spørsmål om rettshjelpsdekning vurderes tidlig. I forsikringssaker er det ofte ikke selve uenigheten som ødelegger saken, men at den håndteres for sent eller på feil måte. Derfor er det viktig å få oversikt raskt og velge riktig strategi fra start.

Sviksaker oppstår ofte i tre situasjoner.

Den første er ved avtaleinngåelsen, der selskapet mener det er gitt uriktige eller ufullstendige opplysninger om risikoen. Forsikringsavtaleloven har egne regler om dette, og dersom selskapet blir kjent med at opplysninger det har fått om risikoen er uriktige eller ufullstendige på et vesentlig punkt, kan det si opp forsikringen. Både i skadeforsikring og personforsikring finnes det regler om oppsigelse av løpende forsikring når opplysningsplikten er forsømt, og oppsigelsen skal være skriftlig og begrunnet.

Den andre er ved selve skadeoppgjøret. Her ser man ofte påstander om for høyt oppgitt tap, tilbakeholdte opplysninger, uriktige forklaringer om hendelsesforløpet, eller dokumentasjon som ikke stemmer med øvrige opplysninger. Det er i denne sammenhengen Høyesteretts avklaring fra 2024 er særlig viktig.

Den tredje er i personforsikringssaker, der selskapet mener at helseopplysninger ved tegning eller senere opplysninger ved krav om uførhet eller erstatning er uriktige eller ufullstendige. FinKN har i nyere avgjørelser behandlet slike spørsmål og fremhevet at alvorlige anførsler om svik og grov uaktsomhet krever et forsvarlig og tilstrekkelig opplyst grunnlag.

Det første du bør gjøre er å få full oversikt over hva forsikringsselskapet faktisk anfører. En vag mistanke er ikke det samme som en konklusjon. Be om at selskapet presiserer hvilke opplysninger de mener er uriktige eller ufullstendige, og hva disse opplysningene etter deres syn har hatt betydning for.

Det andre du bør gjøre er å låse dokumentasjonen. I sviksaker blir tidslinjen ofte avgjørende. Hvilke opplysninger ble gitt, når ble de gitt, hvilke dokumenter ble sendt inn, og hvilke spørsmål svarte du faktisk på? Mange saker blir langt vanskeligere fordi dokumentgrunnlaget er uoversiktlig eller fordi forklaringer endres underveis uten at dette er bevisst.

Det tredje du bør gjøre er å unngå spekulasjoner og etterrasjonalisering. Dersom du ikke vet, bør du heller si at noe må undersøkes nærmere enn å "gjette". I sviksaker kan små unøyaktigheter få stor betydning fordi de tolkes i lys av mistanken som allerede er reist.

Det fjerde du bør gjøre er å vurdere juridisk bistand tidlig. Når et selskap først beveger seg inn i et sviksspor, er saken normalt ikke lenger et vanlig kundeserviceoppgjør. Da bør også svaret bygges mer presist og strategisk. FinKNs klageguide understreker dessuten at klage først kan behandles når saken er ferdig behandlet hos foretaket, og at klageren må legge frem konkret informasjon og sannsynliggjøre at det foreligger et tilfelle som omfattes av vilkårene.

Vi starter med å gjennomgå forsikringsselskapets begrunnelse, korrespondanse og dokumentasjon for å identifisere hva saken egentlig står om. Deretter bygger vi en presis tidslinje og vurderer hvilke opplysninger som faktisk er gitt, hvordan de kan forstås, og om selskapet har tilstrekkelig grunnlag for sin anførsel.

Når saken gjelder opplysninger ved avtaleinngåelse, vurderer vi hva som faktisk ble spurt om, hva som ble svart, og hvilken betydning opplysningene hadde for risikoen. Når saken gjelder skadeoppgjør, vurderer vi om det selskapet peker på virkelig kan sies å være bevisst uriktige eller ufullstendige opplysninger i lovens forstand. Når saken gjelder personforsikring, vurderer vi særlig helseopplysninger, medisinske journaler og sammenhengen mellom det som ble opplyst og det selskapet nå anfører.

Videre legger vi strategi for riktig spor. I noen saker er målet å stanse en forhastet svikkonklusjon før den fattes. I andre saker må et avslag angripes gjennom ny behandling hos selskapet, klage til Finansklagenemnda eller domstolsbehandling. Finanstilsynet opplyser at kunden først skal klage til foretaket, og at saken deretter kan bringes inn for Finansklagenemnda dersom kunden ikke får medhold. FinKN Skade er rådgivende, men avgjørelsene følges som hovedregel av selskapene.

Hvis du er blitt anklaget for svik i en forsikringssak, eller du har fått signaler om at selskapet vurderer saken i den retningen, kan du kontakte Advokatfirmaet Robertsen for en fortrolig og uforpliktende vurdering.