En vannlekkasje fra etasjen over gjorde badet ubrukelig, men forsikringsselskapet ville stoppe utbedringen og tilby et begrenset kontantoppgjør. Etter at advokat Hansen gjennomgikk saken, snudde selskapet og dekket full utbedring av badet.
Geir Hansen
Et forsikringsselskap kan ikke stanse et vannskadeoppgjør bare fordi det oppdages et annet avvik på badet, dersom avviket ikke har sammenheng med skaden. I en sak fra Oslo ble et bad revet og satt ut av bruk etter vannlekkasje fra etasjen over. Selskapet ville først begrense oppgjøret til 40 000 kroner. Etter at advokat Geir Hansen utredet saken både juridisk og byggteknisk, snudde selskapet og dekket full utbedring av badet.
Kort oppsummert gjaldt saken et bad som ble skadet av vann utenfra, et forsikringsselskap som stoppet arbeidene underveis, og en uenighet om hvorvidt et avvik ved membranen kunne brukes til å begrense erstatningen. Det avgjørende ble at skadeårsaken, fuktomfanget og muligheten for delutbedring ble vurdert grundig, og ikke bare ut fra selskapets første standpunkt.
Saken startet med en vannlekkasje fra et vannrør i etasjen over. Vannet trengte ned i leiligheten under og førte til betydelige skader på badet. Skaden ble meldt til forsikringsselskapet som hadde bygningsforsikringen for sameiet.
Etter befaring og videre undersøkelser satte selskapet i gang skadebegrensning. Konstruksjoner ble åpnet, tørking ble startet og deler av badet ble revet. For sikrede fremstod dette som et ordinært forsikringsoppgjør etter vannskade. Badet var skadet av vann som kom utenfra, og selskapet hadde selv behandlet skaden som en forsikringssak.
Problemet oppstod først da arbeidene var kommet godt i gang. Badet var da allerede delvis revet og kunne ikke lenger brukes.
Underveis i arbeidet ble det avdekket et avvik ved membranløsningen på sikredes eget bad. Selskapet mente dette var en byggefeil, og viste til at byggefeil ikke var omfattet av forsikringen.
På dette grunnlaget stanset selskapet utbedringen. Det skjedde selv om lekkasjen kom fra etasjen over, og selv om avviket ved membranen ikke var årsaken til den aktuelle vannskaden.
I stedet tilbød selskapet et kontantoppgjør på 40 000 kroner. Sikrede motsatte seg dette. Badet var da i en slik tilstand at det ikke var realistisk å få det tilbakeført med en begrenset reparasjon basert på selskapets tilbud.
Dette er et praktisk problem som ofte oppstår i vannskadesaker. Når forsikringsselskapet først åpner konstruksjoner, starter tørking og river deler av badet, kan sikrede bli stående igjen med et rom som verken er ferdig utbedret eller mulig å bruke. Da får valget av oppgjørsform stor betydning.
Det sentrale spørsmålet var ikke om det kunne påvises et avvik ved membranløsningen. Det avgjørende var om avviket hadde sammenheng med vannlekkasjen, skadeomfanget eller behovet for full utbedring.
Lekkasjen kom ovenfra. Badet hadde samtidig omfattende fuktskader. M-Tett AS, som er et spesialisert og sertifisert selskap innen membraner og fuktsikring på bad, ble engasjert for å undersøke badet og vurdere om en delvis utbedring var mulig.
Undersøkelsene viste fullt fuktutslag på hele gulvet, med unntak av området rett foran døren. Dette var situasjonen selv om dusjen ikke hadde vært brukt siden skadedato, og selv om det hadde pågått tørking over lang tid.
Når hele gulvet hadde fuktutslag, var delutbedring ikke en reell løsning. Avviket ved membranen var heller ikke årsaken til vannskaden. Det var derfor ikke grunnlag for å bruke dette som begrunnelse for å la sikrede selv bære kostnaden ved å få badet tilbake i brukbar stand.
Sikrede kontaktet advokat Geir Hansen etter at arbeidene hadde stoppet opp. Saken ble gjennomgått med utgangspunkt i skaderapporter, e-postkorrespondanse, fuktmålinger og de tekniske vurderingene som forelå.
Det som fikk særlig betydning, var at Hansen ikke bare vurderte saken juridisk. Med erfaring som byggmester og våtromssertifisering kunne han også gå inn i de byggtekniske spørsmålene på egen hånd. Han vurderte membranløsningen, skadeårsaken, fuktomfanget og om det var praktisk og faglig forsvarlig å reparere deler av badet uten full utbedring.
I mange forsikringssaker blir de tekniske spørsmålene i stor grad overlatt til takstmenn, sakkyndige eller selskapets egne rådgivere. I denne saken ble de byggtekniske kjernespørsmålene utredet direkte av advokaten som førte saken for sikrede. Det ga et annet og bedre grunnlag for å utfordre selskapets standpunkt.
Hansen kunne dermed se sammenhengen mellom det juridiske ansvarsgrunnlaget og de faktiske forholdene på badet. Saken handlet ikke bare om hva forsikringsvilkårene sa om byggefeil. Den handlet om hva som faktisk hadde forårsaket skaden, hvor omfattende skaden var, og om selskapets foreslåtte løsning var tilstrekkelig til å bringe badet tilbake i brukbar stand.
I vannskadesaker kan forsikringsselskapet vise til eldre forhold, byggefeil, manglende vedlikehold eller tekniske avvik. Slike forhold kan ha betydning i noen saker. Men det er ikke nok at selskapet peker på et avvik.
Det må vurderes konkret om avviket faktisk har forårsaket skaden, forverret skadeomfanget eller gjort nødvendig utbedring mer omfattende. Dersom avviket ikke har hatt slik betydning, gir det normalt ikke grunnlag for å skyve kostnaden over på sikrede.
I denne saken var lekkasjeårsaken kjent. Vannet kom fra etasjen over. Fuktomfanget i badet gjorde at en begrenset reparasjon ikke var tilstrekkelig. Selskapets standpunkt bygget derfor på en sammenblanding av skadeårsak og andre forhold ved badet.
Dette ble avgjørende da saken ble tatt opp på nytt. Overfor selskapet ble det fremhevet at skaden skyldtes lekkasje fra overliggende rom, ikke avviket ved membranløsningen på sikredes bad. Det ble også pekt på at avviket ikke hadde årsakssammenheng med vannskaden, og at delutbedring uansett var utelukket på grunn av fuktomfanget.
Saken viser hvor viktig det kan være at advokaten forstår de tekniske forholdene bak et forsikringsoppgjør. I en vannskadesak er det ofte ikke tilstrekkelig å diskutere forsikringsvilkår og unntak isolert. Man må også forstå hvordan vannet har beveget seg, hvilke konstruksjoner som er berørt, hvilken betydning membranen har hatt, og om en begrenset reparasjon faktisk lar seg gjennomføre.
Her ble nettopp denne kombinasjonen viktig. Advokat Geir Hansen kunne bruke sin byggfaglige erfaring til å etterprøve selskapets vurdering, og samtidig sette de tekniske funnene inn i en forsikringsrettslig sammenheng.
Det gjorde det mulig å synliggjøre svakheten i selskapets standpunkt. Avviket ved membranen var ikke årsaken til vannskaden. Det var heller ikke årsaken til at badet måtte utbedres. Når hele gulvet hadde fuktutslag, var det ikke realistisk å reparere bare en mindre del av badet.
Etter gjennomgangen endret forsikringsselskapet standpunkt. Utbedringsarbeidene kom i gang igjen, og badet ble ferdigstilt.
Sikrede fikk dermed full utbedring dekket av selskapet, uten den egenbelastningen selskapet først hadde lagt opp til. Resultatet ble et nytt bad, ikke et kontantoppgjør som bare ville dekket en liten del av de reelle kostnadene.
Dette viser at det kan være stor forskjell på selskapets første vurdering og det oppgjøret sikrede faktisk har krav på. I saker der selskapet viser til tekniske avvik, er det særlig viktig å få vurdert om avviket faktisk har betydning for skaden.
Forskjellen mellom selskapets opprinnelige løsning og det endelige resultatet var betydelig. Sikrede stod først overfor et kontantoppgjør på 40 000 kroner, som ikke var tilstrekkelig til å gjenoppbygge badet.
Etter at advokat Geir Hansen gjennomgikk saken, både juridisk og byggteknisk, endte oppgjøret med full utbedring av badet. Den økonomiske betydningen for sikrede var om lag 500 000 kroner.
Saken viser hvor viktig det er å skille mellom skadeårsak, skadeomfang og eventuelle eldre eller underliggende forhold ved bygget. I vannskadesaker er det ikke nok at selskapet peker på et avvik. Det avgjørende er om avviket faktisk har betydning for den skaden som skal erstattes.
Et lavt kontantoppgjør kan fremstå som en rask løsning, men kan bli kostbart dersom beløpet ikke dekker nødvendig utbedring. Dette gjelder særlig ved vannskade på bad, hvor riving, tørking, fuktmålinger, membranarbeider og gjenoppbygging raskt kan gi store kostnader.
Har forsikringsselskapet avslått kravet, stanset arbeidene eller tilbudt et oppgjør som ikke dekker den reelle skaden, bør saken vurderes før du aksepterer. Advokatfirmaet Robertsen bistår i tvister om vannskade, tingskade og forsikringsoppgjør, og kan vurdere om selskapets standpunkt bygger på riktig faktisk, teknisk og juridisk grunnlag.
Ikke uten videre. Selskapet må vurdere om byggefeilen faktisk har sammenheng med skaden, skadeomfanget eller utbedringsbehovet. Dersom vannskaden skyldes en lekkasje fra etasjen over, kan ikke et annet avvik automatisk brukes til å begrense oppgjøret.
Nei. Du bør ikke godta et kontantoppgjør før du vet om beløpet faktisk dekker nødvendig utbedring. Hvis badet er revet, fuktskadet eller satt ut av bruk, kan et lavt kontantoppgjør være utilstrekkelig.
Fordi uenigheten ofte handler om mer enn forsikringsvilkår. Det kan være nødvendig å vurdere fuktomfang, membran, skadeårsak og om delutbedring faktisk er mulig. En juridisk vurdering blir derfor sterkere når de tekniske forholdene også forstås og etterprøves.
Du bør kontakte advokat dersom selskapet avslår kravet, stanser utbedringen, tilbyr for lav erstatning eller viser til forhold du mener ikke har sammenheng med skaden. Tidlig juridisk og teknisk vurdering kan ha stor betydning for det endelige oppgjøret.
Forsikringsselskapet tilbød 40 000 kr etter vannskade på bad. Med advokat endte saken med full utbedring og erstatning på over en halv million
Du kan også kontakte oss direkte på oslo@robertsen.no eller ringe +47 22 12 24 80.
