Akuttsymptomer etter ulykke – hvorfor er de viktige for erstatningssaken?

Akuttsymptomer etter en ulykke kan få avgjørende betydning for om du får erstatning for personskaden din.

Kort oppsummert:

• Forsikringsselskapene vurderer når symptomene oppstod etter ulykken
• Ved nakkesleng og lignende skader er tidlige symptomer særlig viktige
• Journaler er sentrale bevis, men ikke det eneste bevismiddelet
• Manglende journalføring betyr ikke nødvendigvis at kravet faller bort
• Advokat kan bistå med å dokumentere årsakssammenheng og skadefølger

Når en person blir skadet i en trafikkulykke, arbeidsulykke eller annen ulykke, vil forsikringsselskapet ofte undersøke når de første symptomene oppstod. Dette skyldes at tidspunktet for symptomdebut er en viktig del av vurderingen av om det foreligger årsakssammenheng mellom ulykken og de plagene den skadelidte senere utvikler.

I mange saker blir nettopp spørsmålet om akuttsymptomer et sentralt stridstema mellom den skadelidte og forsikringsselskapet.

Hva er akuttsymptomer?

Akuttsymptomer er de plagene som oppstår i tiden rett etter ulykken. Ved nakkeslengskader og andre bløtdelsskader vil dette typisk være smerter, stivhet i nakken, hodepine eller utstrålende symptomer til skuldre og armer.

Høyesterett har i flere avgjørelser lagt til grunn at symptomer ved nakkesleng normalt bør oppstå innen 72 timer etter ulykken. Denne tidsrammen bygger på medisinsk kunnskap og brukes ofte som et viktig vurderingstema i erstatningssaker.

Samtidig er det viktig å understreke at dette ikke er en absolutt regel utenfor nakkeslengtilfellene. Hver sak må vurderes konkret, og symptomutviklingen kan variere fra person til person.

Hvorfor er symptomdebut så viktig?

For å få erstatning etter en personskade må det foreligge årsakssammenheng mellom ulykken og skaden. Dersom symptomene først oppstår lang tid etter hendelsen, vil forsikringsselskapet ofte argumentere for at plagene skyldes andre forhold.

Tidlige symptomer styrker derfor bevisbildet for at ulykken faktisk er årsaken til plagene.

Forsikringsselskapene vil ofte gjennomgå journaler fra fastlege, legevakt, sykehus og andre behandlere for å undersøke hva som ble rapportert i dagene etter ulykken.

Journalene er viktige, men ikke avgjørende alene

Mange skadelidte blir bekymret dersom journalene ikke beskriver alle plagene de opplevde i tiden etter ulykken. Dette er forståelig, men det er viktig å være klar over at journaler først og fremst er medisinske arbeidsdokumenter.

De er ikke skrevet med tanke på en fremtidig erstatningssak.

En lege vil ofte fokusere på de mest fremtredende symptomene der og da, og det er ikke uvanlig at enkelte plager blir omtalt kort eller ikke nevnt i det hele tatt. Derfor kan manglende journalnotater ikke automatisk tolkes som at symptomene ikke eksisterte.

Hvorfor mangler symptomer noen ganger i journalene?

Det finnes flere forklaringer på at symptomer ikke blir dokumentert i akuttfasen.

Ved alvorlige ulykker kan nakkesmerter og andre bløtdelsskader bli overskygget av mer alvorlige skader som brudd, hodeskader eller indre skader. I andre tilfeller kan den skadelidte ha vært bevisstløs, påvirket av sterke smertestillende medisiner eller rett og slett fokusert på andre plager.

Noen velger også å vente med å oppsøke lege fordi de håper at symptomene skal gå over av seg selv. Andre har høy smerteterskel og søker ikke medisinsk hjelp før plagene blir mer uttalte.

Alle disse forholdene kan få betydning når bevisene i saken skal vurderes.

Medisinske og juridiske vurderinger er ikke det samme

Et viktig skille i personskadesaker er forskjellen mellom medisinske vurderinger og juridiske vurderinger.

Medisinske eksperter vurderer hvilke symptomer og sykdomsforløp som er forenlige med den aktuelle skaden. Jurister og domstoler vurderer derimot om bevisene samlet sett er sterke nok til å fastslå at årsakssammenheng foreligger.

Selv om medisinske vurderinger er sentrale, er det derfor den samlede bevisvurderingen som til slutt avgjør erstatningssaken.

Advokatbistand kan være avgjørende

Saker som gjelder nakkesleng, hodeskader og andre personskader reiser ofte kompliserte spørsmål om årsakssammenheng. Forsikringsselskapene har egne spesialister og advokater som arbeider med slike problemstillinger hver dag.

For den som er skadet kan det være vanskelig å vite hvilke opplysninger som er viktige, hvordan medisinske dokumenter skal forstås og hvilke bevis som bør innhentes.

En advokat med erfaring innen personskade og erstatningsrett kan bidra til å dokumentere symptomutviklingen, innhente relevante erklæringer og sørge for at saken blir vurdert på et korrekt grunnlag.

Ved trafikkskader og yrkesskader vil nødvendige og rimelige advokatutgifter normalt bli dekket av forsikringsselskapet. Dersom det oppstår tvist, kan det også være mulig å få dekning gjennom rettshjelpsforsikringen.

Hos Advokatfirmaet Robertsen har vi lang erfaring med personskadesaker hvor spørsmål om akuttsymptomer og årsakssammenheng står sentralt. Er du usikker på hvordan reglene påvirker din sak, er du velkommen til å kontakte oss for en uforpliktende vurdering.

FAQ

Hva er akuttsymptomer?

Akuttsymptomer er de plagene som oppstår kort tid etter en ulykke, for eksempel nakkesmerter, stivhet eller hodepine.

Må symptomene oppstå innen 72 timer?

Ved nakkeslengskader legger Høyesterett ofte til grunn at symptomene normalt bør oppstå innen 72 timer, men hver sak vurderes individuelt.

Mister jeg retten til erstatning hvis symptomene ikke står i journalen?

Nei. Manglende journalføring er et relevant moment, men betyr ikke nødvendigvis at erstatningskravet faller bort.

Hvem betaler advokaten i en personskadesak?

Ved trafikkskader og yrkesskader vil nødvendige og rimelige advokatutgifter som hovedregel bli dekket av forsikringsselskapet.

‍