Helse- og omsorgsdepartementet har vedtatt en oppdatert invaliditetstabell som blant annet utvider og presiserer punktet om psykiske lidelser. Det skal nå gjøres en grundigere og mer strukturert vurdering av psykiske skader etter pasientskader , basert på internasjonale diagnosekriterier og med særlig vekt på funksjon i dagliglivet.

Tydeligere kriterier for psykiske lidelser

Den nye forskriften gir en detaljert inndeling av psykiske lidelser i flere kategorier, blant annet:

Stemningslidelser, som omfatter både depressive og bipolare lidelser, med invaliditetsgrader fra 0 % ved milde symptomer til opptil 84 % ved alvorlig depresjon med psykose.

Angstlidelser, hvor graden av invaliditet varierer fra 0 – 14 % ved lettere symptomer, til 35 – 54 % ved alvorlig og vedvarende angst som hemmer funksjonen i dagliglivet.

Personlighetsforstyrrelser, som nå også omfattes med klarere kriterier basert på internasjonale diagnosesystemer.

Et sentralt grep er at vurderingen skal bygge på en helhetlig gjennomsnittsbetraktning av pasientens tilstand over tid, og at nedsatt funksjon i dagliglivet (ADL) skal tillegges størst vekt. Dette er en viktig endring fra tidligere praksis, hvor psykiske lidelser ofte ble skjønnsmessig vurdert uten like detaljerte retningslinjer.

Bedre rettssikkerhet for skadelidte

Endringene kan få stor betydning for personer som har utviklet psykiske lidelser etter en pasientskade, og som tidligere har fått avslag eller lavere menerstatning enn hva funksjonstapet tilsier.

Ass. partner i Advoktfirmaet Robertsen, adv. Natalie Naini mener at de tydelige intervallene og kriteriene vil bedre rettssikkerheten og medføre mer forutsigbarhet og likebehandling for dem som har psykiske plager som følge av en pasientskade.

Adv. Natalie Naini

Endringene er fastsatt 25. september 2025 og trer i kraft **1. januar 2026**. Dette gir både helsevesenet, NPE og pasienter tid til å forberede seg på den nye praksisen.

Ta kontakt for vurdering av din sak

Har du eller noen du kjenner utviklet psykiske plager etter en pasientskade? Endringene i forskriften kan bety at du har krav på menerstatning – selv om du tidligere har fått avslag.

Det følger av pasientskadeloven § 11 at du har krav på å få dekket utgifter til advokat hvis utgiften må regnes som tap som følge av skaden. Dette har likevel NPE tolket slik at du ikke får dekket utgifter til advokat før det foreligger et vedtak om at det foreligger en pasientskade. Når det er fattet vedtak om at skaden din er en pasientskade, får du dekket utgifter i forbindelse med selve erstatningsutmålingen etter en egen forskrift.

Ved klage over avslag fra NPE, vil du kunne få dekket dine utgifter til advokat dersom du får medhold i klagen. Dette følger av en egen hjemmel i forvaltningsloven.

Hva skjer i en pasientskadesak? Les vår guide her.

erfaring med pasientskadesaker. Vi er godt vant til å jobbe opp mot både Norsk Pasientskadeerstatning og Helseklage til våre klienters beste, og oppnår gjennomgående gode resultater for våre klienter.