Daglig leder kan bli personlig erstatningsansvarlig når vedkommende forsettlig eller uaktsomt påfører selskapet, en aksjeeier eller andre et økonomisk tap i rollen som daglig leder. Det følger av aksjeloven § 17-1. At et aksjeselskap ikke betaler regningene sine, gjør derimot ikke daglig leder automatisk ansvarlig for gjelden. Grensen mot styrets ansvar går særlig mellom den løpende driften, som daglig leder håndterer, og den overordnede forvaltningen og kontrollen, som styret har ansvar for.

Advokatfirmaet Robertsen bistår både daglige ledere som er møtt med personlige krav, og virksomheter som vurderer ledelsesansvar. I slike saker er det ofte nødvendig å gjennomgå regnskap, beslutningsgrunnlag, rapporteringen til styret og hvilke opplysninger som ble gitt til kunder og leverandører. Les mer om vår bistand ved styreansvar og ledelsesansvar.

Kort oppsummert: Daglig drift er daglig leders ansvar, mens styret har den overordnede forvaltningen og tilsynet. Personlig ansvar krever normalt en klanderverdig handling eller unnlatelse, økonomisk tap og årsakssammenheng. Styrevedtak kan ha betydning for vurderingen, men fritar ikke daglig leder fra egne lovpålagte plikter. Skriftlig rapportering og presis kommunikasjon reduserer risikoen for konflikt.

Hvilke oppgaver har daglig leder etter aksjeloven?

Daglig leder står for den daglige ledelsen etter aksjeloven § 6-14. Det omfatter normalt å følge opp ansatte, kunder, leverandører, betalinger og den løpende gjennomføringen av virksomhetens planer. Daglig leder skal følge styrets retningslinjer og pålegg, men kan ikke uten videre treffe beslutninger som etter selskapets forhold er av uvanlig art eller stor betydning.

En større investering, et omfattende låneopptak eller salg av en sentral del av virksomheten kan derfor måtte behandles av styret. Grensen avhenger av virksomhetens størrelse og karakter. Daglig leder kan likevel avgjøre slike saker etter særskilt fullmakt fra styret eller når en beslutning ikke kan avventes uten vesentlig ulempe for selskapet. Da skal styret underrettes snarest, jf. § 6-14 tredje ledd.

Daglig leder har dessuten et uttrykkelig ansvar for at regnskapet er i samsvar med lov og forskrifter, og at selskapets formuesforvaltning er betryggende ordnet, jf. § 6-14 fjerde ledd. Dette ansvaret forsvinner ikke fordi regnskapsføringen er satt bort til et regnskapsbyrå.

Hvor ofte må daglig leder rapportere til styret?

Etter aksjeloven § 6-15 skal daglig leder minst hver fjerde måned underrette styret om virksomhetens stilling og resultatutvikling. Styret og det enkelte styremedlem kan dessuten kreve nærmere redegjørelser om bestemte saker. Ved vesentlige økonomiske avvik bør daglig leder informere styret langt tidligere enn den ordinære rapporteringsfristen.

Det er ikke tilstrekkelig å sende en rapport hvis den utelater forhold som er avgjørende for styrets beslutninger. Rapporteringen bør gi et reelt bilde av likviditet, forfalte krav, utestående fordringer og andre vesentlige risikoforhold.

Hva er forskjellen på daglig leders ansvar og styrets ansvar?

Styret har etter aksjeloven §§ 6-12 og 6-13 ansvaret for den overordnede forvaltningen, forsvarlig organisering og tilsyn med den daglige ledelsen. Daglig leder har ansvaret for den løpende gjennomføringen og for å gi styret et pålitelig beslutningsgrunnlag.

En praktisk forskjell oppstår når et selskap får en stor ordre som binder betydelig kapital. Styret kan måtte ta stilling til om selskapet skal påta seg oppdraget. Daglig leder må samtidig sørge for at styret får riktige opplysninger om kostnader, finansiering og gjennomføringsevne, og deretter følge opp eventuelle vedtak forsvarlig.

Ansvaret kan overlappe. Et styre kan svikte i kontrollen samtidig som daglig leder svikter i økonomioppfølgingen. Da må det vurderes individuelt hva hver av dem visste eller burde forstått, og hvordan den enkeltes handlinger påvirket tapet. For en bredere gjennomgang av styremedlemmenes plikter viser vi til artikkelen om når styremedlemmer risikerer personlig ansvar.

Når kan daglig leder bli personlig ansvarlig etter aksjeloven § 17-1?

Daglig leder kan bli ansvarlig dersom det foreligger en forsettlig eller uaktsom handling eller unnlatelse i lederrollen som har påført noen et økonomisk tap. Det må også være årsakssammenheng mellom forsømmelsen og tapet. Uaktsomhet betyr her at daglig leder kan bebreides fordi vedkommende ikke handlet så forsvarlig som situasjonen krevde.

Vurderingen tar utgangspunkt i informasjonen daglig leder hadde eller burde ha innhentet da beslutningen ble tatt. Et svakt økonomisk resultat eller en forretningsbeslutning som senere viser seg uheldig, er ikke i seg selv nok. Ansvar kan derimot bli aktuelt ved vesentlige feil i rapporteringen, uforsvarlig disponering av selskapets midler eller villedende opplysninger som får en kontraktspart til å påta seg en risiko vedkommende ellers ville unngått.

Krav kan fremmes av selskapet selv, aksjeeiere eller andre som har lidt et relevant tap, for eksempel en leverandør. Det avgjørende er ikke hvem som fremmer kravet, men om vilkårene er oppfylt overfor denne skadelidte.

Kan daglig leder bli ansvarlig for ubetalte leverandørfakturaer?

Ja, men ikke bare fordi selskapet manglet penger. I HR-2017-2375-A, den såkalte Ulvesunddommen, ble en daglig leder holdt personlig ansvarlig etter aksjeloven § 17-1. Høyesterett la avgjørende vekt på sviktende regnskapsrutiner og økonomisk kontroll som gjorde det vanskelig for ledelsen å ivareta kreditorenes interesser.

I HR-2026-1181-A, avsagt 27. mai 2026, ble en person som både var daglig leder og styreleder, holdt personlig ansvarlig etter å ha gitt en leverandør klart villedende opplysninger om finansieringen av en varebestilling. Selskapet hadde alvorlige betalingsproblemer. Dommen viser at ledelsen ikke kan berolige leverandører med uriktige opplysninger om betalingsevnen selv om den forsøker å redde virksomheten.

Ingen av dommene innebærer at alle ubetalte fakturaer automatisk blir daglig leders personlige gjeld. Spørsmålet er blant annet hvilke opplysninger som ble gitt, hva daglig leder visste, om leverandøren innrettet seg etter opplysningene, og hvilket økonomisk tap dette førte til. I 2026-dommen hadde den ansvarlige også rollen som styreleder, og dommen gir derfor ikke en generell regel om at de to rollene har identisk ansvar.

Fritar en instruks fra styret daglig leder for personlig ansvar?

Nei, en styreinstruks fritar ikke automatisk daglig leder. Etter § 6-14 skal daglig leder følge lovlige retningslinjer og pålegg fra styret, men daglig leder har fortsatt et selvstendig ansvar for egne handlinger og de lovpålagte oppgavene, særlig korrekt regnskap og betryggende formuesforvaltning.

Hvis styret ønsker å gjennomføre en disposisjon som daglig leder mener bygger på uriktige forutsetninger, bør innvendingene fremsettes tydelig og skriftlig. Daglig leder kan etter aksjeloven § 6-20 kreve at styret behandler en bestemt sak. En skriftlig innvending eller uenighet er likevel ikke et automatisk vern dersom daglig leder deretter selv medvirker til en ansvarsbetingende handling.

Det må samtidig skilles mellom en beslutning som klart hører under styret, og måten daglig leder utfører beslutningen på. En forsvarlig gjennomføring av en lovlig, informert styrebeslutning kan tale mot personlig ansvar. En uriktig rapport til styret eller ulovlig gjennomføring kan trekke i motsatt retning.

Kan skatt og merverdiavgift kreves av daglig leder personlig?

Skatteetaten kan ikke automatisk kreve selskapets ubetalte skatt, arbeidsgiveravgift eller merverdiavgift fra daglig leder privat. Et aksjeselskap er som utgangspunkt selv ansvarlig for egne skatte- og avgiftsforpliktelser. Et personlig krav mot daglig leder krever derfor et særskilt rettslig grunnlag.

Skattetrekk er et eget risikoområde. Skattebetalingsloven § 16-20 regulerer ansvar når den trekkpliktige arbeidsgiveren ikke oppfyller pliktene til forskuddstrekk og visse skattetrekk. Når arbeidsgiveren er et aksjeselskap, betyr ikke bestemmelsen i seg selv at daglig leder automatisk er personlig skyldner. Daglig leders egne handlinger eller forsømmelser må vurderes etter det grunnlaget kravet bygger på, blant annet aksjeloven § 17-1 dersom denne påberopes.

Det er særlig viktig å ha kontroll på rapportering og betaling av trekk. Fra 1. januar 2026 skal forskuddstrekk som hovedregel betales til Skatteetaten senest første virkedag etter lønnsutbetalingen. Daglig leder bør derfor sikre at selskapets betalings- og regnskapsrutiner er oppdatert.

Hvis Skatteetaten retter et krav direkte mot deg, bør du be om skriftlig angivelse av hjemmel, hvilket tap staten mener å ha lidt, hvilke konkrete handlinger du bebreides for og hvordan beløpet er beregnet. Et ansvarskrav og et eventuelt strafferettslig spørsmål må vurderes hver for seg.

Hvordan kan daglig leder redusere risikoen for personlig ansvar?

Sørg for løpende økonomisk oversikt. Følg med på likviditet, betalingsforfall, kundefordringer og avvik. Avklar hvem som har ansvar for regnskapsføring og kontroller at rapportene er pålitelige. Det er ikke nok å vise til at økonomifunksjonen eller regnskapsføreren skulle håndtert saken.

Informer styret presist og tidsnok. Gi skriftlige opplysninger om forhold av betydning for større beslutninger. Ved akutte problemer bør styret varsles straks. Be om styrebehandling når en sak går ut over den daglige ledelsen, eller når du mener styrets instruks bygger på feil faktum.

Vær nøyaktig overfor kontraktsparter. Ikke gi forsikringer om betalingsevne eller finansiering uten faktisk grunnlag. Hvis du ikke vet om finansieringen er avklart, må du heller si det enn å skape et misvisende inntrykk.

Bevar dokumentasjonen. Lagre styreinstrukser, rapporter, prognoser, e-poster og notater fra viktige beslutninger. Dokumentasjonen bør vise hva du visste, hva du informerte om, og hvilke tiltak du forsøkte å gjennomføre.

Når bør daglig leder kontakte advokat om personlig ansvar?

Advokatbistand er særlig aktuelt når en kreditor, et konkursbo eller Skatteetaten retter et personlig krav mot deg, eller når du er uenig med styret om en disposisjon med betydelig økonomisk risiko. Da bør det tidlig avklares hvilke konkrete plikter du hadde, hvem som fattet beslutningene, om du ga riktige opplysninger og hva motparten faktisk har tapt.

Advokatfirmaet Robertsen bistår daglige ledere i saker om personlig erstatningsansvar og grensen mot styrets ansvar. Vi kan gjennomgå styreprotokoller, økonomirapportering, kravbrev og øvrige bevis, vurdere ansvarsgrunnlaget og håndtere dialog og forhandlinger med motparten. En tidlig juridisk vurdering kan bidra til at saken avgrenses til de forholdene du faktisk kan holdes ansvarlig for.

FAQ om daglig leders personlige ansvar

Er daglig leder personlig ansvarlig for aksjeselskapets gjeld?

Nei. Selskapet hefter som utgangspunkt selv for sin gjeld. Daglig leder kan likevel bli personlig erstatningsansvarlig dersom vilkårene i aksjeloven § 17-1 er oppfylt, blant annet ved klanderverdige handlinger som påfører en kreditor tap.

Kan daglig leder bli ansvarlig selv om styret har bestemt det som ble gjort?

Ja. En styrebeslutning fritar ikke automatisk daglig leder fra ansvaret for egne handlinger og lovpålagte plikter. Hva styret bestemte, hvilke opplysninger daglig leder ga, og hvordan beslutningen ble gjennomført, er viktige momenter.

Hvor ofte må daglig leder rapportere til styret?

Etter aksjeloven § 6-15 skal daglig leder i et AS minst hver fjerde måned informere styret om virksomheten, stillingen og resultatutviklingen. Alvorlige avvik bør rapporteres tidligere, og styret kan når som helst be om nærmere opplysninger.

Kan daglig leder bli personlig ansvarlig for ubetalt skatt eller merverdiavgift?

Ikke automatisk. Kravet må ha et eget rettslig grunnlag. Dersom myndighetene mener daglig leders egne forsettlige eller uaktsomme handlinger har forårsaket et tap, må blant annet vilkårene for et eventuelt krav etter aksjeloven § 17-1 vurderes konkret.