Styreansvar og ledelsesansvar

Styreansvar og ledelsesansvar oppstår først når vilkårene for personlig erstatningsansvar er oppfylt. Det er derfor ikke tilstrekkelig å vise til at en beslutning i ettertid viste seg å være dårlig eller at selskapet fikk økonomiske problemer.

For styremedlemmer vurderes blant annet styrets organisering av virksomheten, oppfølging av økonomi og likviditet, beslutningsgrunnlaget og hvilke tiltak som ble vurdert da problemer oppstod.

For daglig leder vil vurderingen ofte knytte seg til den løpende driften, økonomisk rapportering, inngåelse av avtaler, betalinger, informasjon til styret og håndtering av selskapets forpliktelser.

Det sentrale er hvilken rolle personen faktisk hadde i den aktuelle beslutningen. Styret, daglig leder og eiere kan derfor bli vurdert forskjellig selv om kravet springer ut av samme hendelsesforløp.

Vi bistår med å avklare rollefordelingen og vurdere om det faktisk foreligger grunnlag for personlig ansvar.

‍

Mange styreansvarssaker oppstår når et selskap går konkurs eller får alvorlige likviditetsproblemer. Da kan konkursbo eller kreditorer hevde at styret lot virksomheten fortsette for lenge, pådro selskapet nye forpliktelser uten realistisk dekning eller unnlot å reagere da økonomien ble kritisk.

I slike saker er tidslinjen ofte avgjørende. Det må vurderes når styret forstod eller burde ha forstått alvoret i situasjonen, hvilken informasjon som forelå og hvilke tiltak og alternativer som faktisk ble vurdert.

Dersom egenkapitalen eller likviditeten blir uforsvarlig, må styret følge situasjonen tett og vurdere nødvendige tiltak. Det kan blant annet være aktuelt med kapitaltilførsel, kostnadsreduksjoner, refinansiering, forhandlinger med kreditorer, generalforsamling eller avvikling.

Det er ikke nødvendigvis uforsvarlig å forsøke å redde en virksomhet som har økonomiske problemer. Risikoen for personlig ansvar øker dersom videre drift skjer uten et realistisk grunnlag og påfører nye kreditorer tap som kunne vært unngått.

‍

Kreditorer, leverandører og andre kontraktsparter kan fremme krav dersom de mener styret eller ledelsen har opptrådt uforsvarlig og dermed påført dem et økonomisk tap.

Et typisk spørsmål er om en leverandør eller annen kontraktspart ville ha handlet annerledes dersom vedkommende hadde fått riktige opplysninger om selskapets økonomiske situasjon. At selskapet senere ikke kan betale, er ikke tilstrekkelig. Kravet må knyttes til en konkret handling eller unnlatelse.

Et konkursbo kan i tillegg undersøke videre drift før konkurs, betalinger til enkelte kreditorer, uttak, lån, salg av eiendeler, regnskapsføring og andre disposisjoner som kan ha påvirket kreditorenes stilling.

I slike saker bør kommunikasjonen med kreditorer og bostyrer bygge på dokumentasjon og en ryddig tidslinje. Vi bistår med å vurdere krav, utarbeide tilsvar og ta stilling til om kravet bør bestrides, forhandles eller håndteres på annen måte.

Les også om erstatningskrav i kontraktsforhold dersom kravet springer ut av en avtale eller et økonomisk tap mellom virksomheter.

‍

Personlig ansvar kan også bli aktuelt i saker om skattetrekk, merverdiavgift, arbeidsgiveravgift eller andre offentlige krav.

Det må da avklares hvem kravet faktisk er rettet mot, hvilket rettslig grunnlag myndighetene bygger på og hvilken rolle styret, daglig leder eller eierne hadde. Regnskap, likviditet, betalinger og rapportering vil ofte stå sentralt i vurderingen.

Advokatfirmaet Robertsen har skattejurister med erfaring fra Skatteetaten. Det er særlig nyttig i saker der selskapsrett, styreansvar, regnskap og skatte eller avgiftsregler griper inn i hverandre.

Les mer om skatt, avgift og myndighetskrav.

‍

Aksjonærer har som utgangspunkt begrenset ansvar for selskapets forpliktelser. I enkelte situasjoner kan likevel en eier bli møtt med et personlig krav, for eksempel dersom vedkommende har medvirket til tapsbringende disposisjoner, mottatt ulovlige utdelinger eller opptrådt på en måte som gir selvstendig grunnlag for ansvar.

I mindre og eierstyrte virksomheter er rollefordelingen ofte mindre tydelig. Samme person kan være aksjonær, styremedlem, daglig leder og den som i praksis tar de sentrale beslutningene.

Da må det avklares i hvilken egenskap personen handlet da den aktuelle disposisjonen ble gjennomført. Et krav kan ikke uten videre begrunnes med at personen var eier dersom den relevante handlingen ble utført som styremedlem eller daglig leder.

Vi bistår med å analysere rollefordelingen og hvilket ansvar som eventuelt kan knyttes til den enkelte rollen.

‍

Dokumentasjonen kan være avgjørende for utfallet av en sak om styreansvar eller ledelsesansvar.

Styreprotokoller, regnskap, likviditetsrapporter, e-poster, avtaler, betalingshistorikk, rapporter fra daglig leder, revisorinnspill og kommunikasjon med kreditorer kan vise hva styret faktisk visste og hvilke vurderinger som ble gjort.

Det er ofte dokumentasjonen fra tiden da beslutningene ble tatt som veier tyngst. Dersom styret vurderte økonomisk risiko, alternative løsninger og nødvendige tiltak, bør dette så langt som mulig kunne dokumenteres.

Når vi bistår i en styreansvarssak, starter vi derfor normalt med å etablere en kronologisk oversikt over de sentrale hendelsene og knytte dokumentasjonen til de konkrete beslutningene kravet gjelder.

‍

Når det varsles et krav mot styremedlemmer eller daglig leder, bør det raskt undersøkes om virksomheten har styreansvarsforsikring eller annen relevant ansvarsforsikring.

Forsikringen kan etter vilkårene få betydning både for selve erstatningskravet og for kostnadene ved juridisk bistand. Det kan også være krav om at et mulig krav meldes innen bestemte frister.

Det er derfor viktig å varsle forsikringsselskapet tidlig og få avklart hvilke personer, krav og kostnader forsikringen omfatter. Sen eller mangelfull varsling kan skape problemer som ellers kunne vært unngått.

Vi bistår med å vurdere forsikringsdekningen og håndtere dialogen med forsikringsselskapet. Les mer om forsikringsoppgjør for bedrifter.

‍

Vi bistår også selskaper, kreditorer og andre som vurderer å fremme krav mot styremedlemmer, daglig leder eller eiere.

Et slikt krav bør vurderes grundig før det fremmes. Det må være mulig å dokumentere hva som er gjort galt, hvilket økonomisk tap som er oppstått og sammenhengen mellom handlingen og tapet.

Det er ikke nok at en beslutning fremstår kritikkverdig i ettertid. Personlig ansvar krever et rettslig og bevismessig grunnlag.

En tidlig vurdering av dokumentasjon, kravsgrunnlag og prosessrisiko kan derfor være avgjørende for om det er hensiktsmessig å gå videre med saken.

‍

Advokatfirmaet Robertsen har erfaring med omfattende saker om styreansvar og ledelsesansvar. Sakene ligger ofte i skjæringspunktet mellom selskapsrett, erstatningsrett, regnskap, økonomi, forsikring og skatt.

I en tidligere sak ble en styreleder og et byggefirma møtt med krav om personlig styreansvar på mer enn to millioner kroner. Vi utfordret både erstatningskravet og forsikringsselskapets standpunkt om manglende dekning. Les mer om hvordan vi bistod styrelederen i styreansvarssaken.

Advokat bør normalt kontaktes tidlig når det varsles et personlig krav, kommer henvendelser fra bostyrer eller kreditorer, oppstår spørsmål om uforsvarlig egenkapital eller likviditet, eller det er risiko for ansvar knyttet til skatt, avgift eller videre drift.

Vi starter med å gjennomgå kravet og den viktigste dokumentasjonen. Deretter vurderer vi ansvarsgrunnlag, rollefordeling, økonomisk tap, årsakssammenheng, forsikringsdekning og prosessrisiko. Målet er å gi et klart beslutningsgrunnlag for om saken bør bestrides, forhandles eller håndteres gjennom rettslig prosess.

Har du mottatt et krav om styreansvar eller ledelsesansvar, eller vurderer virksomheten å fremme et slikt krav, kan vi vurdere saken og gi råd om videre håndtering.

‍