Erstatning for utgifter etter yrkesskade

Har du fått ekstra utgifter eller redusert evne til å utføre arbeid i hjemmet etter en yrkesskade, kan du ha krav på erstatning fra arbeidsgivers forsikringsselskap. Erstatningen kan blant annet dekke behandling, transport, boligtilpasning, pleie, praktisk hjelp og andre økonomiske konsekvenser som skyldes skaden. Yrkesskadeforsikringsloven fastslår at forsikringen skal dekke både påført tap, fremtidig inntektstap og utgifter som skaden antas å medføre i fremtiden.

Kort oppsummert:

• Nødvendige og rimelige merutgifter som skyldes yrkesskaden kan kreves erstattet
• Påførte utgifter beregnes konkret frem til saken avsluttes
• Fremtidige merutgifter beregnes etter særskilte regler for yrkesskader
• Hjemmearbeidstap kan erstattes selv om familie eller venner har hjulpet uten betaling
• Dokumentasjon av både utgiftene og funksjonstapet kan være avgjørende

Advokat Anne Grethe Kjelland har lang erfaring med yrkesskadesaker, og kan fortelle at I slike saker ser vi ofte at forsikringsselskapet godtar enkelte utgiftsposter, men bestrider andre. Uenigheten kan gjelde om utgiften skyldes skaden, om den var nødvendig eller om behovet kunne vært dekket gjennom en offentlig ordning.

Hva er merutgifter etter en yrkesskade?

Merutgifter er kostnader du ikke ville hatt dersom arbeidsulykken eller yrkessykdommen ikke hadde oppstått.

Det er ikke tilstrekkelig at utgiften har oppstått etter ulykken. Du må også kunne sannsynliggjøre at den skyldes yrkesskaden. I tillegg må utgiften være rimelig og nødvendig.

Dette betyr at forsikringsselskapet kan undersøke om behandlingen var medisinsk begrunnet, om et boligtiltak var nødvendig og om en rimeligere løsning kunne dekket det samme behovet.

Vurderingen skal likevel være konkret. En løsning som er tilstrekkelig for én skadelidt, er ikke nødvendigvis egnet for en annen. Skadens alvor, familiesituasjonen, boligen, arbeidsforholdet og den skaddes funksjonsevne får betydning.

Hva er forskjellen mellom påførte og fremtidige utgifter?

Påførte utgifter er kostnader som har oppstått fra ulykken og frem til oppgjørstidspunktet. Fremtidige utgifter er kostnader som sannsynligvis vil oppstå etter at erstatningssaken er avsluttet.

Oppgjørstidspunktet er normalt tidspunktet da det inngås en endelig avtale med forsikringsselskapet, eller tidspunktet for en dom dersom partene ikke blir enige. Høyesterett har avklart at forsikringsselskapet ikke ensidig kan fremskynde oppgjørstidspunktet bare ved å foreta en utbetaling.

Forskjellen er viktig fordi påførte og fremtidige utgifter beregnes på ulike måter.

Påførte utgifter erstattes individuelt. Det betyr at man tar utgangspunkt i de utgiftene du faktisk har hatt, eller sannsynliggjør at du har hatt. Fremtidige merutgifter beregnes som en engangserstatning etter reglene i forskriften om standardisert erstatning etter yrkesskadeforsikringsloven.

Hvilke merutgifter kan forsikringen dekke?

Forsikringen kan dekke mange forskjellige utgifter. Det avgjørende er ikke hva utgiften kalles, men om den er en nødvendig og rimelig følge av yrkesskaden.

Pleie og omsorg

Du kan ha krav på erstatning dersom yrkesskaden har ført til behov for pleie, tilsyn eller praktisk assistanse.

Dette er særlig aktuelt ved alvorlige hjerneskader, lammelser, ryggmargsskader, synsskader og andre skader som gir omfattende funksjonstap. Hjelpebehovet kan gjelde personlig stell, forflytning, matlaging, tilsyn eller ledsagelse utenfor hjemmet.

Forsikringsselskapet kan ikke uten videre legge til grunn at ektefelle eller andre familiemedlemmer skal dekke et omfattende omsorgsbehov gratis. Samtidig vil tilgjengelige kommunale tilbud og familiens faktiske situasjon inngå i den konkrete vurderingen.

Tilpasning av bolig

Nødvendige kostnader til boligtilpasning kan kreves erstattet når skaden gjør det vanskelig å bruke boligen som før.

Det kan være behov for å tilpasse badet, fjerne terskler, utvide døråpninger, bygge rampe eller installere trappeheis. I enkelte saker må det også vurderes om det er mer hensiktsmessig å kjøpe en annen bolig enn å bygge om den eksisterende.

Mange klienter opplever at forsikringsselskapet foreslår den billigste løsningen. Det rettslige spørsmålet er imidlertid om løsningen gir en forsvarlig, praktisk og varig tilrettelegging. Kostnaden må vurderes opp mot den skaddes faktiske behov.

Transport og bil

Økte transportutgifter kan erstattes dersom yrkesskaden gjør det vanskelig eller umulig å reise som før.

Noen trenger en bil med automatgir, håndstyring eller plass til rullestol. Andre må bruke drosje fordi de ikke lenger kan kjøre bil eller benytte offentlig transport.

Transportbehovet kan blant annet gjelde behandling, arbeid, innkjøp, oppfølging av barn og kontakt med familie og venner. Det må beregnes hvilken merkostnad skaden faktisk har medført. Vanlige transportutgifter som du også ville hatt uten skaden, skal trekkes fra.

Behandling og rehabilitering

Nødvendige utgifter til lege, fysioterapeut, psykolog, kiropraktor, rehabilitering og annen medisinsk behandling kan inngå i erstatningskravet.

Har NAV godkjent skaden eller sykdommen som yrkesskade, kan Helfo refundere utgifter til blant annet legehjelp, røntgen, tannbehandling, legemidler og fysikalsk behandling. Du må derfor undersøke hvilke rettigheter du har gjennom de offentlige ordningene før du krever det resterende beløpet fra forsikringsselskapet.

Den tidligere ordningen med to forskjellige frikort gjelder ikke lenger. Det er nå én samlet frikortordning for godkjente egenandeler til helsetjenester.

Ved privat behandling kan det oppstå uenighet dersom det fantes et forsvarlig offentlig alternativ. Private utgifter kan likevel være nødvendige dersom ventetiden er uforsvarlig lang eller det offentlige tilbudet ikke dekker behandlingsbehovet. Det er klokt å be om skriftlig forhåndsgodkjenning fra forsikringsselskapet før du pådrar deg større private behandlingsutgifter.

Medisiner og medisinsk utstyr

Utgifter til nødvendige medisiner og medisinsk utstyr kan erstattes når de har sammenheng med yrkesskaden.

Dette kan også gjelde reseptfrie smertestillende legemidler dersom bruken er medisinsk begrunnet og kostnadene kan dokumenteres. Ved regelmessige utgifter bør du få legen til å journalføre behovet og ta vare på kvitteringer fra apoteket.

Praktiske småutgifter

Også mindre praktiske utgifter kan ha betydning over tid.

En klient som tidligere skiftet dekk, måkte snø eller utførte mindre vedlikehold selv, kan for eksempel få kostnader til å leie inn hjelp. Slike enkeltposter virker ofte beskjedne, men kan samlet utgjøre et betydelig tap dersom behovet varer i mange år.

Må du bruke offentlige ordninger først?

Du må normalt undersøke om behovet kan dekkes av NAV, Helfo eller kommunen før du krever hele kostnaden fra forsikringsselskapet.

Dette følger av den alminnelige plikten til å begrense tapet. Forsikringsselskapet skal som hovedregel bare dekke den delen av tapet som står igjen etter at tilgjengelige offentlige ytelser er tatt hensyn til.

Plikten betyr ikke at du må godta et offentlig tilbud som ikke dekker behovet eller som ikke er praktisk tilgjengelig. Har kommunen avslått søknaden, tilbyr for få timer eller ikke utfører de aktuelle oppgavene, bør dette dokumenteres og legges frem for forsikringsselskapet.

Kan du få erstatning for hjelp i hjemmet?

Ja, du kan få erstatning dersom yrkesskaden har redusert evnen din til å utføre oppgaver du tidligere gjorde i hjemmet.

Kjernen i hjemmearbeidstapet er vanlig husholdsarbeid som renhold, matlaging, innkjøp og klesvask. Det kan også omfatte barneomsorg, kjøring av barn, hagearbeid, snømåking og nødvendig vedlikehold av bolig.

Verdien av arbeid i hjemmet er uttrykkelig likestilt med inntekt etter skadeserstatningsloven. Det betyr at arbeidet har en økonomisk verdi selv om du aldri har mottatt lønn for å gjøre det.

Du kan derfor ha krav på hjemmearbeidstap selv om ektefelle, foreldre, voksne barn eller venner har hjulpet deg uten betaling. Det sentrale er hvilken arbeidsevne du har mistet, ikke om du allerede har betalt noen for hjelpen.

Må familien overta mer av husarbeidet?

Det kan forventes en rimelig omfordeling av oppgaver mellom personene i husstanden, men familien skal ikke uten videre overta hele funksjonstapet gratis.

Dersom du tidligere gjorde de tyngste oppgavene mens ektefellen gjorde lettere arbeid, kan forsikringsselskapet forvente at dere tilpasser fordelingen der dette er praktisk. Det må likevel tas hensyn til ektefellens arbeidssituasjon, helse, omsorgsoppgaver og kapasitet.

Barn skal heller ikke pålegges et urimelig ansvar for oppgaver den skadde forelderen ikke lenger kan utføre. Det må foretas en konkret og balansert vurdering av hva familien med rimelighet kan innrette seg etter.

Hvordan beregnes påført hjemmearbeidstap?

Påført hjemmearbeidstap beregnes ofte med utgangspunkt i hva det ville kostet å leie inn hjelp til de oppgavene du ikke lenger kan utføre.

Dette omtales gjerne som hushjelpprinsippet. Først kartlegges hvilke oppgaver du utførte før ulykken, hvor ofte de ble utført og hvor lang tid de tok. Deretter vurderes hvilke oppgaver du fortsatt kan utføre, og hvor mye ekstern hjelp som er nødvendig.

Mange klienter undervurderer tapet fordi de har fått gratis hjelp av familien. Det bør likevel utarbeides en realistisk oversikt over omfanget av hjelpen. Gratis familiehjelp betyr ikke at forsikringsselskapet slipper å erstatte det dokumenterte funksjonstapet.

Hvordan behandles fremtidig hjemmearbeidstap?

Fremtidig hjemmearbeidstap behandles ikke nødvendigvis på samme måte som fremtidige merutgifter.

Verdien av arbeid i hjemmet likestilles med inntekt. Ved yrkesskade vil det fremtidige hjemmearbeidstapet derfor normalt inngå i vurderingen av tap i fremtidig erverv og grunnerstatningen, mens de særskilte aldersfaktorene brukes ved beregning av fremtidige merutgifter.

Det er derfor viktig å skille mellom utgifter til å kjøpe tjenester og tap av egen evne til å utføre arbeid i hjemmet. Feil plassering av kravet kan påvirke beregningen av den samlede erstatningen.

Hvordan dokumenterer du merutgiftene?

God dokumentasjon gjør det vanskeligere for forsikringsselskapet å redusere eller avslå kravet.

Du bør så langt som mulig samle:

• Kvitteringer, fakturaer og kontoutskrifter
• Journalnotater som beskriver funksjonstap og behandlingsbehov
• Vedtak og avslag fra NAV, Helfo og kommunen
• Tilbud på boligtilpasning, transport eller praktisk hjelp
• En løpende oversikt over hjelp fra familie og andre
• Beskrivelse av oppgavene du utførte før og etter yrkesskaden

Ved påførte merutgifter er kvitteringer særlig viktige fordi kravet gjelder kostnader du faktisk har hatt. Medisinsk dokumentasjon viser behovet, men dokumenterer ikke alltid størrelsen på utgiften.

Ved hjemmearbeidstap er det derimot ikke nødvendig å vise at du har betalt for hjelp. Her må du først og fremst dokumentere hvilke oppgaver du utførte før skaden og hvordan funksjonsevnen er redusert.

Kan kravet bli foreldet?

Ja, krav etter yrkesskadeforsikringsloven kan foreldes dersom du venter for lenge.

Hovedregelen er en foreldelsesfrist på tre år. Fristen begynner å løpe ved utløpet av kalenderåret da du fikk eller burde skaffet deg nødvendig kunnskap om forholdet som begrunner kravet. Har kravet blitt meldt til forsikringsselskapet før fristen utløper, gjelder det særregler om når selskapet senere kan påberope foreldelse.

Foreldelsesspørsmål kan være kompliserte, særlig når skadefølgene utvikler seg gradvis eller nye utgifter oppstår over tid. Du bør derfor melde kravet til forsikringsselskapet skriftlig så tidlig som mulig og kontakte advokat hvis du er i tvil.

Er erstatning for utgifter og hjemmearbeidstap skattepliktig?

Nei, erstatning for påførte og fremtidige utgifter og erstatning for tapt hjemmearbeidsevne er som hovedregel ikke noe du må betale inntektsskatt avi.

Dette gjelder selve erstatningsbeløpet. Avkastning du senere mottar ved å investere erstatningen, kan derimot være skattepliktig etter de vanlige reglene.

Bør du bruke advokat ved krav om merutgifter?

Det kan være lurt å bruke advokat dersom utgiftene er omfattende, behovet vil vare over tid eller forsikringsselskapet bestrider hele eller deler av kravet.

Mange klienter opplever at forsikringsselskapet ber om svært detaljert dokumentasjon, samtidig som det stilles spørsmål ved om utgiftene egentlig skyldes yrkesskaden. En advokat med erfaring innen yrkesskade og erstatningsrett kan hjelpe med å kartlegge behovet, innhente riktig dokumentasjon og beregne både påførte og fremtidige tap.

I mange yrkesskadesaker blir rimelige og nødvendige advokatutgifter dekket av forsikringsselskapet. Dekningen avhenger blant annet av sakens omfang og hvilket arbeid som er nødvendig, og bør derfor avklares når oppdraget starter.

Kravet rettes normalt mot arbeidsgivers yrkesskadeforsikringsselskap. Du krever altså ikke erstatningen direkte fra arbeidsgiveren.

Få vurdert alle utgiftene etter yrkesskaden

En yrkesskade kan føre til langt flere økonomiske konsekvenser enn tapt arbeidsinntekt. Utgifter til behandling, transport, boligtilpasning og hjelp i hjemmet kan samlet utgjøre en betydelig del av erstatningskravet.

Det er viktig å kartlegge behovene før du inngår en endelig avtale. Når oppgjøret er avsluttet, kan det være vanskelig å komme tilbake med utgifter eller tap som ikke ble tatt med.

Er du usikker på hvilke merutgifter eller hvilket hjemmearbeidstap du kan kreve erstattet, kan Advokatfirmaet Robertsen hjelpe deg med en konkret vurdering av yrkesskadesaken.

FAQ

Hvilke utgifter kan jeg få dekket etter en yrkesskade?

Du kan blant annet få dekket nødvendige og rimelige utgifter til behandling, medisiner, transport, boligtilpasning, pleie og praktisk hjelp. Utgiftene må skyldes yrkesskaden.

Må jeg ha kvitteringer for å få erstatning?

Kvitteringer er svært viktige ved krav om faktiske merutgifter. Ved hjemmearbeidstap kan du få erstatning uten kvitteringer fordi det er den tapte funksjonsevnen som erstattes.

Kan jeg få erstatning når familien hjelper meg gratis?

Ja. Gratis hjelp fra familie eller venner utelukker ikke erstatning for hjemmearbeidstap. Det må dokumenteres hvilke oppgaver du ikke lenger kan utføre.

Dekkes privat behandling etter yrkesskade?

Privat behandling kan dekkes når den er medisinsk nødvendig og et forsvarlig offentlig tilbud ikke er tilgjengelig. Be forsikringsselskapet om skriftlig forhåndsgodkjenning før større utgifter påløper.

‍