Yrkesskade og erstatning

En yrkesskade er i utgangspunktet en skade du får i en arbeidsulykke mens du er i arbeid, på arbeidsstedet og i arbeidstiden. Yrkessykdommer godkjennes etter en egen forskrift, herunder dekkes larmskader, tinnitus, løsemiddelskader m.m.

Krav om erstatning etter arbeidsulykker er regulert i yrkesskadeforsikringsloven, og det følger av denne loven at både skader og enkelte sykdommer kan anses som yrkesskader i lovens forstand.

Dersom yrkesskaden skyldes trafikkulykke, f.eks. dersom en yrkessjåfør, drosjesjåfør, lastebilsjåfør blir personskadet i en trafikkulykke, kan man også kreve erstatning etter bilansvarsloven og skadeserstatningsloven. Man kan imidlertid ikke få dobbel erstatning, men kan velge det regelsett som gir høyest erstatning.

Den viktigste forskjellen mellom yrkesskade og trafikkskade er utmåling av fremtidig inntektstap og fremtidige utgifter, som er standardisert ved yrkesskade, mens de utmåles konkret ved trafikkskader. Her kan det foreligge store forskjeller. Vi foretar beregninger etter begge regelsettene for å finne hva som gir høyest erstatning.

Det er svært viktig at arbeidsulykken meldes til både NAV og til arbeidsgivers forsikringsselskap så snart som mulig etter at ulykken har skjedd. Hvis det drøyer i over et år fra ulykken og til den blir meldt til NAV, så stilles det helt andre og langt strengere krav til bevis enn ellers.

Pass også på at du oppsøker lege straks, og jevnlig etter ulykken. Det er veldig viktig at du får legen til å notere ned alle dine plager etter arbeidsulykken, slik at journalbildet ditt blir mest mulig komplett. Bruk også dialogboksen med fastlegen i HelseNorge til å beskrive plagene du har og hvordan helsen din utvikler seg. Hvis du ikke har passet på å få dette notert ned så nøyaktig og komplett som mulig, så vil forsikringsselskapet bruke dette til å avslå ditt krav om yrkesskade erstatning.

‍

Å få en skade godkjent som yrkesskade har betydning både i forhold til dine forsikringsrettigheter, men også i forhold til dine rettigheter overfor NAV. Hos NAV vil du som regel få dekket alle dine utgifter til behandling og medisiner når skaden din er blitt godkjent som yrkesskade.

Det er arbeidsgiver som plikter å sende melding om yrkesskaden til NAV, og det skal gjøres innen ett år fra skaden skjedde. Det er veldig viktig at du som skadelidt følger opp og sjekker at det gjøres, særlig hvis du en tid etter ulykken ikke hører noe FRA NAV

Alle arbeidsgivere plikter å ha yrkesskadeforsikring for sine arbeidstakere. Det innebærer at hvis du har fått en yrkesskade, så har du også en forsikringsdekning som skal sikre deg slik at du ikke lider et økonomisk tap selv om personskaden skulle sette deg ute av stand til å jobbe videre. Som eksempel er det fremtidige inntektstapet ditt dekket gjennom det som kalles grunnerstatning. I tillegg til dette har du krav på særegne yrkesskadefordeler gjennom NAV. Dette viser seg blant annet gjennom at du har krav på ménerstatning og på å få en eventuell uførepensjon beregnet på en mer fordelaktig måte enn hva som er tilfelle for ordinær uførepensjon.

Alle saker om erstatning etter personskade skal vurderes og beregnes individuelt. Det er den som har blitt skadet som skal få sitt økonomiske tap erstattet, og det er viktig at man gjør et grundig arbeid med å finne ut av hva det konkrete tapet beløper seg til. Dette gjelder også ved yrkesskader.

Erstatningen din vil kunne bestå av en eller flere av følgende erstatningsposter, alt avhengig av hvordan skaden påvirker deg:

• Ménerstatning
• Påførte utgifter
• Fremtidige utgifter
• Lidt inntektstap
• Grunnerstatning
• Tapt evne til arbeid i hjemmet
• Forsørgertap

Prosessen frem mot erstatning er mye lettere hvis man har gjort de riktige skrittene underveis. Derfor er det viktig at du i prosessen har disse enkle tipsene i bakhodet:

• Sikre bevis straks etter ulykken
• Oppsøk lege umiddelbart
• Oppsøk lege eller annen behandler så lenge du har plager etter ulykken
• Beskriv plagene du opplever i dialogboksen på HelseNorge
• Meld yrkesskaden både til forsikringsselskapet og til NAV
• Sjekk spesialisten selskapet ønsker å sende deg til
• Oppsøk erfaren advokat som kan vise til gode resultater
• Ikke aksepter første erstatningstilbud

Vi anbefaler at du bruker en advokat som har erfaring med yrkesskade- og erstatningsrett. Det er vanskelig og frustrerende å måtte sloss mot forsikringsselskapet alene, og du risikerer en langvarig prosess hvor du ender opp med å bli lurt av selskapets taktikker hvis du ikke får riktig rådgivning på et tidlig stadium.

‍

Det er både slitsomt og vanskelig å kjempe mot forsikringsselskapene alene hvis du har fått en yrkesskade og skal kreve erstatning. Forsikringsselskapene har sine spesialister som jobber utelukkende med yrkesskade- og erstatningssaker. Du bør også ha en slik spesialist på din side, slik at du får den erstatningen du har krav på.

Den første konsultasjonen i form av en telefonsamtale med advokat hos oss er alltid gratis. Det er helt opp til deg om du ønsker å engasjere oss videre. Det er vår erfaring at skadelidte som engasjerer advokat hos oss får et langt bedre resultat og høyere erstatning enn hvis du prøver å stå alene mot forsikringsselskapet. Utgifter til advokat ved yrkesskade dekkes av forsikringsselskapet på lik linje med alle andre utgifter du har på grunn av skaden.

Fordi arbeidsgiver har egen yrkesskadeforsikring for arbeidstakerne sine, så vil ikke et krav om yrkesskadeerstatning påvirke arbeidsgiveren økonomisk på noe vis. Det er forsikringsselskapet som skal betale erstatningen. Ved alvorlige yrkesskader, og der det kan virke som om erstatningskravet kan bli høyt, vil forsikringsselskapet ofte være vanskelig å forholde seg til. Det kan da være nødvendig med bistand fra en yrkesskade advokat som kan hjelpe deg å få den yrkesskadeerstatningen du har krav på.

‍

Ménerstatning er erstatning for varig medisinsk skade (invaliditet) som følge av en personskade. Den skal kompensere for redusert livsutfoldelse, ikke økonomisk tap, og fastsettes ut fra graden av varig skade.

En ménerstatning beregnes matematisk ut fra hvordan spesialisten har vurdert din medisinske invaliditetsgrad. Som utgangspunkt er det et krav om at den varige medisinske invaliditetsgraden du har, er på 15 % eller mer.

Les mer om ménerstatning her.

Utgiftstap dekker nødvendige og rimelige ekstrautgifter du har fått på grunn av skaden, for eksempel til behandling, medisiner, transport eller hjelpemidler. Det er et krav om at utgiftene som følge av skaden er rimelige og nødvendige og du har som skadelidt et ansvar for å prøve å begrense tapet. Utgiftene må også være en påregnelig følge av skaden som har oppstått.

Dersom du som skadelidt har fått dekket utgifter av det offentlige, ved for eksempel dekking av behandlingsutgifter, skal dette trekkes fra summen for det økonomiske tapet. Årsaken til dette er at skadelidte har krav på full erstatning, men ikke «dobbel» erstatning.

Se også:

• Erstatning for påførte utgifter
• Erstatning for fremtidige utgifter

Grunnerstatning er en standardisert erstatning som kan gis ved yrkesskade. Den skal dekke fremtidstapet, og dekker erstatningspostene fremtidig inntektstap, arbeid i hjemmet og pensjonstap. Grunnerstatningen beregnes ut fra blant annet inntekt og skadegrad.

Les mer om grunnerstatningen her.

Dette er erstatning for tapt evne til å utføre arbeid i hjemmet, som f.eks. rengjøring, matlaging og vedlikehold. Den gis når skaden medfører behov for hjelp eller økt belastning på andre i husstanden.

Les mer om erstatningen her

• Lidt hjemmearbeidstap
• Fremtidig hjemmearbeidstap

Oppreisning er en erstatning for ikke-økonomisk skade (tort og svie), typisk ved forsettlige eller grovt uaktsomme handlinger. Den skal kompensere for den belastningen skaden har medført.

Krav om oppreisning kan du rette direkte mot skadevolderen, men du trenger ikke alltid å forholde deg direkte overfor den som har forårsaket skaden:

• I trafikkskadesaker kan du kreve oppreisning fra forsikringsselskapet.
• I voldsoffersaker kan du kreve oppreisning fra «Kontoret for Voldsoffererstatning».
• I pasientskadesaker og i yrkesskadesaker er du imidlertid nødt til å kreve oppreisning direkte fra skadevolder.

Skattulempe er en tilleggserstatning som skal kompensere for at engangsutbetaling av erstatning kan føre til høyere skatt enn om inntekten hadde kommet løpende.

Forsørgertap er erstatning til etterlatte som har mistet en forsørger ved dødsfall. Den skal dekke bortfall av økonomisk støtte og bidra til å sikre de etterlattes fremtidige inntekt.

Mange er usikre på om de har et reelt krav, og det er helt normalt. I personskadesaker handler det ofte om mer enn bare det du har fått utbetalt så langt. Det kan være krav knyttet til inntektstap, fremtidige utgifter, ménerstatning eller pensjonstap.

For best å se hva du kan ha krav på, og om du har mulighet til å vinne frem med et erstatningskrav, må man ha spesialisert erfaring.

Vi kan raskt vurdere om saken har et økonomisk potensial og om det er grunnlag for å kreve mer enn det som allerede er tilbudt.