Feil med blodfortynnende kan få alvorlige følger – over 100 fikk erstatning

Feil bruk av blodfortynnende medisiner kan føre til hjerneslag, blodpropp, alvorlige blødninger og i verste fall dødsfall. Norsk pasientskadeerstatning (NPE) har i sin siste publiserte temagjennomgang registrert 113 saker der pasienter eller etterlatte fikk medhold etter feilmedisinering med blodfortynnende legemidler.

NPEs gjennomgang viser at det ble utbetalt 76 millioner kroner i erstatning i disse sakene. En nyere rapport fra Helsetilsynet viser samtidig at feil ved blodfortynnende behandling fortsatt kan få svært alvorlige konsekvenser.

76 millioner kroner i erstatning etter feilmedisinering

NPEs temagjennomgang av saker om blodfortynnende legemidler ble sist oppdatert i 2020. På det tidspunktet hadde NPE utbetalt 76 millioner kroner i erstatning fordelt på 113 medholdssaker.

De vanligste feilene var:

• medisinen ble ikke gitt eller ble gitt for sent – 44 prosent
• dosen var for høy eller for lav – 25 prosent
• behandlingen varte for kort eller for lenge – 20 prosent
• pasienten fikk medisinen uten at det var medisinsk grunnlag for det – 10 prosent

I 92 av de 113 sakene skjedde medisineringen på sykehus, vanligvis i forbindelse med kirurgiske inngrep. Feilene førte blant annet til hjerneslag, hjerteinfarkt og blodpropp i lungene, beina eller armene. Flere fikk varige lammelser.

I 16 saker fikk etterlatte medhold i at dødsfallet skyldtes feilmedisineringen.

Feil kan oppstå både ved for mye og for lite medisin

Begrepet «blodfortynnende» brukes om legemidler som reduserer blodets evne til å danne blodpropper. Behandlingen kan være helt nødvendig, blant annet ved atrieflimmer, etter blodpropp og i forbindelse med kirurgiske inngrep.

Samtidig er riktig dose og riktig tidspunkt avgjørende. For liten dose eller manglende behandling kan øke risikoen for blodpropp og hjerneslag. For kraftig blodfortynnende effekt kan på den andre siden øke risikoen for alvorlige blødninger.

I dag brukes blant annet de direktevirkende orale antikoagulantene Eliquis, Xarelto, Pradaxa og Lixiana. Andre blodfortynnende legemidler omfatter blant annet Marevan og Klexane. Pasienter skal ikke endre eller avslutte slik behandling på egen hånd.

Helsetilsynet beskrev dødsfall etter dobbel behandling

At problemstillingen fortsatt er aktuell, fremgår av Helsetilsynets rapport om pasientskader fra 2025.

Der beskrives en eldre pasient som brukte blodfortynnende tabletter på grunn av hjertesykdom. I forbindelse med sykehusbehandling skulle medisineringen endres, men pasienten endte i stedet med å få to typer blodfortynnende behandling samtidig.

Feilen fortsatte gjennom flere overganger mellom sykehus og sykehjem og ble først oppdaget etter ni dager. Pasienten døde.

Helsetilsynet bruker hendelsen som et eksempel på hvordan feil kan oppstå gjennom et samspill mellom legemiddellister, behandlingsplaner, overføringer mellom behandlingssteder og manglende kontroll – uten at problemet nødvendigvis kan forklares med én enkelt feil fra én person.

Når kan feilmedisinering gi rett til pasientskadeerstatning?

Det er viktig å skille mellom en kjent bivirkning av et legemiddel og en skade som skyldes feil ved behandlingen.

Dersom helsepersonell eksempelvis:

• gir feil dose
• unnlater å gi nødvendig blodfortynnende behandling
• starter behandlingen for sent
• fortsetter behandlingen for lenge
• gir feil legemiddel
• ikke følger opp behandlingen på en forsvarlig måte

Hvis dette fører til en skade, kan det være grunnlag for pasientskadeerstatning.

NPE opplyser at tre hovedvilkår normalt må være oppfylt: Skaden må skyldes svikt ved behandling, undersøkelse, diagnostisering eller oppfølging, skaden må ha medført et økonomisk tap på minst 10 000 kroner eller en varig og betydelig medisinsk invaliditet, og kravet må være fremsatt innen foreldelsesfristen. Det er ikke nødvendig å påvise uaktsomhet fra legen eller helsepersonellet. Poenget er om det har skjedd en behandlingssvikt.

En ren bivirkning av et korrekt brukt legemiddel vurderes etter andre regler. NPE behandler også slike legemiddelskader, men da kan erstatningsgrunnlaget følge reglene om legemiddelansvar.

Mange pasientskadesaker får avslag

Det er ikke tilstrekkelig at en pasient har fått en alvorlig komplikasjon.

I første halvår 2026 mottok NPE 4 464 søknader om pasientskadeerstatning. Av sakene hvor det ble truffet vedtak om ansvar, fikk 590 medhold og 2 296 avslag. NPE utbetalte samtidig 490 millioner kroner i erstatning i første halvår.

I saker om feilmedisinering blir spørsmålet derfor ofte om det faktisk forelå en svikt, og om det er sannsynlig at nettopp denne svikten forårsaket skaden.

Journalopplysninger, medisinlister, epikriser, doseringer, blodprøver og dokumentasjon fra overganger mellom ulike behandlingssteder kan være sentrale bevis.

Hva betyr dette i praksis?

For en pasient som får en alvorlig skade etter bruk av blodfortynnende medisiner, bør det undersøkes både hva slags behandling som var planlagt, hvilke medisiner og doser som faktisk ble gitt, og om behandlingen ble fulgt opp på riktig måte.

Dette gjelder særlig dersom skaden har oppstått etter operasjon, ved innleggelse eller utskrivelse fra sykehus, eller i forbindelse med overgang mellom sykehus, sykehjem, fastlege og hjemmetjeneste.

Det kan også være viktig å sikre dokumentasjon tidlig. Et krav mot NPE kan bli foreldet. Hovedregelen er at kravet må meldes innen tre år etter at pasienten fikk eller burde ha fått nødvendig kunnskap om skaden og at den kan skyldes behandlingen.

Har feilmedisinering ført til varige helseproblemer, inntektstap, ekstra behandlingsutgifter, behov for hjelp eller andre økonomiske konsekvenser, kan erstatningen bli betydelig.

Er du usikker på om en skade etter blodfortynnende behandling kan gi grunnlag for pasientskadeerstatning, kan det være hensiktsmessig å få saken vurdert på et tidlig tidspunkt. Våre advokater bistår jevnlig pasienter med vurdering av NPE-saker, årsakssammenheng og beregning av erstatning.

‍