NPE: 104 fikk erstatning etter svikt ved hjerneslag

Norsk pasientskadeerstatning har utbetalt 134 millioner kroner i hjerneslagsaker de siste fem årene. 104 pasienter eller etterlatte fikk medhold, og i nær åtte av ti medholdssaker var svikt i diagnostikken årsaken. Ved hjerneslag kan forsinket diagnose få særlig alvorlige konsekvenser fordi hvert minutt før behandling kan være avgjørende.

Om lag 12 000 mennesker rammes av hjerneslag i Norge hvert år. Selv om Norge har gode resultater innen akutt slagbehandling, viser nye tall fra Norsk pasientskadeerstatning (NPE) at feil og forsinkelser fortsatt fører til alvorlige pasientskader.

NPE publiserte i oktober 2025 en gjennomgang av 339 erstatningssaker om hjerneslag fra de foregående fem årene. 104 erstatningssøkere fikk medhold, og det var på tidspunktet utbetalt til sammen 134 millioner kroner i pasientskadeerstatning.

Forsinket diagnose er den vanligste svikten

Det mest markante funnet i NPEs gjennomgang er at svikt i diagnostikken sto bak 78 prosent av medholdssakene.

Ifølge NPE dreide dette seg blant annet om mangelfull utredning, at nødvendige undersøkelser ikke ble rekvirert, forsinket innleggelse på sykehus eller feiltolkning av MR- og CT-undersøkelser.

I ytterligere 16 prosent av medholdssakene var svikt i selve behandlingen årsaken. NPE peker blant annet på feil ved medisineringen i forbindelse med trombolysebehandling.

Tallene viser hvor viktig rask og riktig håndtering er når en pasient får symptomer på hjerneslag.

21 pasienter døde etter svikt i diagnostikk eller behandling

Konsekvensene i sakene NPE har behandlet har vært alvorlige.

Av de 104 medholdssakene fikk 83 pasienter erstatning for skader etter forsinket diagnostikk eller feilbehandling. Skadene omfattet blant annet hjerneskade eller forverring av hjerneskade, kognitive problemer, lammelser, motoriske vansker, kommunikasjonsproblemer, synsforstyrrelser og redusert balanse.

I 21 saker var det registrert dødsfall eller forkortet levetid som følge av svikt i diagnostiseringen eller behandlingen.

Hjerneslag krever rask behandling

Hjerneslag skyldes enten at en blodåre i hjernen tettes av en blodpropp eller at det oppstår en blødning i hjernen. Ved hjerneslag får deler av hjernen for lite eller ingen tilførsel av oksygen, og hjerneceller kan dø.

For noen pasienter med hjerneinfarkt kan rask behandling med trombolyse løse opp blodproppen. Ved større blodpropper kan trombektomi, hvor blodproppen fjernes gjennom et kateter, være aktuelt.

Hvor omfattende den varige hjerneskaden blir, kan blant annet avhenge av hvor raskt pasienten kommer til riktig diagnostikk og behandling. Helsedirektoratet understreker derfor at rask behandling kan begrense skadens omfang.

NPEs statistikk illustrerer hva som kan skje dersom denne kjeden svikter.

Kvinne fikk varige lammelser etter forsinket innleggelse

NPE har også offentliggjort enkeltsaker som illustrerer problemstillingen.

I én sak ble en kvinne akutt svimmel og ustø og fikk nedsatt førlighet i den ene foten. Det var mistanke om et «drypp», men hun ble ikke lagt inn på sykehus. Tilstanden forverret seg, og neste morgen ble det påvist hjerneinfarkt. Kvinnen fikk varige lammelser og ble avhengig av hjelp i dagliglivet. NPE kom til at hun burde ha blitt anbefalt innleggelse tidligere, og at raskere behandling sannsynligvis ville ha redusert lammelsene. Hun fikk derfor medhold i kravet om pasientskadeerstatning.

Saken illustrerer også et sentralt spørsmål i pasientskadesaker etter forsinket diagnose: Det er ikke tilstrekkelig å påvise at diagnostikken burde vært raskere. Det må også vurderes om tidligere og riktig behandling sannsynligvis ville ha gitt et bedre resultat.

Kjenn igjen symptomene på hjerneslag

Ved mistanke om hjerneslag skal man ringe 113 umiddelbart.

Helsenorge trekker særlig frem tre enkle tegn:

• PRATE: Klarer personen å si en enkel, sammenhengende setning?
• SMILE: Er smilet skjevt eller den ene siden av ansiktet lammet?
• LØFTE: Klarer personen å løfte begge armene?

Problemer med én eller flere av disse oppgavene kan være tegn på hjerneslag. Andre symptomer kan være plutselige synsproblemer, svimmelhet, kraftig hodepine eller svakhet og nummenhet på én side av kroppen.

Når kan forsinket hjerneslagdiagnose gi erstatning?

En pasient som får større skade fordi hjerneslaget blir oppdaget eller behandlet for sent, kan ha krav på pasientskadeerstatning.

Det må normalt sannsynliggjøres at det forelå en svikt ved undersøkelsen, diagnostiseringen, behandlingen eller oppfølgingen, og at svikten førte til en skade som pasienten ellers helt eller delvis ville ha unngått.

Det siste spørsmålet kan være særlig krevende i hjerneslagsaker.

NPE kan for eksempel være enig i at en pasient burde ha blitt sendt til sykehus tidligere, men likevel avslå erstatning dersom de mener at tidligere innleggelse ikke ville ha endret sykdomsforløpet. Dokumentasjon av hva slags behandling som kunne ha vært gitt på et tidligere tidspunkt, og hvilken effekt denne sannsynligvis ville hatt, kan derfor bli avgjørende.

Hva betyr dette i praksis?

Har en pasient fått betydelig større funksjonstap etter at symptomer på hjerneslag ble oversett eller feiltolket, bør det undersøkes nøye hvordan det opprinnelige sykdomsforløpet var.

Sentrale spørsmål kan være når symptomene først oppsto, hvilke symptomer som ble formidlet til fastlege, legevakt eller ambulanse, om pasienten burde ha blitt sendt direkte til sykehus, når CT eller MR ble gjennomført og hvilken behandling som kunne ha vært gitt dersom diagnosen hadde blitt stilt tidligere.

Journaler fra fastlege, legevakt, AMK, ambulanse og sykehus kan derfor få stor betydning.

For å få pasientskadeerstatning må skaden som hovedregel også ha gitt et økonomisk tap på minst 10 000 kroner. Ved varig og betydelig skade kan det være krav på ménerstatning selv om det økonomiske tapet er lavere. NPE opplyser også at hovedregelen er en foreldelsesfrist på tre år fra pasienten fikk eller burde ha fått nødvendig kunnskap om skaden og årsaken til den.

For personer som får alvorlige følger etter forsinket diagnose av hjerneslag, kan erstatningen blant annet omfatte inntektstap, utgifter, behov for hjelp og ménerstatning.

Er du usikker på om forsinket diagnostikk eller behandling har gjort skaden etter et hjerneslag større, kan det være hensiktsmessig å få saken vurdert på et tidlig tidspunkt. Våre advokater bistår jevnlig med pasientskadesaker og vurdering av årsakssammenheng og erstatning.

‍