Bør du godta sakkyndig lege foreslått av forsikringsselskapet?

Du bør normalt ikke akseptere valg av sakkyndig lege i en større personskadesak uten først å ha vurdert hvem spesialisten er og om vedkommende passer til saken. Spesialisterklæringen kan få stor betydning for både årsakssammenheng, medisinsk invaliditet og størrelsen på erstatningen.

– Det er viktig å snakke med en advokat før du takker ja til en sakkyndig som forsikringsselskapet foreslår. Valg av spesialist kan i enkelte saker få svært stor betydning for det videre erstatningsoppgjøret, sier advokat og partner Nora Løvøi Bjørnstad i Advokatfirmaet Robertsen.

Kort oppsummert:

• Undersøk hvem spesialisten er før du aksepterer forslaget.
• Skill mellom forsikringsselskapets rådgivende lege og en ekstern sakkyndig spesialist.
• Kontroller at spesialisten har riktig fagområde og får et balansert mandat.
• Be om juridisk vurdering før undersøkelsen dersom saken kan få store økonomiske konsekvenser.

Hvorfor er valg av sakkyndig lege så viktig?

Den sakkyndiges vurdering kan bli et av de viktigste medisinske bevisene i hele erstatningssaken. Dersom spesialisten mener at plagene ikke skyldes ulykken, eller vurderer skadefølgene som mindre omfattende enn du mener de er, kan dette få direkte betydning for oppgjøret.

– Mange tenker at legen som foreslås bare skal foreta en nøytral medisinsk undersøkelse, og at det derfor ikke spiller så stor rolle hvem som velges. I praksis kan ulike spesialister vurdere både årsakssammenheng og skadefølger forskjellig. Derfor bør man vite hvem man sier ja til, forklarer Løvøi Bjørnstad.

En sakkyndig lege skal være objektiv. Helsepersonell som utsteder erklæringer skal være varsomme, nøyaktige og objektive, og skal opplyse om forhold som kan ha betydning for habiliteten. Det sentrale er at vurderingen er faglig, selvstendig og bygger på et tilstrekkelig faktisk og medisinsk grunnlag.

Er rådgivende lege og sakkyndig lege det samme?

Nei. Forsikringsselskapets rådgivende lege og den eksterne sakkyndige spesialisten har forskjellige roller.

– Det er en viktig forskjell som mange skadelidte ikke kjenner til. Forsikringsselskapene har gjerne rådgivende leger som vurderer den medisinske dokumentasjonen i saken på oppdrag for selskapet. En slik lege trenger ikke nødvendigvis å undersøke den skadde selv, sier Løvøi Bjørnstad.

At en rådgivende lege ikke har undersøkt skadelidte personlig er derfor ikke i seg selv kritikkverdig. Vurderingen må ses i lys av hvilken rolle legen har og hvilket materiale vurderingen bygger på.

En ekstern sakkyndig spesialist har en annen oppgave. Spesialisten skal normalt foreta en bredere medisinsk vurdering av spørsmål som årsakssammenheng, skadefølger og eventuell medisinsk invaliditet. Vil du vite mer om denne prosessen, har vi en egen gjennomgang av spesialisterklæring i personskadesaker.

Hva vurderer den sakkyndige spesialisten?

Spesialisten skal først og fremst vurdere de medisinske spørsmålene som er relevante for erstatningssaken. Hvilke spørsmål som skal besvares følger av mandatet i den enkelte saken.

– Det mest sentrale spørsmålet er ofte om plagene mest sannsynlig skyldes ulykken. Dersom skaden er varig, vil spesialisten også kunne vurdere graden av medisinsk invaliditet og beskrive hvordan skaden påvirker funksjonen, forklarer Løvøi Bjørnstad.

En spesialisterklæring kan få betydning for både erstatning etter personskade og beregningen av det endelige oppgjøret.

Når erklæringen først foreligger, bør både faktabeskrivelsen, dokumentgrunnlaget, de medisinske premissene og konklusjonene kontrolleres. Vi har derfor også laget en egen veiledning om hvordan du leser en spesialisterklæring.

Når innhentes en spesialisterklæring?

Spesialisterklæringen bør normalt innhentes når helsetilstanden er tilstrekkelig avklart til at spesialisten kan vurdere de varige skadefølgene etter ulykken.

– I mange saker går det relativt lang tid før man kan si noe sikkert om hva som blir varig. Tidspunktet avhenger blant annet av skadetype, behandling, rehabilitering og utviklingen i plagene. Det viktige er at vurderingen ikke foretas så tidlig at prognosen fortsatt er usikker, sier Løvøi Bjørnstad.

Dette er særlig viktig dersom skaden kan påvirke arbeidsevnen og dermed gi et betydelig fremtidig inntektstap.

Har Robertsen erfaring med hvilke spesialister som brukes?

Ja. Erfaring fra mange personskadesaker gjør det mulig å vurdere både spesialistens faglige bakgrunn og tidligere erfaringer med erklæringer i tilsvarende saker.

– Vi har erfaringer fra spesialister vi møter gjennom sakene våre. Over tid får vi derfor kunnskap om hvem som arbeider grundig, hvordan vurderingene begrunnes og om det er forhold ved en foreslått spesialist som klienten bør være kjent med før valget tas, sier Løvøi Bjørnstad.

Hun understreker samtidig at vurderingen må være konkret.

– Poenget er ikke at en spesialist skal konkludere i den skaddes favør. Poenget er at saken skal vurderes grundig, faglig og balansert på riktig dokumentasjonsgrunnlag.

Hva gjør du hvis den sakkyndige konkluderer negativt?

En negativ spesialisterklæring betyr ikke nødvendigvis at erstatningssaken er over. Det må vurderes hvorfor spesialisten har kommet til konklusjonen, og om faktum, journalmaterialet og de medisinske premissene er riktige.

– Hvis forsikringsselskapet avslår saken med henvisning til en medisinsk vurdering, vil mange tenke at da er saken avgjort. Det bør man ikke nødvendigvis gjøre. Vi ser saker der det er grunn til å stille spørsmål ved premissene, be om tilleggsvurderinger eller få saken vurdert på nytt, sier Løvøi Bjørnstad.

Ved en trafikkskade eller yrkesskade kan store deler av erstatningskravet avhenge av at årsakssammenheng og de varige skadefølgene blir vurdert riktig.

Når bør du kontakte advokat?

Ved en alvorlig personskade bør du kontakte advokat før valg av sakkyndig, og helst før saken har kommet så langt at viktige valg allerede er tatt.

– Mitt viktigste råd er at du ikke går til en spesialist som forsikringsselskapet har foreslått uten først å ha undersøkt valget dersom saken gjelder en alvorlig eller mulig varig skade. Når spesialisterklæringen først er skrevet, kan den få stor betydning for resten av saken, sier Løvøi Bjørnstad.

Advokatfirmaet Robertsen har arbeidet med personskade og erstatningsrett siden 1987. Har du fått en alvorlig skade i trafikken, på jobb eller i en annen ulykke, kan du kontakte advokat og partner Nora Løvøi Bjørnstad eller en av våre andre spesialiserte advokater for en første vurdering av saken.

FAQ

Må jeg godta legen forsikringsselskapet foreslår?

Nei, du bør først undersøke hvem spesialisten er og om vedkommende har riktig kompetanse for skaden din. I mange personskadesaker forsøker partene å komme frem til en spesialist begge kan akseptere.

Kan forsikringsselskapets rådgivende lege vurdere saken uten å undersøke meg?

Ja. En rådgivende lege kan ha som oppgave å gjennomgå journaler og annen medisinsk dokumentasjon for forsikringsselskapet. Dette er en annen rolle enn den eksterne spesialisten som utarbeider en full spesialisterklæring.

Kan jeg protestere på en negativ spesialisterklæring?

Ja. Det kan være aktuelt å kontrollere faktagrunnlaget, stille tilleggsspørsmål eller vurdere om det bør innhentes en ny medisinsk vurdering. Hva som er riktig tiltak avhenger av saken.

Når bør jeg kontakte advokat om valg av spesialist?

Helst før du aksepterer spesialisten og før undersøkelsen finner sted dersom saken gjelder alvorlig eller mulig varig personskade. Da kan advokaten også vurdere mandatet og dokumentasjonen som sendes til spesialisten.

‍