Personskade og erstatning: Når har du krav?

Du kan ha krav på erstatning etter personskade hvis noen andre er ansvarlig for skaden, eller hvis lov eller forsikring gir deg rett til erstatning.

Mange blir overrasket over at det ikke er nok at man har vært uheldig og blitt skadet. For å kreve erstatning må det normalt finnes et ansvarsgrunnlag. Det kan være at noen har gjort en feil, at en bilforsikring dekker skaden, at arbeidsgiver har yrkesskadeforsikring, eller at det offentlige har ansvar gjennom ordninger som voldsoffererstatning eller pasientskadeerstatning.

Kort oppsummert handler artikkelen om:

• når en personskade kan gi krav på erstatning
• forskjellen mellom yrkesskade, trafikkskade, voldsskade, pasientskade og fritidsskade
• hvorfor frister, dokumentasjon og advokatbistand kan få stor betydning

Vi forklarer her hovedpunktene du bør være oppmerksom på hvis du har blitt skadet.

Ikke alle personskader gir krav på erstatning

En personskade kan få store konsekvenser, både fysisk, psykisk og økonomisk. Likevel gir ikke enhver skade automatisk rett til erstatning. Har du for eksempel falt hjemme uten at noen andre kan holdes ansvarlig, vil det ofte ikke finnes en skadevolder å rette krav mot.

Situasjonen blir annerledes hvis skaden skyldes en trafikkulykke, en arbeidsulykke, vold, feilbehandling eller en forsikring som dekker ulykken. Da kan du ha krav på erstatning for økonomisk tap, utgifter, tapt inntekt og i noen tilfeller også ménerstatning eller oppreisning.

Det avgjørende er derfor ikke bare at du er skadet, men hvorfor skaden skjedde, hvem som eventuelt har ansvar, og hvilke forsikringsordninger som gjelder.

Yrkesskade: Erstatning etter ulykke på jobb

Blir du skadet i en ulykkeshendelse på jobb, kan du ha krav på yrkesskadeerstatning fra arbeidsgivers forsikringsselskap. Alle arbeidsgivere i Norge har plikt til å tegne yrkesskadeforsikring for sine ansatte.

Etter en arbeidsulykke skal arbeidsgiver melde fra til både NAV og forsikringsselskapet. Dette er viktig fordi en godkjent yrkesskade kan gi bedre rettigheter hos NAV, samtidig som du kan ha krav på erstatning fra yrkesskadeforsikringen.

For å få erstatning må det som regel foreligge en arbeidsulykke, en personskade og et økonomisk tap. Typiske tap kan være inntektstap, behandlingsutgifter, reiseutgifter og andre nødvendige merutgifter som skyldes skaden. Ved varig skade kan det også være aktuelt med ménerstatning.

Mange vegrer seg for å melde fra fordi de er redd for at arbeidsgiver skal få økonomiske konsekvenser. Det er det normalt ingen grunn til. Det er forsikringsselskapet som behandler og betaler kravet, ikke arbeidsgiver personlig.

Trafikkskade: Krav mot bilens forsikringsselskap

Ved trafikkskade gjelder det egne regler. Har du blitt skadet i en trafikkulykke, kan du som hovedregel kreve erstatning fra forsikringsselskapet til bilen som var involvert i ulykken.

Det kreves ikke alltid at føreren har opptrådt uaktsomt. Bilansvaret bygger i stor grad på et objektivt ansvar, noe som betyr at forsikringen kan dekke personskaden selv om ingen egentlig kan klandres for ulykken.

Erstatning etter trafikkskade kan blant annet omfatte inntektstap, utgifter, fremtidig tap og ménerstatning. I noen saker kan det også være aktuelt med oppreisning, for eksempel der føreren har opptrådt grovt uaktsomt eller forsettlig.

Det er viktig å melde skaden raskt til forsikringsselskapet, oppsøke lege og sørge for at plagene blir dokumentert. Manglende eller sen dokumentasjon kan gjøre det vanskeligere å bevise sammenhengen mellom ulykken og skaden.

Voldsoffererstatning etter straffbare handlinger

Har du blitt utsatt for vold, trusler eller andre straffbare handlinger, kan du ha krav på voldsoffererstatning. Kravet kan fremmes i straffesaken mot gjerningspersonen, eller gjennom søknad til staten etter reglene om voldserstatning.

Voldsskader kan være både fysiske og psykiske. Det kan for eksempel dreie seg om bruddskader, hodeskader, tannskader, angst, søvnproblemer eller PTSD. Mange voldsofre opplever også økonomiske konsekvenser, som behandlingsutgifter eller tapt arbeidsinntekt.

I tillegg til økonomisk tap kan du i enkelte tilfeller ha krav på oppreisning. Oppreisning er en erstatning for den krenkelsen og belastningen den straffbare handlingen har påført deg.

I voldssaker er det særlig viktig å sikre dokumentasjon tidlig. Politianmeldelse, legejournaler, bilder, vitneopplysninger og dokumentasjon på økonomisk tap kan få stor betydning.

Pasientskade: Feilbehandling og forsinket behandling

Hvis du har blitt skadet som følge av feilbehandling, forsinket diagnose, mangelfull oppfølging eller svikt i helsehjelpen, kan du ha krav på pasientskadeerstatning.

Kravet rettes normalt mot Norsk pasientskadeerstatning. Det gjelder både skader som har skjedd hos fastlege, på sykehus, hos spesialisthelsetjenesten eller hos annen autorisert behandler.

For å få pasientskadeerstatning må skaden som hovedregel skyldes svikt ved behandling, undersøkelse, diagnostisering eller oppfølging. I tillegg må skaden ha ført til et økonomisk tap. Etter dagens regler må tapet normalt overstige 10 000 kroner for at det skal gis erstatning.

Pasientskadesaker kan være krevende fordi vurderingen ofte handler om medisinske spørsmål. Det må avklares hva som faktisk skjedde, hva som burde vært gjort, og om utfallet ville vært annerledes med riktig behandling.

Fritidsskade: Når ingen andre har skylden

Også skader på fritiden kan gi krav på erstatning, men her er situasjonen ofte annerledes. Hvis ingen andre kan holdes ansvarlig, må man se på hvilke forsikringer du selv er dekket av.

Mange har ulykkesforsikring gjennom arbeidsgiver, fagforbund, reiseforsikring, barneforsikring, privat forsikring eller ektefelle og samboers forsikringsordninger. Noen arbeidsgivere har også utvidet yrkesskadedekning som gjelder på fritiden eller på vei til og fra jobb.

Ved fritidsskade bør du derfor ikke konkludere for raskt med at du ikke har krav på noe. Det kan finnes forsikringer du ikke selv er klar over. En advokat kan hjelpe deg med å kartlegge aktuelle forsikringer og vurdere om skaden er dekket.

Økonomisk tap og medisinsk dokumentasjon

I de fleste personskadesaker må du kunne vise at skaden har ført til et økonomisk tap. Det kan være tap du allerede har hatt, eller tap du vil få i fremtiden.

Typiske erstatningsposter er behandlingsutgifter, egenandeler, reiseutgifter, inntektstap, fremtidig inntektstap og utgifter til praktisk hjelp. Dersom skaden er varig, kan ménerstatning også være aktuelt.

Dokumentasjon er ofte avgjørende. Det er derfor viktig å oppsøke lege tidlig, forklare tydelig hvordan skaden oppsto, og sørge for at plagene blir journalført. Du bør også ta vare på kvitteringer, vedtak fra NAV, lønnsopplysninger og annen dokumentasjon som viser hvordan skaden har påvirket økonomien din.

Meld fra i tide

Det løper flere frister i personskadesaker. Noen frister gjelder melding til forsikringsselskap eller NAV, mens andre gjelder foreldelse av selve erstatningskravet.

Hvis du venter for lenge, risikerer du å miste retten til erstatning selv om kravet i utgangspunktet var berettiget. Dette er en av grunnene til at det ofte er lurt å få en tidlig vurdering av saken.

Du bør derfor melde skaden så raskt som mulig til riktig instans. Det kan være forsikringsselskap, NAV, politiet, Norsk pasientskadeerstatning eller andre offentlige ordninger, avhengig av hva slags skade det gjelder.

Bør du bruke advokat ved personskade og erstatning?

Personskadesaker kan bli kompliserte. Forsikringsselskapet eller det offentlige vil ofte vurdere både ansvar, årsakssammenheng, medisinsk dokumentasjon og størrelsen på tapet. For den som står midt i en vanskelig livssituasjon, kan dette være krevende å håndtere alene.

En advokat med erfaring fra personskade og erstatning kan hjelpe deg med å vurdere om du har et krav, passe på frister, innhente dokumentasjon og beregne riktig erstatning. I mange saker dekkes rimelige og nødvendige advokatutgifter av forsikringsselskapet eller det offentlige. Dette gjelder blant annet ofte ved yrkesskade, trafikkskade og voldsoffersaker. I pasientskadesaker gjelder egne regler for dekning av advokatutgifter.

Advokatfirmaet Robertsen har lang erfaring med personskadesaker og bistår klienter i møte med forsikringsselskaper, NAV, Norsk pasientskadeerstatning og andre aktører. Har du blitt skadet og er usikker på om du har krav på erstatning, kan det være klokt å få saken vurdert før du aksepterer et avslag eller et oppgjør.

Ta gjerne kontakt med oss for en uforpliktende vurdering av saken din.

FAQ om personskade og erstatning

Har jeg alltid krav på erstatning hvis jeg blir skadet?

Nei. Du må normalt kunne vise at noen andre er ansvarlig, eller at en lov eller forsikring gir deg rett til erstatning. En ren ulykke uten ansvarlig skadevolder gir ikke alltid krav på erstatning.

Hva kan jeg få erstattet etter en personskade?

Du kan blant annet ha krav på dekning av utgifter, inntektstap, fremtidig inntektstap og i noen tilfeller ménerstatning eller oppreisning. Hva du kan kreve, avhenger av skadetypen og konsekvensene for deg.

Hvorfor er det viktig å melde skaden raskt?

Fordi det finnes frister i personskadesaker. Hvis skaden meldes for sent, kan du risikere at kravet blir avslått eller foreldet.

Dekkes advokat ved personskade?

I mange personskadesaker kan nødvendige advokatutgifter dekkes av forsikringsselskapet eller det offentlige. Dette må vurderes konkret ut fra hva slags sak det gjelder.

‍