Ordinær tilleggsskatt er som hovedregel 20 prosent av den skatten som er eller kunne vært unndratt. I enkelte lovbestemte tilfeller er satsen 10 prosent. Ved forsett eller grov uaktsomhet kan det i tillegg ilegges skjerpet tilleggsskatt på 20 eller 40 prosent. Har bedriften mottatt varsel, betyr ikke det at sanksjonen er endelig bestemt. Det kan foreligge feil i beregningen, unnskyldelige forhold eller lovbestemte unntak som gjør at tilleggsskatten skal frafalles.

Tilleggsskatt må vurderes separat fra spørsmålet om selskapet skylder mer skatt eller merverdiavgift. Advokatfirmaet Robertsen bistår næringsdrivende med skatte- og avgiftssaker, tilsvar og klager. Vurderingen bør starte med det konkrete varselet og dokumentasjonen Skatteetaten bygger på.

Kort oppsummert: Ordinær sats er normalt 20 prosent, unntaksvis 10 prosent. Skjerpet tilleggsskatt kan øke reaksjonen med ytterligere 20 eller 40 prosent. Unnskyldelige forhold kan føre til at ordinær tilleggsskatt ikke ilegges. Frivillig retting kan gi et særskilt unntak hvis vilkårene er oppfylt. Klagefristen etter vedtak er normalt seks uker.

Når kan Skatteetaten ilegge tilleggsskatt?

Etter skatteforvaltningsloven § 14-3 kan tilleggsskatt ilegges når skattepliktige gir uriktige eller ufullstendige opplysninger, eller unnlater å gi pliktige opplysninger, og dette kan føre til en skattemessig fordel.

Det betyr at feil i skattemeldingen eller merverdiavgiftsmeldingen kan utløse tilleggsskatt selv om myndighetene senere oppdager og retter feilen. Skatteetaten må likevel oppfylle de lovbestemte vilkårene og beviskravene. Det er ikke nok å vise til at det samlede skattekravet er høyt.

Ved næringsvirksomhet kan en uenighet gjelde fradragsrett, feil periodisering, klassifisering av inntekt, uriktig merverdiavgiftsbehandling eller manglende opplysninger om transaksjoner. En ren uenighet om lovtolkningen må vurderes konkret; ikke ethvert etterfølgende endringsvedtak gir grunnlag for sanksjon.

Bedriften bør derfor skille mellom det den faktisk har opplyst, hvilke forhold Skatteetaten mener mangler, og hvilken skattemessig fordel disse opplysningene kunne ført til.

Hva er satsene for ordinær og skjerpet tilleggsskatt?

Etter § 14-5 er ordinær tilleggsskatt normalt 20 prosent av den skattemessige fordelen. Loven har en 10 prosents sats i bestemte tilfeller, blant annet når uriktige eller ufullstendige opplysninger også er gitt av arbeidsgiver eller andre rapporteringspliktige etter de aktuelle bestemmelsene.

Skjerpet tilleggsskatt etter § 14-6 beregnes med 20 eller 40 prosent i tillegg til den ordinære tilleggsskatten. Hvilken sats som brukes, avhenger blant annet av skyldgraden, beløpets størrelse og de øvrige omstendighetene. Den høyeste satsen er forbeholdt de grove forholdene.

Et enkelt regneeksempel: Hvis den skattemessige fordelen er 100 000 kroner, blir ordinær tilleggsskatt på 20 prosent 20 000 kroner. Ved skjerpet tilleggsskatt på ytterligere 20 prosent kan den samlede tilleggsskatten bli 40 000 kroner, forutsatt at vilkårene for begge reaksjonene er oppfylt. Den ekstra skatten som skal betales, kommer i tillegg til sanksjonen.

Satsene gjelder beregningsgrunnlaget etter loven, ikke nødvendigvis hele omsetningen eller summen av de omtvistede fakturaene. En feil definisjon av beregningsgrunnlaget kan derfor gi en vesentlig feil i varselet.

Når kan unnskyldelige forhold føre til at tilleggsskatt faller bort?

Etter § 14-3 skal tilleggsskatt ikke ilegges når den skattepliktiges forhold må anses unnskyldelig. Dette unntaket krever en konkret vurdering av hvorfor de uriktige eller ufullstendige opplysningene ble gitt.

Eksempler kan være ekstraordinære personlige forhold, dokumenterbar sykdom, uforutsette situasjoner eller andre omstendigheter som gjorde det rimelig å unnlate å ilegge sanksjon. Skatteetaten må vurdere hva som kan forventes av den aktuelle skattepliktige.

For et aksjeselskap vil rene rutinefeil, misforståelser eller mangelfull oppfølging fra en regnskapsfører ikke automatisk være unnskyldelige. En virksomhet forventes normalt å ha tilfredsstillende kontrollrutiner. Men det er heller ikke riktig å avvise unntaket uten å undersøke de konkrete omstendighetene og dokumentasjonen.

Hvilke forhold bør bedriften dokumentere?

Bedriften bør forklare hvilke rutiner som var på plass, hvordan feilen oppsto, hvilke kontroller som ble gjort, og hvorfor problemet ikke ble oppdaget tidligere. Et tilsvar bør være konkret og knyttet til tidslinjen.

Hvis selskapet handlet på bakgrunn av en bestemt faglig vurdering, tidligere praksis eller skriftlige opplysninger fra en myndighet, bør dokumentasjonen legges frem. Slikt materiale kan få betydning både for spørsmålet om opplysningssvikt og for vurderingen av sanksjonen.

Et påstått unnskyldelig forhold bør ikke bare beskrives i generelle vendinger. Forholdet må forklares så presist at Skatteetaten kan se hvordan det faktisk påvirket opplysningsplikten.

Kan frivillig retting hindre tilleggsskatt?

Ja, skatteforvaltningsloven § 14-4 har unntak for frivillig retting når vilkårene er oppfylt. Dette forutsetter blant annet at opplysningene rettes på et tidspunkt og på en måte som oppfyller lovens krav til frivillighet.

En retting som først kommer som følge av at kontroll er varslet, eller fordi opplysningene sannsynligvis vil bli oppdaget ved kontroll, oppfyller ikke uten videre vilkårene. Om rettingen er tilstrekkelig frivillig, må derfor vurderes konkret.

Hvis bedriften allerede har fått varsel om tilleggsskatt, er det for sent å legge til grunn at enhver korrigering automatisk gir fritak. Men rettingen kan fortsatt være relevant for å klarlegge faktum og et eventuelt korrekt beregningsgrunnlag.

Kan tilleggsskatt og straff gis for samme forhold?

Skjerpet tilleggsskatt og straffeforfølgning reiser spørsmål om forholdet til forbudet mot dobbeltstraff, blant annet etter EMKs tilleggsprotokoll 7 artikkel 4. Reglene er kompliserte og avhenger av hvordan sakene er behandlet og koordinert.

Det er ikke slik at enhver parallell kontakt fra Skatteetaten og politiet i seg selv gjør tilleggsskatten ugyldig. Men ved mistanke om grovt skattesvik bør det undersøkes hvilken sanksjonsreaksjon som planlegges, hvilke forhold den gjelder, og om rettssikkerhetsgarantiene er ivaretatt.

Selskaper og personer i ledelsen kan dessuten være berørt på forskjellige måter. Et mulig straffansvar for en fysisk person må ikke uten videre blandes sammen med selskapets skattefastsetting eller administrative tilleggsskatt.

Hvordan svarer du på varsel og klager på tilleggsskatt?

Svar på forhåndsvarselet innen fristen som står i brevet. Skill mellom uenighet om skattefastsettingen, innsigelser mot vilkårene for tilleggsskatt, unnskyldelige forhold og beregningen av satsen. Legg ved dokumentasjon som underbygger hver innsigelse.

Etter endelig vedtak kan det som hovedregel klages innen seks uker etter skatteforvaltningsloven § 13-4. En klage bør tydelig angi hvilket vedtak og hvilke deler av det som bestrides, og hvorfor vilkårene for sanksjonen ikke er oppfylt.

I en sak der Robertsen fikk frafalt et betydelig avgiftskrav var grundig dokumentasjon og avgrensning av det faktiske grunnlaget sentralt. Saken gjaldt en privatperson, men illustrerer hvordan presist juridisk og faktisk arbeid kan påvirke store skatte- og avgiftstvister.

Har du behov for mer om skatteplikt ved digitale inntekter som privatperson, finnes en separat artikkel om skatt på digitale inntekter og kontakt fra Skatteetaten. Denne artikkelen er konsentrert om sanksjonsreglene.

Når bør bedriften kontakte advokat om tilleggsskatt?

Advokatbistand bør vurderes tidlig når beløpet er høyt, Skatteetaten anfører grov uaktsomhet eller forsett, eller det foreligger uklare spørsmål om opplysningsplikten. Det samme gjelder hvis et tilleggsskattevarsel bygger på en omtvistet beregning.

Advokatfirmaet Robertsen kan kontrollere sanksjonsgrunnlaget, vurdere unnskyldelige forhold, gjennomgå satsene og utforme tilsvar eller klage. Målet er å sikre at bedriften ikke ilegges en høyere reaksjon enn loven gir grunnlag for.

FAQ om tilleggsskatt

Hva er satsen for ordinær tilleggsskatt?

Som hovedregel 20 prosent av den skattemessige fordelen, men 10 prosent i bestemte lovregulerte tilfeller etter skatteforvaltningsloven § 14-5.

Hvor høy er skjerpet tilleggsskatt?

Skjerpet tilleggsskatt kan være 20 eller 40 prosent i tillegg til ordinær tilleggsskatt. Vilkårene etter § 14-6 krever blant annet kvalifisert skyld.

Kan tilleggsskatt falle bort ved en unnskyldelig feil?

Ja, dersom forholdet etter en konkret vurdering er unnskyldelig etter § 14-3. Dokumentasjonen for hvordan feilen oppsto, er ofte viktig.

Hvor lenge har jeg på å klage på vedtak om tilleggsskatt?

Den ordinære klagefristen er seks uker etter skatteforvaltningsloven § 13-4. Vurder fristen og innholdet i vedtaket straks det mottas.