Arbeidstilsynets årsrapport for 2025 viser at det avdekkes brudd på arbeidsmiljøloven i et stort flertall av tilsynene som gjennomføres. For mange arbeidstakere er dette en påminnelse om at ulovlige arbeidsforhold er langt vanligere enn man skulle tro. Dersom du har blitt syk eller skadet i jobben, kan slike forhold ha direkte betydning for om du har krav på erstatning.

Når Arbeidstilsynet finner brudd i så mange virksomheter, betyr det i praksis at mange arbeidstakere arbeider under forhold som ikke oppfyller lovens krav. Dette kan utvikle seg over tid og føre til helseplager som ikke alltid er enkle å knytte til én konkret hendelse. En yrkesskade er som utgangspunkt betinget av at den har oppstått etter en konkret arbeidsulykke, men skader som følge av belastende arbeidsforhold kan noen ganger også aksepteres som en yrkesskade, men det kreves likevel en tidsmessig avgrensning for at skaden fortsatt skal kunne være en yrkesskade i lovens forstand. Oppstår det en skade som følge av lovstridige forhold hos arbeidsgiver, kan det være et selvstendig ansvarsgrunnlag som arbeidsgiver er ansvarlig for.

Hva slags arbeidsforhold kan gi yrkesskade?

Det er et grunnleggende vilkår for godkjenning av yrkesskade at skaden skyldes en arbeidsulykke, noe som tradisjonelt har blitt forstått som en plutselig, uventet og ytre påvirkende hendelse. For skader som oppstår som følge av belastende arbeidsforhold – typisk langvarig stress, høyt arbeidspress, trakassering eller konflikter på arbeidsplassen – så har domstolene som regel vurdert det slik at kravet til ulykkesmoment ikke er oppfylt.

Høyesterett har i sin praksis holdt fast ved et relativt strengt ulykkesbegrep og har jevnt over vært tilbakeholden med å godkjenne psykiske lidelser oppstått ved gradvise belastninger som yrkesskade. Begrunnelsen er at disse belastningene typisk mangler det nødvendige elementet av noe akutt og identifiserbart utløsende. Det er imidlertid gjort unntak der det kan påvises én konkret og klart avgrenset hendelse, for eksempel

• et enkelttilfelle av alvorlig sjikane,
• en traumatisk episode eller
• en dramatisk konfrontasjon på arbeidsplassen

Dette er hendelser som kan fungere som det ulykkesutløsende moment, selv om den psykiske skaden deretter utvikler seg over tid.

Grensen trekkes altså mellom ordinære arbeidsbelastninger, som konsekvent ikke godkjennes, og identifiserbare enkelthendelser med en viss intensitet som overstiger det som må anses som normalt forekommer i arbeidslivet.

Resultatet er at arbeidstakere med psykiske lidelser etter langvarige belastende arbeidsforhold uten slike klare utløsende episoder i all hovedsak ikke vil nå frem med krav om yrkesskadegodkjenning.

Lovbrudd kan være et eget erstatningsgrunnlag

Dersom arbeidsgiver ikke har oppfylt sine plikter etter arbeidsmiljøloven, kan dette få betydning for vurderingen av en erstatningssak. Det gjelder særlig der det er manglende oppfølging, utilstrekkelig tilrettelegging eller et arbeidsmiljø som ikke er forsvarlig.

Det avgjørende er ikke om Arbeidstilsynet faktisk har vært på tilsyn hos arbeidsgiveren din, men om forholdene du har vært utsatt for er i strid med loven. Hvis man kan påvise slike, lovstridige arbeidsforhold og bevise at de har resultert i en skade med økonomisk tap, kan det være mulig å holde arbeidgiver ansvarlig for dette tapet. Det er imidlertid viktig å skille disse tilfellene fra yrkesskadesakene.

Når bør du undersøke saken nærmere?

Det kan være grunn til å ta en nærmere vurdering dersom du har utviklet helseplager som følge av arbeidssituasjonen, eller opplever at arbeidsgiver ikke har oppfylt sine plikter. En vurdering vil normalt ta utgangspunkt i belastningen du har vært utsatt for, hvordan arbeidsgiver har fulgt opp sitt ansvar, og om det er en sammenheng mellom arbeidet og helsen din. Dette gjelder også dersom du har fått avslag på yrkesskade og er usikker på om vurderingen er riktig.

Vi bistår arbeidstakere i saker om yrkesskade og arbeidsrelaterte helseplager, og kan gi en konkret vurdering av om du kan ha krav på erstatning.

‍