Pasientskade

NPE skal være et nøytralt organ, men vurderingen av årsakssammenheng, medisinske forhold og erstatningsberegning kan være komplisert.

Mange saker avgjøres på:

• hvilken dokumentasjon som legges frem
• hvordan skaden beskrives
• hvordan økonomisk tap beregnes
• om avslaget påklages riktig

Vi bistår gjennom hele prosessen – fra første søknad til klage og eventuelt domstolsbehandling.

‍

1. Gratis vurdering

Vi vurderer om du kan ha krav på erstatning.

Jo tidligere du får vurdert saken, desto enklere er det å sikre nødvendig dokumentasjon og overholde frister.

2. Vi innhenter dokumentasjon

Vi går gjennom journaler, vedtak og medisinsk dokumentasjon.

3. Vi fremmer kravet ditt

Vi håndterer dialogen med NPE, klageinstanser og domstoler dersom det blir nødvendig.

‍

Pasientskadesaker er ofte kompliserte. Selv når Norsk Pasientskadeerstatning (NPE) gir medhold, kan det være krevende å sikre at erstatningen blir korrekt beregnet. Flere av våre klienter tok kontakt fordi de var usikre på om vedtaket eller oppgjøret de hadde fått var riktig.

Resultatene nedenfor viser eksempler på saker hvor våre advokater har bistått klienter med å oppnå vesentlig høyere erstatning etter feilbehandling og pasientskader. Flere eksempler på oppdrag vi har utført finner du på våre resultatsider.

Erstatningen økte fra 650 000 kroner til over 1,5 millioner kroner

En kvinne som var utsatt for feilbehandling fikk først tilbud om 650 000 kroner i erstatning fra Norsk Pasientskadeerstatning. Etter bistand fra advokat Jan Inge Thesen og klage til Pasientskadenemnda ble erstatningen økt til over 1,5 millioner kroner.

‍
Erstatning etter pasientskade økte med 140 %

Erstatningen økte med nesten 50 prosent etter advokatbistand

En kvinne fikk tilbud om 2,28 millioner kroner etter en alvorlig pasientskade som førte til hjerneslag og varige lammelser. Etter gjennomgang og ytterligere dokumentasjon fra advokat Geir Hansen ble erstatningen økt til 3,52 millioner kroner.

‍
Feilbehandling ga 50 % mer i erstatning etter advokathjelp

‍

Les flere av våre resultater her

‍

Du kan ha krav på erstatning dersom:

• legen overså eller forsinket en diagnose
• behandlingen ble utført feil
• du fikk feil medisin eller feil dose
• det oppsto unødvendige komplikasjoner under behandling
• du fikk en sykehusinfeksjon som kunne vært unngått
• du har fått større skade enn det som normalt må forventes

‍

Er du usikker? Kontakt oss for en gratis vurdering.

‍

En pasientskade er definert i pasientskadeloven § 2 til å dekke noen konkrete tilfeller:

• Svikt ved ytelsen av helsehjelp, selv om ingen kan lastes,
• Teknisk svikt ved apparat, redskap eller annet utstyr som er brukt ved ytelsen av helsehjelp,
• Smitte eller infeksjon, når dette ikke i hovedsak skyldes pasientens tilstand eller sykdom,
• vaksinasjon, eller
• forhold som medfører ansvar for helse- og omsorgstjenesten eller helsepersonell etter alminnelige erstatningsregler.

I tillegg til disse alternativene, kan man også i unntakstilfeller får erstatning hvis man får en særlig stor eller særlig uventet skade. Det mest praktiske alternativet, og det som brukes oftest, er pasientskader som følge av svikt i ytelsen av helsehjelp.

Alle som har fått en skade etter hendelser nevnt ovenfor, i det norske helsevesenet, kan kreve pasientskadeerstatning. Ansvaret etter pasientskadeloven forutsetter at skaden har skjedd i institusjon under spesialisthelsetjenesten og den kommunale helse- og omsorgstjenesten, under ambulansetransport eller av helsepersonell som yter helsehjelp i henhold til offentlig autorisasjon eller lisens, personer som opptrer på vegne av disse, personer som har rett til å utøve yrke som helsepersonell midlertidig i Norge uten norsk autorisasjon, lisens eller spesialistgodkjenning eller andre personer som er fastsatt i forskrift.

Slike skader regnes som pasientskader dersom de har skjedd under veiledning, undersøkelse, diagnostisering, behandling, ekspedisjon av legemidler fra apotek, pleie, vaksinasjon, prøvetaking, analyse av prøver, røntgen, forebygging av helseskader, medisinsk forsøksvirksomhet samt donasjon av organer, blod og vev.

En pasientskade skal meldes til NPE for at man skal kunne kreve erstatning for den skaden man har fått. Pasientskaden meldes ved hjelp av et eget skademeldingsskjema som du finner på NPEs hjemmesider. NPE tar deretter saken til behandling, og avgjør om du har krav på erstatning for pasientskaden eller ikke. Et krav om erstatning etter pasientskade skal behandles etter reglene i Pasientskadeloven.

NPE ønsker å fremstå som et nøytralt forvaltningsorgan, men vår erfaring er at den som søker erstatning etter pasientskade opplever NPE som en reell motstander. Det lønner seg derfor å bruke advokat til å fremme et krav om erstatning etter pasientskade, og vi vil anbefale at du bruker en advokat som har erfaring med pasientskadesaker.

Ménerstatning er erstatning for varig medisinsk skade (invaliditet) som følge av en personskade. Den skal kompensere for redusert livsutfoldelse, ikke økonomisk tap, og fastsettes ut fra graden av varig skade.

En ménerstatning beregnes matematisk ut fra hvordan spesialisten har vurdert din medisinske invaliditetsgrad. Som utgangspunkt er det et krav om at den varige medisinske invaliditetsgraden du har, er på 15 % eller mer.

Les mer om ménerstatning her.

Utgiftstap dekker nødvendige og rimelige ekstrautgifter du har fått på grunn av skaden, for eksempel til behandling, medisiner, transport eller hjelpemidler. Det er et krav om at utgiftene som følge av skaden er rimelige og nødvendige og du har som skadelidt et ansvar for å prøve å begrense tapet. Utgiftene må også være en påregnelig følge av skaden som har oppstått.

Dersom du som skadelidt har fått dekket utgifter av det offentlige, ved for eksempel dekking av behandlingsutgifter, skal dette trekkes fra summen for det økonomiske tapet. Årsaken til dette er at skadelidte har krav på full erstatning, men ikke «dobbel» erstatning.

Se også:

• Erstatning for påførte utgifter
• Erstatning for fremtidige utgifter

Inntektstap er erstatning for tapt arbeidsinntekt som følge av skaden. Det kan gjelde både lidt tap (fra skadetidspunktet og frem til utbetaling) og fremtidig tap dersom skaden påvirker arbeidsevnen din. Du kan også kreve erstatning for pensjonstap, dersom inntektstapet medfører at du får redusert antallet pensjonspoeng.

Ved yrkesskade beregnes fremtidig inntektstap på en egen og standrardisert måte som kalles grunnerstatning.

Du må imidlertid også her begrense tapet i den utstrekning det er mulig for deg, noe som betyr at du plikter å jobbe det du er i stand til med skaden.

‍

Dette er erstatning for tapt evne til å utføre arbeid i hjemmet, som f.eks. rengjøring, matlaging og vedlikehold. Den gis når skaden medfører behov for hjelp eller økt belastning på andre i husstanden.

Les mer om erstatningen her

• Lidt hjemmearbeidstap
• Fremtidig hjemmearbeidstap

Det følger av pasientskadeloven § 11 at du har krav på å få dekket utgifter til advokat hvis utgiften må regnes som tap som følge av skaden. Dette har likevel NPE tolket slik at du ikke får dekket utgifter til advokat før det foreligger et vedtak om at det foreligger en pasientskade. Når det er fattet vedtak om at skaden din er en pasientskade, får du dekket utgifter i forbindelse med selve erstatningsutmålingen etter en egen forskrift.

Ved klage over avslag fra NPE til Pasientskadenemnda/Helseklage, vil du kunne få dekket dine utgifter til advokat dersom du får medhold i klagen. Dette følger av en egen hjemmel i forvaltningsloven.

Oppreisning er en erstatning for ikke-økonomisk skade (tort og svie), typisk ved forsettlige eller grovt uaktsomme handlinger. Den skal kompensere for den belastningen skaden har medført.

Krav om oppreisning kan du rette direkte mot skadevolderen, men du trenger ikke alltid å forholde deg direkte overfor den som har forårsaket skaden:

• I trafikkskadesaker kan du kreve oppreisning fra forsikringsselskapet.
• I voldsoffersaker kan du kreve oppreisning fra «Kontoret for Voldsoffererstatning».
• I pasientskadesaker og i yrkesskadesaker er du imidlertid nødt til å kreve oppreisning direkte fra skadevolder.

Skattulempe er en tilleggserstatning som skal kompensere for at engangsutbetaling av erstatning kan føre til høyere skatt enn om inntekten hadde kommet løpende.

Forsørgertap er erstatning til etterlatte som har mistet en forsørger ved dødsfall. Den skal dekke bortfall av økonomisk støtte og bidra til å sikre de etterlattes fremtidige inntekt.

Les mer om forsørgertapserstatning.

Mange er usikre på om de har et reelt krav, og det er helt normalt. I personskadesaker handler det ofte om mer enn bare det du har fått utbetalt så langt. Det kan være krav knyttet til inntektstap, fremtidige utgifter, ménerstatning eller pensjonstap.

For best å se hva du kan ha krav på, og om du har mulighet til å vinne frem med et erstatningskrav, må man ha spesialisert erfaring.

Vi kan raskt vurdere om saken har et økonomisk potensial og om det er grunnlag for å kreve mer enn det som allerede er tilbudt.