Forsørgertapserstatning etter dødsfall

Etterlatte kan ha krav på forsørgertapserstatning dersom de helt eller delvis ble forsørget av personen som døde, og dødsfallet skyldes en ansvarsbetingende hendelse som trafikkulykke, yrkesskade eller pasientskade.

• Forsørgertapserstatning skal dekke økonomiske konsekvenser av dødsfallet
• Det avgjørende er den faktiske forsørgelsen
• Også samboere, fosterbarn og andre nærstående kan ha krav på erstatning
• Erstatningen kan omfatte både økonomisk forsørgelse og omsorgsarbeid

Hvem kan få forsørgertapserstatning?

For å ha rett til erstatning for tap av forsørger må den etterlatte ha vært helt eller delvis forsørget av avdøde. Det sentrale spørsmålet er hvem avdøde faktisk forsørget på tidspunktet for dødsfallet.

Dette innebærer at retten til erstatning ikke nødvendigvis følger formelle familierelasjoner eller juridisk forsørgelsesplikt. Det avgjørende er hvordan forholdet faktisk fungerte i praksis.

I rettspraksis er dette tydelig illustrert gjennom den såkalte Bastrup-dommen, hvor en hjemmeværende og uførepensjonert mor omkom i en trafikkulykke. Selv om andre familiemedlemmer senere overtok omsorgen for barnet, la retten avgjørende vekt på at moren faktisk hadde vært barnets forsørger frem til dødsfallet.

Også fremtidig forsørgelse kan gi rett til erstatning

Forsørgertapserstatning kan også gis i tilfeller hvor avdøde ikke forsørget den etterlatte på dødstidspunktet, men hvor det var klart påregnelig at dette ville skje i nær fremtid.

Dette kan for eksempel være aktuelt dersom den ene samlivspartneren studerte mens den andre arbeidet, med en felles plan om at rollene senere skulle byttes. Et annet eksempel er dersom en far dør mens mor er gravid. Det ufødte barnet kan da ha krav på forsørgertapserstatning dersom det er sannsynlig at avdøde ville bidratt til barnets forsørgelse.

I slike saker må det foretas en konkret bevisvurdering. Det kreves klare holdepunkter for at avdøde faktisk ville ha stått for forsørgelsen.

Den faktiske forsørgelsen er avgjørende

Siden vurderingen er knyttet til faktisk forsørgelse, kan flere enn ektefelle og barn ha rett til erstatning. Samboere, fosterbarn, søsken, foreldre eller andre nærstående kan ha krav dersom de faktisk ble forsørget av avdøde.

På den annen side kan personer som formelt hadde krav på forsørgelse falle utenfor dersom avdøde i praksis ikke bidro økonomisk eller på annen måte.

Dette gjør at hver sak må vurderes konkret.

Hvordan beregnes forsørgertapserstatning?

Forsørgertapserstatning skal dekke den økonomiske verdien av forsørgelsen som har falt bort som følge av dødsfallet. Erstatningen består normalt av to hoveddeler:

• tap av økonomiske bidrag
• tap av hjemme og omsorgsarbeid

Erstatning for økonomisk forsørgelse

Når avdøde bidro økonomisk til husholdningen, skal de etterlatte som utgangspunkt få erstattet det økonomiske tapet dødsfallet har medført.

Ved beregningen ser man på familiens disponible inntekt før og etter dødsfallet. Det tas hensyn til skatt, faste utgifter og den samlede økonomiske situasjonen. Differansen mellom familiens økonomi før og etter dødsfallet utgjør det erstatningsmessige tapet.

Målet er at de etterlatte så langt som mulig skal kunne opprettholde den levestandarden de hadde som følge av avdødes forsørgelse.

Erstatning for omsorgs og hjemmearbeid

Forsørgelse handler ikke bare om penger. Mange bidrar med betydelig arbeid i hjemmet og omsorg for barn eller andre familiemedlemmer.

Denne delen av forsørgelsen har også økonomisk verdi. Dersom avdøde utførte omsorgsarbeid eller praktiske oppgaver i hjemmet, kan de etterlatte ha krav på erstatning for bortfallet av dette arbeidet.

Verdien vurderes konkret ut fra blant annet barnas alder, omsorgsbehov og behovet for å kjøpe hjelp eller tjenester som følge av dødsfallet.

Hvor lenge kan man få forsørgertapserstatning?

Hvor lenge det skal gis erstatning vurderes individuelt for hver etterlatt.

For barn legges det ofte til grunn at tapsperioden varer frem til de fyller 19 år. For gjenlevende samlivspartner vurderes perioden blant annet ut fra alder, utdanning og muligheten til å forsørge seg selv.

Det tas også hensyn til forhold ved avdøde. Dersom avdøde på grunn av alder eller sykdom uansett ville hatt begrenset arbeidsevne senere, kan dette påvirke erstatningsperioden.

Begravelsesutgifter kan også erstattes

I tillegg til forsørgertapserstatning kan etterlatte ha krav på dekning av rimelige begravelsesutgifter og andre nødvendige kostnader som oppstår i forbindelse med dødsfallet.

Hva som anses som rimelige utgifter vurderes konkret i den enkelte saken.

Advokat kan hjelpe etterlatte med erstatningskravet

Saker om forsørgertapserstatning er ofte både juridisk og følelsesmessig krevende. Mange etterlatte opplever det som belastende å håndtere forsikringsselskap og økonomiske spørsmål samtidig som de står i sorg.

En advokat med erfaring innen personskade og erstatningsrett kan bistå med å dokumentere tapet, beregne riktig erstatning og følge opp saken mot forsikringsselskapet.

Hos Advokatfirmaet Robertsen har vi lang erfaring med erstatningssaker og bistår etterlatte i hele prosessen. Vi arbeider for at våre klienter skal få den erstatningen de har krav på etter loven.

Vanlige spørsmål om forsørgertapserstatning

Hvem kan få forsørgertapserstatning?

Personer som helt eller delvis ble forsørget av avdøde kan ha krav på erstatning. Dette kan være ektefelle, samboer, barn eller andre nærstående.

Må avdøde ha hatt juridisk forsørgelsesplikt?

Nei. Det avgjørende er den faktiske forsørgelsen, ikke om det forelå en formell forsørgelsesplikt.

Kan barn få forsørgertapserstatning?

Ja, barn som mistet en forelder kan ha krav på erstatning både for økonomisk forsørgelse og bortfall av omsorg.

Dekkes advokatutgifter i slike saker?

I mange tilfeller vil nødvendige advokatutgifter kunne kreves dekket av forsikringsselskapet som en del av erstatningssaken.

‍