Erstatningstilbud ved yrkesskade bør kontrolleres før du aksepterer
Har du fått erstatningstilbud etter yrkesskade? Få advokat til å kontrollere beregningen og sikre riktig erstatning før du aksepterer.
Forsikringsselskapet avslo først hele kravet etter brann i en garasje, med henvisning til at kunden angivelig hadde gitt uriktige opplysninger i skadeoppgjøret. Advokatfullmektig Kristian Reiten Skundberg klaget på avslaget. Etter klagen endret selskapet standpunkt, og saken endte med et forsikringsoppgjør på over en halv million kroner.
Edvin Berger Rasmussen
.jpg)
En anklage om forsikringssvik etter brann kan sette hele erstatningsoppgjøret i fare, også når saken egentlig handler om feil, misforståelser og dokumentasjon som kan forklares.
Etter brann i en garasje fikk klienten først beskjed om at skaden skulle dekkes etter takstrapporten, og at han kunne sette i gang arbeidene og bestille materialer. Han gjorde nettopp det. Materialer ble bestilt, håndverker ble engasjert, og gjenoppbyggingen var i gang.
Så snudde forsikringsselskapet. Det som startet som et brannskadeoppgjør, ble plutselig behandlet som en sak om påstått forsikringssvik. Selskapet mente at klienten hadde gitt uriktige eller ufullstendige opplysninger i skadeoppgjøret. Videre erstatning ble stanset, og forsikringsforholdet ble sagt opp.
For klienten sto mye på spill. Den opprinnelige taksten for garasjen var på nær en halv million kroner, og den senere reviderte kostnadsvurderingen viste en totalsum på kr 576 200 eks. mva. Saken handlet derfor ikke bare om en justering av enkelte fakturaposter. Den handlet om retten til et brannoppgjør på over en halv million kroner.
Advokatfullmektig Kristian Reiten Skundberg tok saken for klienten. Han gikk gjennom e-postene, fakturaene, ordrebekreftelsene, prisene, elektroarbeidene og de rettslige vilkårene for svik. Klagen førte frem. Forsikringsselskapet opprettholdt ikke lenger sviksanførselen, og varslet at det ville utbetale fullt oppgjør innenfor forsikringens rammer, med revidert kalkyle og tilbud om resterende oppgjør.
Kort oppsummert:
– Garasjen brant ned, og skaden blemeldt til forsikringsselskapet
– Klienten fikk først beskjed om at han kunne bestille materialer og startearbeidene
– Forsikringsselskapet stanset senere oppgjøret og anførte uriktigeopplysninger
– Selskapet sa også opp forsikringsforholdet med umiddelbar virkning
– Saken gjaldt et brannoppgjør hvor revidert kostnadsvurdering viste kr 576 200eks. mva.
– Kristian Reiten Skundberg klaget på vedtaket og angrep både faktum og juss
– Etter klagen frafalt selskapet konklusjonen om forsikringssvik
– Skadeoppgjøret ble gjenopptatt, og oppgjør på over en halv million kroner komtilbake på bordet
Saken startet med en brann i en garasje. Bygget ble totalskadet, og det var behov for rivning og gjenoppbygging. I skadeoppgjøret ble det diskutert hvilke materialer som måtte bestilles, hvilke arbeider som skulle utføres, og hvordan kostnadene skulle dokumenteres.
Klienten fikk beskjed om at han selv styrte utbedringen. Han fikk også opplyst at han kunne bestille arbeid og materialer, og at fakturaer kunne sendes inn for å dokumentere at gjenoppbyggingen var i gang.
For en vanlig forsikringstaker fremstår en slik beskjed som et klarsignal. Klienten handlet i tillit til det han fikk opplyst. Han bestilte materialer, innhentet håndverkerbistand og forsøkte å få garasjen bygget opp igjen.
Deretter endret saken karakter. Forsikringsselskapet mente at dokumentasjonen som ble sendt inn, inneholdt feil og avvik. Det ble blant annet vist til merverdiavgift, materialpriser, elektroarbeider og forholdet mellom klienten og entreprenøren som skulle bistå med gjenoppbyggingen.
Konsekvensen ble alvorlig. Selskapet mente at det forelå svik. Dersom selskapet hadde fått fullt gjennomslag for dette, kunne klienten risikert å miste retten til videre erstatning etter brannen.
Den økonomiske betydningen av saken var stor.
I klagen ble det vist til at kostnadene for garasjen tidligere var taksert til kr 473 602,50 inkl. mva. Etter at saken ble vurdert på nytt, viste den reviderte kostnadsvurderingen en totalsum på kr 576 200 eks. mva.
Det er derfor riktig å beskrive saken som et brannoppgjør på over en halv million kroner. Beløpet gjaldt blant annet riving, gjenoppbygging av garasje, elektroarbeider, plasthall og bod.
Når forsikringsselskapet anførte svik, var det ikke bare enkelte poster som ble satt under press. Hele den videre erstatningen var truet. Klienten risikerte å stå igjen med en totalskadet garasje, bestilte materialer og en alvorlig sviksanklage, uten å få gjennomført oppgjøret han mente forsikringen ga rett til.
Det var dette advokatfullmektig Skundberg måtte snu.
Et forsikringsoppgjør etter brann er ofte krevende også når partene er enige. Det skal avklares hva som er skadet, hva som må rives, hva som skal gjenoppbygges, hvilke materialer som trengs, og hvilke kostnader som er nødvendige.
I denne saken ble prosessen langt vanskeligere fordi klienten først fikk beskjed om å sette i gang, men senere ble møtt med en påstand om at dokumentasjonen var uriktig.
For klienten var dette en svært presset situasjon. Han hadde startet arbeidet med å få eiendommen tilbake i stand. Da oppgjøret stoppet, sto han med bestilte materialer, kostnader og usikkerhet. Samtidig ble han møtt med en beskyldning som i praksis gikk på hans redelighet.
Det er nettopp i slike saker at forsikringstakeren ofte står svakt alene. Forsikringsselskapet sitter med saksbehandlere, takstmenn, vilkår og juridiske vurderinger. Kunden sitter igjen med e-poster, fakturaer, praktiske problemer og et sterkt behov for å bli trodd.
Skundbergs første oppgave var derfor å skape orden. Hva var faktisk sagt? Hva var sendt inn? Hva var korrigert? Hva var misforstått? Og hva kunne forsikringsselskapet egentlig bevise?
Klagen fra Kristian Reiten Skundberg var ikke en generell protest. Den var bygget opp som en presis gjennomgang av hele saken.
Først ble faktum ryddet opp. Skundberg gikk gjennom tidslinjen fra brannen, takseringen, e-postene med selskapet, bestilling av materialer og innsending av fakturagrunnlag. Det var viktig å vise at klienten ikke hadde opptrådt i skjul, men hadde forholdt seg til den dialogen som faktisk hadde vært med forsikringsselskapet.
Deretter ble hvert av selskapets hovedpunkter vurdert konkret. Selskapet hadde vist til feil i faktura, påstått høye materialpriser, elektroarbeider og familietilknytning til entreprenør. Skundberg svarte ikke med generelle forklaringer. Han gikk inn i detaljene og forklarte hva som var feilføring, hva som var vareforveksling, hva som var korrigert, og hva som faktisk kunne dokumenteres.
Det viktigste grepet var likevel rettslig. Skundberg minnet selskapet om at forsikringssvik ikke kan bygges på løse antakelser eller misforståelser. Det må foreligge bevis for at sikrede bevisst har gitt uriktige eller ufullstendige opplysninger, og at han visste eller måtte forstå at opplysningene kunne føre til en utbetaling han ikke hadde krav på.
En feil i et skadeoppgjør er ikke det samme som svik. En uenighet om pris er ikke det samme som svik. En uklar faktura er ikke automatisk svik. Når konsekvensen kan bli tap av hele erstatningskravet og oppsigelse av forsikringene, må bevisene være solide.
Det var denne forskjellen Skundberg fikk frem.
En sentral del av saken gjaldt en faktura fra entreprenøren. Forsikringsselskapet mente at fakturaen og materialprisene viste at klienten krevde mer enn han hadde krav på.
I klagen ble dette satt inn i en annen sammenheng. Det ble forklart at det først var sendt inn et foreløpig fakturagrunnlag, og at merverdiavgift ved en feil var lagt til to ganger. Feilen ble korrigert da den ble påpekt, og dette skjedde før selskapet hadde foretatt utbetaling på grunnlag av den aktuelle feilen.
Skundberg viste også at påstanden om svært høye materialpåslag bygget på feil sammenligning av vareslag. Når riktig type blokk og riktig prisgrunnlag ble vurdert, var bildet et annet. I tillegg ble det innhentet kalkyler og dokumentasjon som viste at gjenoppbyggingen hadde en kostnadsside som ikke kunne avfeies som urimelig.
Dette er ofte avgjørende i forsikringssaker. Selskapet kan peke på et tall og kalle det mistenkelig. Advokatens jobb er å gå bak tallet og spørre hva det faktisk viser.
Her lå mye av verdien i Skundbergs arbeid. Han klarte å flytte saken fra mistanke til dokumentasjon.
Forsikringsselskapet viste også til elektroarbeidene. Selskapet mente at et tidligere tilbud innebar en oppgradering utover det som var skadet, og at klienten måtte ha forstått at dette kunne gi ham en uberettiget gevinst.
Også dette ble bestridt. I klagen ble det forklart at bygget hadde praktisk bruk som krevde strømkapasitet, og at tidligere overslag ble diskutert og senere korrigert. Det ble ikke inngått avtale med den første elektrikeren. I stedet ble det fremlagt dokumentasjon fra Nilsen Elektro som det reelle grunnlaget for elektroarbeidene.
Forsikringsselskapet kan selvfølgelig stille spørsmål ved om et tilbud går lenger enn det forsikringen dekker. Men et tilbud som senere justeres, erstattes eller korrigeres, er ikke uten videre bevis for svik.
Skundberg holdt fast ved dette skillet. Selskapet kunne diskutere dekning og utmåling. Det var noe annet enn å hevde at klienten bevisst forsøkte å skaffe seg en erstatning han ikke hadde krav på.
Forsikringsselskapet stanset ikke bare oppgjøret. Det sa også opp klientens forsikringsforhold med umiddelbar virkning, og ga uttrykk for at han var uønsket som kunde i fremtiden.
Dette gjorde saken langt mer alvorlig enn en vanlig uenighet om erstatningens størrelse.
For en privatperson kan det få store praktiske konsekvenser å miste forsikringsdekning. Det kan også skape problemer med å få nye forsikringer. Når bakgrunnen i tillegg er en anklage om svik, blir belastningen betydelig.
Klagen måtte derfor håndtere to forhold samtidig. Den måtte få skadeoppgjøret tilbake på riktig spor, og den måtte angripe grunnlaget for den alvorlige oppsigelsen.
Skundberg krevde at avslaget ble opphevet, at skadeoppgjøret ble gjenopptatt, og at erstatning ble utbetalt i tråd med forsikringsavtalen og den dokumentasjonen som faktisk forelå.
Etter klagen vurderte forsikringsselskapet saken på nytt. Resultatet var at selskapet tok klagen delvis til følge.
Det avgjørende var at selskapet ikke lenger opprettholdt konklusjonen om svik. Selskapet erkjente at det kunne stilles spørsmål ved om skyldkravet kunne bevises i tilstrekkelig grad. På den bakgrunn endret selskapet beslutningen om å anføre svik knyttet til uriktige eller ufullstendige opplysninger ved skadeoppgjøret.
Selskapet varslet deretter at det ville utbetale fullt oppgjør, begrenset til det forsikringstaker hadde på tidspunktet for brannen og korrigert for blant annet aldersfradrag. Selskapet varslet også revidert kalkyle og tilbud om resterende oppgjør.
Den reviderte kostnadsvurderingen viste en totalsum på kr 576 200 eks. mva. Saken gikk dermed fra en alvorlig sviksanklage og stanset oppgjør til at et brannoppgjør på over en halv million kroner igjen ble aktuelt.
Selskapet kom også til at det ikke hadde grunnlag for å si opp forsikringsdekningene med umiddelbar virkning. Selv om selskapet fortsatt mente at det ikke ønsket å fornye kundeforholdet etter hovedforfall, var dette en vesentlig endring fra den opprinnelige situasjonen.
For klienten var forskjellen stor. Den mest alvorlige anklagen ble frafalt. Det umiddelbare bortfallet av forsikringsdekning ble ikke stående slik selskapet først hadde lagt opp til. Og brannoppgjøret ble gjenopptatt.
Saker om forsikringssvik skiller seg fra vanlige forsikringstvister. Det er ikke bare størrelsen på oppgjøret som står på spill. En sviksanklage kan føre til bortfall av hele erstatningskravet, oppsigelse av forsikringer og en alvorlig personlig belastning for den som blir anklaget.
Derfor bør slike saker aldri behandles som en ordinær uenighet om faktura eller pris.
En advokat kan gå gjennom hva selskapet faktisk bygger på, om det foreligger reelle feil eller bare misforståelser, om dokumentasjonen er vurdert riktig, og om vilkårene for svik faktisk er oppfylt. Det er også viktig å vurdere om selskapet har gitt god nok veiledning underveis, særlig der forsikringstakeren er en privatperson uten erfaring med kompliserte skadeoppgjør.
I denne saken var Skundbergs arbeid avgjørende fordi han angrep saken på flere nivåer samtidig. Han ryddet i faktum, forklarte dokumentasjonen, avklarte prisgrunnlaget, tilbakeviste svikspåstanden og viste hvorfor beviskravet ikke var oppfylt.
Det var ikke én enkelt formulering som snudde saken. Det var summen av grundig arbeid. E-postene måtte leses opp mot fakturaene. Fakturaene måtte kontrolleres mot ordrebekreftelser og kalkyler. Prisene måtte forklares. Og jussen måtte brukes presist.
Slik ble saken flyttet fra en alvorlig anklage til en konkret vurdering av hva forsikringen faktisk skulle dekke.
Hvis forsikringsselskapet mener at du har gitt uriktige eller ufullstendige opplysninger, bør du reagere raskt. Det samme gjelder hvis selskapet bruker ord som svik, grov uaktsomhet, bevisst feilinformasjon, uriktig dokumentasjon eller uberettiget utbetaling.
Du bør be om en skriftlig begrunnelse og ikke forsøke å forklare saken muntlig alene dersom konsekvensene kan bli alvorlige. I slike saker er det viktig å få kontroll på dokumentene, e-postene, fakturaene, takstrapportene og vilkårene før du svarer.
Advokatfirmaet Robertsen bistår klienter i tvister om forsikringsoppgjør, brannskade, tingskade, avslag, avkortning og påstander om forsikringssvik. Vi vurderer om selskapets begrunnelse holder, om det finnes feil i faktum eller juss, og hvordan saken bør tas videre.
Har du fått avslag etter brann, eller er du blitt anklaget for å ha gitt uriktige opplysninger i et forsikringsoppgjør, bør du få saken vurdert før du aksepterer avslaget eller svarer forsikringsselskapet.
Ta kontakt med Advokatfirmaet Robertsen for en vurdering av saken din.
Det betyr at selskapet mener du bevisst har gitt uriktige eller ufullstendige opplysninger som kan føre til at du får en erstatning du ikke har krav på. Dette er en svært alvorlig anførsel, og kan i verste fall føre til at hele erstatningskravet faller bort.
Nei. Feil, misforståelser eller mangelfull dokumentasjon er ikke automatisk svik. Selskapet må kunne bevise mer enn at noe er feil. Det må også vurderes om feilen var bevisst, om den kunne gi uberettiget utbetaling, og om du forsto eller måtte forstå dette.
Det kan være svært store verdier som står på spill. I denne saken viste den reviderte kostnadsvurderingen en totalsum på kr 576 200 eks. mva. Dersom svikspåstanden hadde blitt stående, kunne klienten risikert å miste retten til videre erstatning.
Du bør kontakte advokat straks hvis selskapet varsler svik, avslag på hele kravet, full avkortning eller oppsigelse av forsikringene dine. Tidlig juridisk bistand kan være avgjørende for å sikre dokumentasjon, svare riktig og hindre at saken låser seg på feil grunnlag.

Har du fått erstatningstilbud etter yrkesskade? Få advokat til å kontrollere beregningen og sikre riktig erstatning før du aksepterer.
Du kan også kontakte oss direkte på oslo@robertsen.no eller ringe +47 22 12 24 80.