Brosymptomer ved nakkesleng: Hva må du dokumentere?

Brosymptomer betyr at plagene etter en nakkesleng må kunne følges fra den akutte fasen og frem mot en eventuell kronisk senfase. Du trenger ikke nødvendigvis et journalnotat om nakkesmerter hver uke eller ved hver legetime, men lange perioder uten dokumenterte plager kan gjøre det vanskeligere å bevise at de varige symptomene skyldes ulykken.

Høyesterett har gjennom flere avgjørelser utviklet en strukturert metode for vurderingen av årsakssammenheng ved nakkesleng. Ett av vurderingstemaene er nettopp om det foreligger sammenhengende plager fra ulykken og frem til den kroniske fasen. I HR-2018-557-A oppsummerte Høyesterett dette som krav om «brosymptomer», altså sammenhengende plager fra traumet inntraff til en eventuell kronisk senfase.

Kort oppsummert:

• Brosymptomer er vedvarende relevante plager fra akuttfasen og frem mot en kronisk fase.
• Det finnes ikke en regel om at nakkeplagene må stå i journalen ved hver konsultasjon.
• Lange symptomfrie eller udokumenterte perioder kan svekke bevisbildet.
• Legejournaler er viktige, men sykmeldinger, behandlingsjournaler og annen tidsnær dokumentasjon kan også få betydning.
• Et journalhull må vurderes konkret og er ikke automatisk avgjørende for erstatningskravet.

Hva er brosymptomer ved nakkesleng?

Brosymptomer er plager som skaper en sammenheng mellom symptomene rett etter ulykken og de senere, mer varige plagene.

Bakgrunnen er at det ved nakkesleng ofte ikke finnes røntgen eller MR funn som alene kan forklare langvarige smerter. Da får sykdomsforløpet og dokumentasjonen av symptomene større betydning.

Høyesteretts metode ved nakkesleng består i korte trekk av fire vurderingstemaer: ulykkens skadeevne, akuttsymptomene, brosymptomene og om det senere sykdomsbildet er forenlig med det man etter anerkjent medisinsk kunnskap vet om nakkesleng.

Vil du se hvordan disse spørsmålene inngår i den samlede juridiske vurderingen, kan du lese mer om årsakssammenheng ved personskade.

Det er også en nær sammenheng mellom brosymptomer og de første plagene etter ulykken. De symptomene som skal kunne følges videre, må normalt ha sammenheng med symptomene som oppstod i akuttfasen. Vi har derfor en egen gjennomgang av akuttsymptomer etter nakkesleng og bløtdelsskader.

Hvor lenge må du ha brosymptomer etter nakkesleng?

Det finnes ikke en absolutt juridisk regel om at nakkeplagene må være journalført i nøyaktig ett år.

I den sentrale nakkeslengdommen fra 1998 beskrev den medisinsk sakkyndige en kronisk senfase som ett år eller mer etter ulykken. Dette har fått stor betydning i senere praksis. Formuleringen må likevel ikke forstås som en mekanisk grense der kravet automatisk er oppfylt den dagen det har gått ett år. Senere Høyesterettspraksis omtaler vurderingen som sammenhengende plager frem til en «eventuell kronisk senfase».

Det avgjørende er utviklingen i den konkrete saken.

Dersom nakkeplagene vedvarer over tid og etter hvert stabiliserer seg som kroniske, taler dette annerledes enn dersom den skadde blir symptomfri og først flere måneder senere får tilsvarende plager tilbake. Jo lengre en reell symptomfri periode er, desto større kan usikkerheten bli om de senere plagene skyldes den opprinnelige ulykken.

Det blir derfor for kategorisk å si at forsikringsselskapet automatisk vil akseptere brosymptomkravet dersom journalene dekker det første året.

Må nakkesmertene stå i legejournalen hele tiden?

Nei. Manglende journalføring er ikke det samme som at symptomene ikke har vært til stede.

Legejournaler er først og fremst arbeidsdokumenter for medisinsk behandling. De er normalt ikke skrevet med tanke på en senere erstatningssak. En konsultasjon kan derfor handle om andre helseproblemer selv om pasienten fortsatt har nakkeplager.

Samtidig har tidsnær dokumentasjon stor bevisverdi i personskadesaker. Dersom journalene gjennom lang tid ikke omtaler nakken, vil forsikringsselskapet ofte bruke dette som argument for at plagene enten har vært borte eller vært lite fremtredende.

Høyesterett har lagt betydelig vekt på tidsnære bevis ved vurderingen av nakkeslengskader. Det betyr likevel ikke at ett manglende journalnotat eller en enkelt periode uten legekontakt automatisk avgjør saken. Bevisene må vurderes samlet.

Hva kan dokumentere brosymptomer?

Legejournalen er viktig, men brosymptomer kan underbygges av flere typer tidsnær dokumentasjon.

Relevant dokumentasjon kan blant annet være:

• journaler fra fastlege, legevakt og sykehus
• journaler fra fysioterapeut, kiropraktor eller andre behandlere
• sykmeldinger og dokumentasjon på redusert arbeidsevne
• opplysninger fra NAV om sykepenger eller arbeidsavklaringspenger når ytelsen skyldes de aktuelle plagene
• annen samtidig dokumentasjon som viser hvordan symptomene påvirket arbeid og dagligliv

Det er viktig å skille mellom hva som faktisk er «journalført» og hva som ellers kan brukes som bevis. En sykmelding er for eksempel ikke i seg selv et journalnotat om alle plagene dine, men kan sammen med øvrige opplysninger bidra til å dokumentere sykdomsforløpet.

Hva betyr et hull i journalen for erstatningen?

Et hull i journalen kan få betydning, men det betyr ikke automatisk at kravet om brosymptomer ikke er oppfylt.

Årsaken til journalhullet er viktig.

Hvis legen har vurdert plagene som langvarige og det ikke finnes ytterligere behandling å tilby, er det naturlig at den skadde ikke fortsetter å gå til lege bare for å gjenta at nakken fortsatt gjør vondt. Det samme kan gjelde hvis behandlingen i stedet foregår hos fysioterapeut eller annen behandler.

Situasjonen kan være en annen dersom den skadde har en rekke konsultasjoner hos fastlegen om andre helseproblemer over mange måneder, uten at nakkeplagene nevnes én eneste gang. Det kan bli brukt som et argument for at symptomene ikke lenger var til stede eller hadde liten betydning.

Det sentrale er derfor ikke bare om det finnes et hull, men hvorfor hullet finnes, hvor lenge det varer og hvilken annen dokumentasjon som finnes i samme periode.

Er brosymptomer et medisinsk eller juridisk spørsmål?

Brosymptomer bygger på medisinsk kunnskap, men det er til slutt en juridisk bevisvurdering om ulykken er årsak til de varige plagene.

En medisinsk sakkyndig kan vurdere om sykdomsforløpet er forenlig med den aktuelle skademekanismen og hvordan slike plager normalt utvikler seg. Forsikringsselskapet, og i siste instans domstolene, må deretter vurdere om bevisene samlet gjør det sannsynlig at de aktuelle plagene skyldes ulykken.

Høyesterett understreket i 2018 at disse retningslinjene brukes fordi det kan være vanskelig å avgjøre årsakssammenhengen når symptomene også forekommer hos mennesker som ikke har vært utsatt for nakkesleng. Samtidig kreves det ikke at ethvert sykdomsforløp er helt typisk. Også sjeldnere forløp kan være forenlige dersom de kan forklares gjennom anerkjent medisinsk kunnskap.

Du kan lese mer om selve skaden, symptomer og erstatningsspørsmål i vår artikkel om erstatning etter nakkesleng og whiplash.

Hva bør du gjøre hvis du har nakkesmerter etter en ulykke?

Sørg først og fremst for at helsepersonellet får en korrekt beskrivelse av plagene dine og hvordan de utvikler seg.

Du bør ikke oppsøke lege unødvendig bare for å skape dokumentasjon til en erstatningssak. Men når du er hos lege eller annen behandler, bør du fortelle om de plagene som fortsatt er relevante, hvor de sitter og hvordan de påvirker funksjonen din. Dersom du blir anbefalt å avslutte behandlingen fordi tilstanden anses som stabil eller det ikke finnes flere aktuelle behandlingstiltak, kan også dette være viktig å få dokumentert.

Ta vare på opplysninger om behandling, sykefravær og kontakt med NAV. Dersom forsikringsselskapet senere hevder at journalen inneholder et avgjørende hull, bør hele perioden vurderes og ikke bare enkelte journalnotater.

Er nakkeslengen oppstått i en bilulykke, kan du også lese mer om rettighetene dine på vår side om erstatning etter trafikkskade.

Når bør du kontakte advokat om brosymptomer?

Det er særlig grunn til å få juridisk bistand dersom forsikringsselskapet bestrider årsakssammenhengen eller viser til hull i journalene dine.

I slike saker kan det være nødvendig å gjennomgå flere år med medisinsk dokumentasjon og sette opp en kronologi som viser hvordan plagene faktisk har utviklet seg. Det kan også være viktig å skille mellom hva en medisinsk sakkyndig har sagt, og hvilke juridiske slutninger forsikringsselskapet trekker av dette.

Ved trafikkskader skal rimelige og nødvendige advokatutgifter i forbindelse med saken dekkes av forsikringsselskapet.

Advokatfirmaet Robertsen har lang erfaring med nakkesleng, trafikkskade og kompliserte spørsmål om årsakssammenheng. Dersom forsikringsselskapet mener at manglende journalføring svekker saken din, kan vi vurdere dokumentasjonen samlet og avklare hvilken betydning journalhullet faktisk bør få.

FAQ

Må brosymptomer være dokumentert hver uke?

Nei. Det finnes ikke et krav om ukentlig journalføring. Det sentrale er om det samlet kan dokumenteres et sammenhengende sykdomsforløp fra akuttfasen frem mot den kroniske fasen.

Mister jeg erstatningen hvis det er et hull i legejournalen?

Nei, ikke automatisk. Lengden på hullet, årsaken til manglende journalføring og annen dokumentasjon fra samme periode må vurderes samlet.

Må brosymptomene dokumenteres i minst ett år?

Ikke som en absolutt tidsfrist. Ett år eller mer har vært brukt som beskrivelse av en kronisk senfase i den medisinske vurderingen som Høyesterett bygget på, men vurderingen må gjøres konkret.

Teller fysioterapijournaler og sykmeldinger som dokumentasjon?

Ja, de kan være viktige bevis. Journaler fra behandlere, sykmeldinger, NAV opplysninger og annen tidsnær dokumentasjon kan bidra til å vise hvordan plagene har utviklet seg.

‍