For at årsakskravet skal være oppfylt ved nakkeslengskader , må skadelidte som et eget vilkår bevise at plagene har vært der helt fra ulykken skjedde og frem til de blir stabile. Det kalles å ha «brosymptomer», fordi plagene nærmest bygger en bro gjennom den erstatningsrettslige sykdomsperioden, som strekker seg fra skadedato til minst et år etter skadehendelsen.

Hva er en nakkeslengskade (whiplash)? Les mer her.

Hvor lenge må plagene være jevnlig journalført?

Hva som anses som en kronisk senfase kan variere fra sak til sak. I en dom fra Høyesterett ble det av spesialisten sagt å være «en kronisk senfase, 1 år eller mer etter uhellet». Det er viktig å merke seg at de symptomene som er relevante for vurderingen, er de symptomene som skadelidte fikk i akuttfasen. Dermed er det vilkåret om akuttsymptomer som definerer hva som er relevant for vurderingen av brosymptomkriteriet. Det er også viktig å merke seg at når plagene har vært jevnlig journalført i et år, vil også normalt forsikringsselskapet akseptere at kravet til brosymptomer er oppfylt.

Videre kan det spørres hvilke krav det skal stilles til brosymptomene. Plagene må ha en viss kontinuitet. I den nevnte avgjørelsen, sa spesialisten at hvis pasienten blir frisk, for etter flere «uker eller måneder senere å få tilbake liknende besvær», så «øker usikkerheten om skaden skyldes ansvarshendelsen eller noe annet». Den reserverte holdningen tilsier forsiktighet med å sette opp kategoriske grenser. Vurderingen er gradert. Jo lengre «symptomfattige» perioder, dess større usikkerhet og omvendt.

Bevisvurderingen

I likhet med det som gjelder for akuttsymptomer, må det skilles mellom innholdet i brosymptomkriteriet på den ene siden, og bevisbedømmelsen av kriteriet på den andre siden. Innholdet i brosymptomkriteriet må fastlegges av medisinere, mens det er en juridisk oppgave å vurdere om kriteriet er oppfylt i den konkrete erstatningssaken. Medisinsk dokumentasjon er et viktig bevismiddel, men journalene gir ikke alltid en uttømmende eller presis beskrivelse av pasientens plager. Særlig viktig er det at manglende journalnedtegnelser («hull»), ikke nødvendigvis er ensbetydende med at skadelidte er uten brosymptomer. Sml. presiseringen foran om akuttsymptomer.

Hva kan betraktes som «journalført»?

For det første vil journalføring være nedtegnelser i journalene til fastlegen og på sykehus, rehabiliteringssentre, hos fysioterapeuter, kiropraktorer og andre behandlere.

Kravet til å kunne bevise at det foreligger brosymptomer vil også fremgå av sykemeldinger og fortsatte sykemeldinger, eller at du har arbeidsavklaringspenger grunnet skaden.

Særlig om såkalte «hull» i journalen

Det kan være forskjellige grunner til at skadelidtes plager ikke er blitt fortløpende nedtegnet i journalene. Klarlegging av disse grunnene vil da stå sentralt i bevisvurderingen. Dersom legen har gitt beskjed om at plagene er kroniske, har skadelidte ikke samme incitament til fortsatt å oppsøke lege eller å nevne nakkeplagene ved hver konsultasjon, hvilket innvirker på journalføringen. Det samme gjelder der legen har uttrykt at det ikke finnes adekvate behandlingsopplegg ut over de som allerede er utprøvd.

På den annen side vil manglende journalføring om smerter og stivhet i nakken over en lengre periode, hvor pasienten ellers har flere legebesøk om andre helseproblemer, kunne tilsi at nakkebesværene er beskjedne eller ikke til stede – alt etter det konkrete saksforholdet.

Et godt råd er: det er bedre med en journalføring for mye enn en for lite.

Utgiftene til advokat dekkes av forsikringsselskapet på lik linje med alle andre utgifter du har på grunn av skaden. Vi er godt vant til å jobbe opp mot forsikringsselskapene til våre klienters beste, og oppnår gjennomgående gode resultater for våre klienter.