Pasientskade: Slik melder du krav til NPE og ivaretar rettighetene dine

Mistenker du at behandling, manglende behandling eller mangelfull oppfølging har påført deg en skade, bør du melde krav om pasientskadeerstatning til Norsk Pasientskadeerstatning før foreldelsesfristen løper ut. NPE undersøker om helsehjelpen sviktet, om svikten førte til skaden og om skaden har gitt deg et tap som kan kreves erstattet.

Kort oppsummert:

• Kravet meldes til Norsk pasientskadeerstatning, vanligvis gjennom et digitalt skjema.
• Du må som hovedregel sannsynliggjøre svikt, skade og årsakssammenheng.
• Foreldelsesfristen er normalt tre år fra du fikk nødvendig kunnskap om skaden og årsaken.
• Journaler, en presis tidslinje og dokumentasjon av tapet kan få stor betydning.
• Advokatutgifter dekkes ikke alltid, men kan dekkes i enkelte faser og situasjoner.

Hva regnes som en pasientskade?

En pasientskade er en fysisk eller psykisk skade som har oppstått i forbindelse med helsehjelp og som omfattes av vilkårene i pasientskadeloven.

Skaden kan blant annet ha skjedd under undersøkelse, diagnostisering, behandling, operasjon, medisinering, pleie, oppfølging eller ambulansetransport. Ordningen gjelder både offentlig og privat helsetjeneste når vilkårene i loven er oppfylt.

Vanlige eksempler er at en diagnose blir stilt for sent, at et prøvesvar ikke blir fulgt opp, at feil legemiddel eller dose blir gitt, eller at en operasjon utføres i strid med vanlig god medisinsk praksis.

Det er ikke nødvendig å bevise at en bestemt lege eller sykepleier har opptrådt klanderverdig. Det sentrale er normalt om helsehjelpen samlet sett var i samsvar med den faglige standarden som kunne forventes på behandlingstidspunktet.

Et dårlig resultat er likevel ikke i seg selv nok. En komplikasjon kan oppstå selv om behandlingen har vært riktig utført. I slike tilfeller foreligger det vanligvis ikke rett til erstatning, med mindre skaden omfattes av et av lovens særlige unntak.

Når kan du få pasientskadeerstatning?

Du kan som hovedregel få erstatning når det foreligger svikt ved helsehjelpen, svikten har ført til en skade og skaden har gitt deg et økonomisk tap.

Årsakssammenhengen er ofte det vanskeligste spørsmålet. Det er ikke nok å vise at behandlingen var mangelfull. Det må også være mer sannsynlig enn ikke at riktig behandling ville ha unngått eller redusert skaden.

I saker om forsinket diagnose kan NPE for eksempel være enig i at sykdommen burde ha blitt oppdaget tidligere, men samtidig mene at sykdomsforløpet ville ha blitt det samme. Da må saken belyse hvilken behandling pasienten ville ha fått ved riktig diagnose, og hvilken betydning denne behandlingen mest sannsynlig ville hatt.

Pasientskaden må normalt ha ført til et økonomisk tap på minst 10 000 kroner. Tapet kan være behandlingsutgifter, medisiner, reiser, hjelp i hjemmet, inntektstap eller tap av forsørger.

Du kan også ha krav på menerstatning for redusert livsutfoldelse dersom skaden er varig og betydelig. NPE opplyser at varig normalt betyr at skaden forventes å vare i minst ti år, mens betydelig som hovedregel krever minst 15 prosent medisinsk invaliditet. Vanlig sorg, belastning eller en dårlig opplevelse gir ikke erstatning for tort og svie etter pasientskadeordningen.

Hvordan melder du en pasientskade til NPE?

Du melder en pasientskade ved å sende inn søknad om erstatning til NPE. Søknaden kan sendes digitalt, og dokumenter og senere kommentarer kan følges opp gjennom Min side.

Søknaden bør beskrive behandlingsforløpet kronologisk. Oppgi hvilke behandlingssteder som var involvert, hva du mener gikk galt, når symptomene oppstod og hvordan helsen og hverdagen endret seg.

Det er viktig å skille mellom den opprinnelige sykdommen og den skaden du mener helsehjelpen har forårsaket. Mange klienter opplever at dette skillet er vanskelig, særlig når de allerede hadde alvorlige helseplager før behandlingen.

Du trenger vanligvis ikke å ha samlet inn hele journalen før søknaden sendes. NPE innhenter normalt uttalelse fra behandlingsstedet og relevante journaler etter at saken er meldt. Du får anledning til å lese og kommentere behandlingsstedets uttalelse.

Hvor lang er foreldelsesfristen ved pasientskade?

Foreldelsesfristen er som hovedregel tre år fra tidspunktet da du burde ha forstått at du hadde fått en skade, at skaden hadde økonomiske eller varige konsekvenser, og at den kunne skyldes helsehjelpen.

Fristen begynner derfor ikke nødvendigvis å løpe på behandlingsdagen. Ved forsinket diagnose eller gradvis utvikling av skadefølger kan det gå tid før pasienten har tilstrekkelig kunnskap.

Du har samtidig et visst ansvar for å undersøke årsaken til skaden. Det kan være risikabelt å vente dersom du allerede har opplysninger som gir grunn til å mistenke en sammenheng med behandlingen.

Når kravet meldes til NPE, avbrytes foreldelsen. Krav som er mer enn 20 år gamle, vil som hovedregel være foreldet selv om sammenhengen ble oppdaget senere.

Er fristen nær, bør kravet meldes selv om ikke all dokumentasjon er klar. Supplerende opplysninger kan normalt sendes inn senere.

Hvilken dokumentasjon er viktig i en NPE sak?

Den viktigste dokumentasjonen er vanligvis journaler, behandlingsstedets uttalelse, dine egne opplysninger og den medisinske sakkyndige vurderingen.

Journalen bør vise hvilke symptomer du hadde, hvilke undersøkelser som ble gjennomført, hvilke vurderinger helsepersonellet gjorde og hvordan tilstanden utviklet seg. Dersom journalen inneholder faktiske feil, bør disse påpekes konkret.

Det er også viktig å dokumentere konsekvensene av skaden. Lønnsslipper, skattemeldinger, NAV vedtak, kvitteringer og oversikter over behov for praktisk hjelp kan være nødvendig dersom det kreves erstatning for økonomisk tap.

Mens saken behandles, bør du:

• følge medisinsk anbefalt behandling og kontroll
• beskrive symptomene og funksjonsproblemene presist for behandlerne
• ta vare på kvitteringer og dokumentasjon av inntektstap
• sende NPE relevante nye opplysninger som har betydning for saken

Du bør ikke oppsøke lege kun for å produsere dokumentasjon. Journalen skal først og fremst gjenspeile reelle medisinske behov. Samtidig ser vi ofte at manglende eller upresise opplysninger i journalen senere skaper tvil om når plagene oppstod og hvor omfattende de har vært.

Eksempel ved forsinket diagnose

En pasient oppsøker fastlegen flere ganger med økende smerter, men blir ikke henvist til nødvendig undersøkelse. Flere måneder senere blir en alvorlig tilstand oppdaget.

I en slik sak er det ikke nok å dokumentere at diagnosen kom sent. Det må også belyses når diagnosen burde ha vært stilt, hvilken behandling som da ville vært tilgjengelig og om tidligere behandling mest sannsynlig ville ha gitt et bedre resultat.

En oversiktlig tidslinje med konsultasjoner, symptomer, prøvesvar og henvisninger kan gjøre saken betydelig lettere å forstå.

Hva skjer etter at pasientskaden er meldt?

NPE innhenter normalt journaler og en uttalelse fra behandlingsstedet. Saksbehandleren vurderer dokumentene og innhenter ytterligere informasjon dersom det er nødvendig.

I de fleste saker innhentes også en vurdering fra en medisinsk sakkyndig. Den sakkyndige skal vurdere behandlingen og oppfølgingen ut fra sitt fagområde. NPE kan bruke flere sakkyndige dersom saken berører ulike medisinske spesialiteter.

Du bør lese behandlingsstedets uttalelse og den sakkyndige vurderingen nøye. Kontroller særlig om hendelsesforløpet er riktig, om alle relevante journaler er vurdert, og om den sakkyndige har kompetanse innen det aktuelle medisinske området.

I slike saker ser vi ofte at uenigheten skyldes et feil faktisk utgangspunkt. En dato kan være misforstått, et viktig symptom kan være utelatt, eller den sakkyndige kan ha lagt til grunn at pasienten hadde tilsvarende plager før behandlingen.

Slike feil bør påpekes konkret og dokumenteres. En generell uttalelse om at du er uenig, har normalt mindre verdi enn en presis forklaring av hvilket premiss som er feil og hvorfor feilen påvirker konklusjonen.

Bør du bruke advokat når du søker NPE?

Du trenger ikke advokat for å sende inn en søknad til NPE, men juridisk bistand kan være nyttig når saken reiser kompliserte medisinske eller erstatningsrettslige spørsmål.

NPE har selv ansvar for å utrede saken og opplyser at søkeren normalt skal kunne gjennomføre søknadsfasen uten advokat.

Det betyr likevel ikke at advokatbistand aldri har verdi før vedtaket. En advokat kan blant annet vurdere om saken er riktig avgrenset, om foreldelse kan bli et problem, og om behandlingsstedets eller den sakkyndiges vurdering bygger på riktige opplysninger.

Advokat bør særlig vurderes når skaden er alvorlig, du har mistet arbeidsevne, årsakssammenhengen er omstridt, saken gjelder flere behandlingssteder eller du har mottatt en sakkyndig vurdering du mener er mangelfull.

Det kan også være klokt å få råd før det innhentes en egen spesialisterklæring. Det bør først vurderes hvilket medisinsk spørsmål erklæringen skal besvare, og hvilken spesialitet som er relevant.

Hva koster advokat i en pasientskadesak?

Advokatutgifter under den første søknadsfasen dekkes som hovedregel ikke av NPE. Du bør derfor få tydelig informasjon om timepris og forventet arbeidsomfang før bistanden starter.

I noen få tilfeller kan NPE dekke advokathjelp allerede under søknadsbehandlingen. Dette kan være aktuelt dersom søkeren har vesentlige problemer med å lese, skrive eller kommunisere, ikke behersker norsk, eller ikke kan ivareta sine interesser på grunn av redusert mental funksjon.

Får du medhold og NPE skal beregne erstatningen, kan rimelige og nødvendige advokatutgifter dekkes. I denne fasen kan advokaten blant annet dokumentere inntektstap, merutgifter, hjemmearbeidstap og fremtidige økonomiske konsekvenser.

Får du avslag og klager for egen regning, kan nødvendige og rimelige kostnader kreves dekket dersom vedtaket senere blir endret til din fordel. Dekningen må vurderes konkret.

Hva gjør du dersom NPE avslår kravet?

Får du helt eller delvis avslag fra NPE, kan du klage innen tre uker etter at du mottok vedtaket.

Klagen skal først sendes til NPE. Dersom NPE ikke endrer vedtaket, blir saken sendt videre til Nasjonalt klageorgan for helsetjenesten, som forbereder saken for Pasientskadenemnda eller avgjør den etter delegert myndighet.

Klagen bør ta direkte utgangspunkt i avslagsbegrunnelsen. Dersom NPE mener at behandlingen var forsvarlig, må klagen behandle dette spørsmålet. Dersom avslaget skyldes manglende årsakssammenheng, må klagen forklare hvorfor skaden mest sannsynlig ville vært unngått eller mindre ved riktig behandling.

NPE eller Statsforvalteren?

Du skal henvende deg til NPE dersom du ønsker erstatning, mens Statsforvalteren vurderer om helsepersonell eller virksomheten har brutt pliktene sine.

En tilsynssak hos Statsforvalteren fører ikke i seg selv til utbetaling av erstatning. Det er mulig å klage på helsehjelpen til Statsforvalteren og samtidig søke erstatning fra NPE. De to organene har forskjellige oppgaver.

Få pasientskaden vurdert før viktige frister løper ut

En pasientskadesak avgjøres ofte av medisinske detaljer, årsakssammenheng og kvaliteten på dokumentasjonen. Det er derfor viktig at søknaden gir et presist bilde av hva som skjedde, hvilken skade du fikk og hvilke konsekvenser skaden har hatt.

Har du fått en pasientskade og er usikker på om du bør melde krav til NPE, kan Advokatfirmaet Robertsen hjelpe deg med en konkret vurdering. Tidlig rådgivning kan være særlig viktig dersom foreldelsesfristen nærmer seg, skaden er alvorlig eller de medisinske vurderingene er kompliserte.

6. FAQ

Hvor melder jeg en pasientskade?

Du sender søknad om pasientskadeerstatning til Norsk pasientskadeerstatning. Søknaden kan normalt sendes digitalt gjennom NPEs nettsider.

Må jeg bevise at legen har gjort en feil?

Nei, du trenger normalt ikke å bevise at en bestemt person kan bebreides. Du må som hovedregel sannsynliggjøre at helsehjelpen sviktet og at svikten førte til skaden.

Hvor lenge kan jeg vente med å søke NPE?

Foreldelsesfristen er som hovedregel tre år fra du burde ha forstått at helsehjelpen kan ha forårsaket en skade med økonomiske eller varige konsekvenser.

Dekker NPE utgifter til advokat?

Advokatutgifter dekkes normalt ikke i den første søknadsfasen. Ved særlige bistandsbehov, under erstatningsberegningen etter medhold eller etter en klage som fører frem, kan rimelige og nødvendige utgifter dekkes.

‍