Over 1 200 voldshendelser på jobb varslet – kan gi yrkesskadeerstatning

Arbeidstilsynet har registrert 1 233 varsler om arbeidsrelatert vold og trusler i perioden 2015–2025. Til sammen omfatter hendelsene 1 370 skadde arbeidstakere. Vold og alvorlige trusler på jobb kan gi både fysiske og psykiske skader, og i enkelte tilfeller også rett til yrkesskadeerstatning.

Flere voldshendelser blir varslet

Den nye rapporten fra Arbeidstilsynet viser en generell økning i antallet varsler om vold og trusler på jobb. Nesten halvparten – 48 prosent – kommer fra helse- og sosialtjenestene. Undervisning står for 13 prosent, og det samme gjør offentlig administrasjon, forsvar og trygd.

Rapporten viser også hvor alvorlige slike hendelser kan være. I perioden 2000–2025 er 38 arbeidstakere registrert omkommet som følge av vold mens de var på jobb. 17 av dødsfallene var knyttet til terrorhandlinger.

Arbeidstilsynet understreker samtidig at statistikken ikke viser hele bildet. Dataene bygger på hendelser som faktisk er varslet til tilsynet, og under- og skjevrapportering innebærer at det reelle omfanget er større enn varslingsstatistikken viser.

Vold og trusler kan gi både fysiske og psykiske skader

Arbeidsrelatert vold kan være alt fra slag, spark og dytting til biting, kvelertak og bruk av våpen. Trusler kan også fremsettes muntlig, skriftlig eller digitalt. Arbeidstilsynet påpeker at vold og trusler kan være arbeidsrelatert selv om hendelsen skjer utenfor selve arbeidsplassen, dersom den har sammenheng med arbeidstakerens jobb eller rolle.

Les vårt artikkel om vold og trusler på skolen.

Konsekvensene er heller ikke nødvendigvis synlige. Arbeidstilsynets rapport omtaler blant annet søvnproblemer, angst, utrygghet, konsentrasjonsvansker og posttraumatisk stresslidelse (PTSD) som mulige psykiske følger. Rapporten viser også at psykiske skadefølger kan oppstå både etter fysisk vold og etter alvorlige trusselsituasjoner.

Når kan vold på jobb gi yrkesskadeerstatning?

Dersom volden eller trusselen fører til en skade som skyldes en arbeidsulykke, kan yrkesskadereglene komme til anvendelse. Yrkesskadeforsikringen skal som utgangspunkt dekke skade og sykdom som skyldes arbeidsulykke når arbeidstakeren er i arbeid, på arbeidsstedet og i arbeidstiden.

Det avgjørende er derfor ikke bare at en ubehagelig eller truende situasjon har oppstått. Det må vurderes konkret hva som skjedde, hvilke skadefølger arbeidstakeren har fått og om det er tilstrekkelig sammenheng mellom hendelsen og skaden.

Også psykiske skader, som PTSD, kan omfattes dersom vilkårene for yrkesskade er oppfylt. Ved langvarige psykiske belastninger som har utviklet seg gradvis uten en konkret ulykkeshendelse, kan vurderingen være vanskeligere.

Yrkesskadeforsikringen kan blant annet dekke økonomisk tap, fremtidig inntektstap og nødvendige utgifter. Ved varig og betydelig medisinsk skade kan det også være aktuelt med ménerstatning.

Arbeidsgiver har et tydelig ansvar

Reglene om vold og trusler på arbeidsplassen ble tydeliggjort fra 1. januar 2026. Forskrift om utførelse av arbeid har nå et eget kapittel om vold og trusler.

Arbeidsgiver skal blant annet kartlegge og vurdere risikoen, og ta hensyn til forhold som bemanning, alenearbeid, arbeidstid, kompetanse, arbeidslokaler og muligheten for å tilkalle hjelp. Når det foreligger risiko, skal nødvendige forebyggende tiltak gjennomføres.

Arbeidstakere som kan bli utsatt for vold og trusler skal også få nødvendig opplæring og øvelse. Etter en hendelse har arbeidsgiver plikt til å sørge for nødvendig oppfølging av både den fysiske og psykiske belastningen den ansatte kan ha blitt utsatt for.

Hva bør du gjøre hvis du blir utsatt for vold eller trusler på jobb?

Det kan få stor betydning senere at hendelsen og skadefølgene blir dokumentert tidlig.

1. Meld fra til arbeidsgiver, og sørg for at hendelsen blir registrert i virksomhetens avvikssystem.
2. Oppsøk lege eller annet helsepersonell ved behov, også dersom reaksjonene først og fremst er psykiske. Forklar hva som skjedde og hvilke symptomer du har fått.
3. Sørg for at skaden meldes til NAV. Arbeidsgiver har meldeplikt, og skaden skal som hovedregel meldes snarest og innen ett år etter arbeidsulykken. Dersom arbeidsgiver ikke melder, kan arbeidstakeren selv sende skademelding.
4. Meld også krav til arbeidsgivers yrkesskadeforsikring. NAV-saken og forsikringssaken er to forskjellige spor. Yrkesskadeforsikringsloven gir den skadde et direkte krav mot forsikringsselskapet.
5. Ved alvorlig fysisk eller psykisk skade har arbeidsgiver plikt til å varsle Arbeidstilsynet og politiet. Politianmeldelse bør også vurderes ut fra hva som har skjedd.

Hva betyr dette i praksis?

Den nye rapporten viser at vold og trusler ikke er et marginalt arbeidsmiljøproblem. For arbeidsgivere innebærer regelverket at generelle HMS-rutiner ikke nødvendigvis er tilstrekkelige. Risikoen må vurderes ut fra de konkrete arbeidsforholdene, og arbeidstakerne må få nødvendig opplæring, beskyttelse og oppfølging.

For den som blir skadet, kan tidlig dokumentasjon være avgjørende. Særlig ved psykiske skader kan det senere oppstå spørsmål om hva plagene skyldes, når de oppstod og hvilken betydning hendelsen har hatt for arbeidsevnen.

Har du fått fysiske eller psykiske plager etter vold eller alvorlige trusler på jobb, kan det være hensiktsmessig å få vurdert om hendelsen omfattes av yrkesskadereglene. Våre advokater bistår jevnlig arbeidstakere i saker om yrkesskade, PTSD og erstatning overfor NAV og forsikringsselskap. Ta kontakt med oss idag og hør hvordan vi kan hjelpe.

‍