Yrkessykdom etter stråling: når kan du få erstatning?

Sykdommer som skyldes stråling kan bli godkjent som yrkessykdom dersom det er dokumentert sammenheng mellom eksponeringen og sykdommen. Slike saker kan være kompliserte, fordi det ofte er vanskelig å bevise at det er strålingen som har forårsaket plagene eller sykdommen.

Kort oppsummert er dette viktig å vite:

• Ioniserende stråling kan gi alvorlige helseskader
• Enkelte sykdommer kan godkjennes som yrkessykdom
• Det må dokumenteres sammenheng mellom arbeid og sykdom
• Advokatbistand kan være viktig i møte med forsikringsselskapet

Hva er ioniserende stråling?

Ioniserende stråling er den mest energirike formen for stråling vi kjenner til. Strålingen overfører energi til kroppens celler og vev, og kan føre til biologiske skader dersom eksponeringen blir høy nok eller skjer over lang tid.

Typiske kilder til ioniserende stråling er røntgenapparater, radioaktive materialer og enkelte typer medisinsk og industrielt utstyr.

Skadene kan utvikle seg gradvis over tid, og i mange tilfeller vil det gå flere år før sykdommen blir oppdaget. Nettopp derfor kan det være krevende å dokumentere at sykdommen skyldes arbeidsforholdene.

Hvilke sykdommer kan oppstå etter stråling?

Stråling kan føre til flere ulike sykdommer og helseskader. Risikoen vil blant annet avhenge av hvor sterk eksponeringen har vært, hvor lenge arbeidstakeren har vært utsatt og hvilken type stråling det er snakk om.

Blant sykdommene som kan forbindes med stråling finner man ulike kreftformer, grå stær og sterilitet. Ved kraftig eksponering kan det også oppstå akutte strålingsskader.

For at sykdommen skal kunne godkjennes som yrkessykdom, må det normalt foreligge vitenskapelig aksept for at den aktuelle typen stråling kan forårsake den aktuelle sykdommen.

Hvilke yrkesgrupper er særlig utsatt?

Yrkesmessig eksponering for ioniserende stråling forekommer innen flere bransjer i Norge.

I helsevesenet gjelder dette blant annet radiologer, radiografer, hjertespesialister, ortopeder, tannleger og personell innen nukleærmedisin. Også forskere og teknisk personell som arbeider med radioaktive kilder kan være utsatt.

Innen industrien brukes røntgen og andre former for stråling til kontroll av stålprodukter og sveisearbeid. Arbeidstakere i fjellanlegg og gruver kan dessuten være eksponert for naturlig stråling i større grad enn befolkningen ellers.

Flygere og kabinpersonell utsettes også for økt kosmisk stråling, særlig ved langvarige interkontinentale flygninger. Dette kan være særlig relevant ved graviditet, og mange flyselskaper omplasserer derfor gravide ansatte til bakketjeneste.

Når kan strålingsskade godkjennes som yrkessykdom?

For å få godkjent sykdommen som yrkessykdom må det kunne dokumenteres en tilstrekkelig sammenheng mellom arbeidsforholdene og sykdommen.

Det er ikke nok at arbeidstakeren har vært utsatt for stråling. Forsikringsselskapet og NAV vil ofte undersøke om sykdommen kan skyldes andre forhold, som alder, arv, livsstil eller annen eksponering utenfor arbeidet.

Dokumentasjon av arbeidsforholdene blir derfor svært viktig. Dette kan være målinger av stråledoser, arbeidsbeskrivelser, journalopplysninger og medisinske vurderinger.

Mange opplever at forsikringsselskapet stiller strenge krav til dokumentasjon i slike saker.

Hva skjer i en yrkessykdomssak etter stråling?

En yrkessykdomssak starter vanligvis med melding til NAV og yrkesskadeforsikringsselskapet. Deretter vurderes medisinsk dokumentasjon og eksponeringen arbeidstakeren har vært utsatt for.

I mange saker vil det bli innhentet spesialisterklæringer for å vurdere årsakssammenheng og om sykdommen oppfyller vilkårene for yrkessykdom.

Hvis sykdommen godkjennes, kan den skadelidte ha krav på erstatning for inntektstap, menerstatning og andre økonomiske konsekvenser av sykdommen. Godkjenning kan også gi særskilte fordeler hos NAV.

Advokat ved yrkessykdom etter stråling

Saker om yrkessykdom etter stråling er ofte medisinsk og juridisk kompliserte. Mange arbeidstakere opplever at det er vanskelig å dokumentere sammenhengen mellom eksponeringen og sykdommen, særlig når plagene utvikler seg over mange år.

Forsikringsselskapene benytter ofte egne eksperter og medisinske rådgivere i slike saker. Det kan derfor være viktig å få bistand fra advokat med erfaring innen yrkessykdom og personskadeerstatning.

Utgifter til advokat dekkes i mange tilfeller av forsikringsselskapet som en nødvendig utgift i saken.

Advokatfirmaet Robertsen har bred erfaring med yrkessykdomssaker og bistår klienter over hele landet i saker mot både NAV og forsikringsselskaper. Kontakt oss gjerne dersom du ønsker en vurdering av dine rettigheter etter strålingsskade eller annen yrkessykdom.

FAQ om yrkessykdom etter stråling

Kan kreft bli godkjent som yrkessykdom etter stråling?

Ja. Enkelte kreftformer kan bli godkjent som yrkessykdom dersom det kan dokumenteres sammenheng med yrkesmessig strålingseksponering.

Hvilke yrker er mest utsatt for strålingsskader?

Helsepersonell, forskere, industriarbeidere, gruvearbeidere og flypersonell er blant yrkesgruppene som kan være særlig utsatt.

Må jeg bevise at strålingen er årsaken til sykdommen?

Ja. Det må foreligge tilstrekkelig dokumentasjon for sammenheng mellom arbeidsforholdene og sykdommen.

Dekkes advokatutgifter i yrkessykdomssaker?

I mange tilfeller dekkes nødvendige og rimelige advokatutgifter av forsikringsselskapet.

‍