Yrkesskade: Hvilke rettigheter har du ved skade på jobb?

Hvis du blir skadet eller syk som følge av arbeidet ditt, kan du ha krav på både erstatning og særskilte rettigheter hos NAV. Reglene om yrkesskade og yrkessykdom er laget for å beskytte arbeidstakere som rammes av skader eller sykdom påført gjennom arbeid.

Kort oppsummert er dette viktig å vite:

• Yrkesskader kan gi bedre rettigheter hos NAV
• Du kan ha krav på erstatning fra forsikringsselskap
• Skaden må som hovedregel ha skjedd i arbeid, på arbeidsstedet og i arbeidstiden
• Yrkesskaden må meldes til NAV innen ett år

Hva er en yrkesskade?

Arbeidslivet innebærer ulik grad av risiko, avhengig av hvilken type arbeid som utføres. Noen yrker er særlig utsatt for arbeidsulykker, mens andre arbeidstakere over tid kan utvikle sykdom som følge av belastninger eller skadelig påvirkning på arbeidsplassen.

En yrkesskade kan for eksempel oppstå ved fall fra stillas, klemskader, maskinskader eller andre arbeidsulykker. Fallskader er blant de vanligste arbeidsulykkene i Norge.

Yrkessykdom utvikler seg ofte gradvis over tid. Eksempler kan være lungeskader etter eksponering for støv eller løsemidler, hørselsskader etter støy eller belastningslidelser etter langvarig fysisk arbeid.

Begrepet yrkesskade brukes ofte som en fellesbetegnelse for både arbeidsulykker og yrkessykdommer.

Hvilke fordeler gir yrkesskade hos NAV?

Når en skade eller sykdom godkjennes som yrkesskade, kan dette gi betydelige fordeler hos NAV.

Det er blant annet enklere å oppfylle vilkårene for enkelte trygdeytelser. Ved uføretrygd kan yrkesskadefordeler føre til høyere utbetaling enn ved ordinær sykdom eller skade.

Godkjent yrkesskade kan også gi bedre dekning av behandlingsutgifter og andre økonomiske rettigheter som følge av skaden.

I tillegg kan den skadelidte ha krav på erstatning fra arbeidsgivers yrkesskadeforsikring dersom skaden eller sykdommen har medført økonomisk tap eller varige plager.

Kravet om at skaden må ha skjedd i arbeid

For at en skade skal godkjennes som yrkesskade, må den som hovedregel ha skjedd “i arbeid, på arbeidsstedet og i arbeidstiden”.

Dette innebærer at det må være en tydelig sammenheng mellom arbeidet og hendelsen eller påvirkningen som har ført til skaden.

Det er ikke nok at skaden skjer på arbeidsplassen dersom situasjonen ikke er arbeidsrelatert. Skader under rent private aktiviteter faller normalt utenfor yrkesskadedekningen.

Eksempler på situasjoner som ofte ikke regnes som yrkesskade kan være skader under lunsjpauser, toalettbesøk eller private trimaktiviteter på arbeidsplassen.

Samtidig finnes det mange grensetilfeller. Seminarer, kurs, tjenestereiser og sosiale arrangementer i arbeidsgivers regi kan skape vanskelige vurderinger av om skaden er omfattet av regelverket.

Hva regnes som arbeidssted?

Arbeidsstedet vil normalt være området hvor arbeidet utføres. Dette kan være en byggeplass, et kontor, et verksted eller andre lokaler knyttet til arbeidet.

Skader på vei til og fra jobb regnes som hovedregel ikke som yrkesskade. Likevel finnes det unntak, særlig dersom arbeidstakeren er på tjenestereise eller arbeidet utføres på skiftende steder.

Noen arbeidsgivere har også utvidede forsikringsordninger som gir dekning utover det loven krever. Det kan derfor være viktig å undersøke hvilke forsikringer arbeidsgiver har tegnet.

Meldeplikt ved yrkesskade

Yrkesskader og yrkessykdommer må meldes til NAV. Fristen er som hovedregel ett år fra arbeidsulykken skjedde eller fra man ble klar over yrkessykdommen.

Arbeidsgiver har plikt til å sende skademelding, men arbeidstakeren kan også melde skaden selv dersom dette ikke blir gjort.

Bakgrunnen for fristen er at det etter lang tid kan bli vanskelig å dokumentere hva som faktisk skjedde. Vitner kan glemme hendelsesforløpet, dokumentasjon kan forsvinne og det kan bli vanskeligere å bevise sammenhengen mellom arbeid og skade.

Hvis du er usikker på om skaden er meldt riktig, bør du undersøke dette så raskt som mulig.

Hva skjer i en yrkesskadesak?

En yrkesskadesak starter ofte med at skaden meldes til NAV og forsikringsselskapet. Deretter vurderes medisinsk dokumentasjon, hendelsesforløp og hvilke økonomiske konsekvenser skaden har fått.

Forsikringsselskapet vil ofte innhente egne vurderinger av både medisinske forhold og erstatningskrav. Mange opplever derfor at prosessen kan bli krevende å stå i alene.

Dersom skaden gir redusert arbeidsevne, inntektstap eller varige plager, kan erstatningsbeløpene bli betydelige. Det er derfor viktig at saken blir tilstrekkelig opplyst fra starten av.

Advokat ved yrkesskade og erstatning

I mange yrkesskadesaker oppstår det spørsmål om skaden oppfyller vilkårene i lovverket, hvor stort økonomisk tap den har medført eller hvilke rettigheter man faktisk har.

Forsikringsselskapene håndterer slike saker daglig og bruker ofte egne medisinske rådgivere og jurister. Mange velger derfor å få bistand fra advokat med erfaring innen yrkesskade og erstatning.

Utgifter til advokat blir ofte dekket av forsikringsselskapet som en del av skadekravet.

Advokatfirmaet Robertsen har lang erfaring med yrkesskadesaker og bistår klienter over hele landet i saker mot både NAV og forsikringsselskaper. Ta gjerne kontakt dersom du ønsker en vurdering av din sak og hvilke rettigheter du kan ha.

FAQ om yrkesskade

Hva er forskjellen på yrkesskade og yrkessykdom?

Yrkesskade oppstår vanligvis ved en arbeidsulykke, mens yrkessykdom utvikler seg over tid som følge av påvirkning i arbeidet.

Må arbeidsgiver melde yrkesskaden?

Ja. Arbeidsgiver har plikt til å sende skademelding til NAV, men du kan også melde skaden selv.

Gir yrkesskade høyere uføretrygd?

Ja. Ved godkjent yrkesskade kan du få særfordeler hos NAV, blant annet høyere uføreytelser.

Betaler forsikringsselskapet advokatutgiftene?

I mange tilfeller dekkes nødvendige og rimelige advokatutgifter av forsikringsselskapet.

‍