Brannskade og bygningsskade

Et forsikringsoppgjør etter brann eller annen skade på et næringsbygg handler om mer enn å reparere det som fysisk er ødelagt. For bedriften er det avgjørende om oppgjøret faktisk gjør det mulig å gjenoppta drift, produksjon eller utleie på forsvarlig måte.

Det kan være nødvendig å gjenoppbygge eller erstatte tekniske anlegg, ventilasjon, elektriske installasjoner, brannsikring, maskiner og annet driftsutstyr. Samtidig kan virksomheten ha behov for midlertidige lokaler, alternative produksjonsløsninger eller andre tiltak mens bygget settes tilbake i stand.

Vi vurderer derfor skadeoppgjøret i sammenheng med hvordan virksomheten faktisk drives og hva som kreves for å komme tilbake i normal drift. Et oppgjør som dekker selve bygningsskaden, kan fortsatt være utilstrekkelig dersom vesentlige kostnader eller økonomiske konsekvenser faller utenfor beregningen.

Les mer om hvordan vi arbeider med forsikringsoppgjør for bedrifter. Robertsen beskriver selv dette fagområdet som saker hvor blant annet drift, likviditet, produksjon og leieinntekter kan stå på spill.

‍

En stor skade stanser ikke virksomhetens løpende forpliktelser. Lønn, renter, husleie, leverandører og andre faste kostnader kan fortsette å løpe samtidig som inntektene reduseres og forsikringsoppgjøret tar tid.

Derfor bør saken ikke bare vurderes ut fra hvor stort sluttoppgjøret kan bli. Det må også vurderes hvilke tiltak som kan gjennomføres nå, hvilke utgifter virksomheten må pådra seg for å begrense tapet, og om det er grunnlag for forskudd eller deloppgjør mens saken behandles.

Vi arbeider med skadeoppgjøret i sammenheng med virksomhetens økonomiske situasjon. Målet er å identifisere hvilke kostnader og tap forsikringen skal svare for, samtidig som bedriften får et best mulig grunnlag for å holde driften i gang mens oppgjøret pågår.

‍

or mange virksomheter ligger den største økonomiske konsekvensen av skaden ikke i selve bygget, men i det som skjer mens bygget ikke kan brukes. Produksjonen kan stoppe, omsetningen falle, leietakere kan kreve redusert leie eller flytte ut, og virksomheten kan måtte etablere midlertidige løsninger.

Et krav om driftstap må derfor bygge på hva virksomheten sannsynligvis ville tjent dersom skaden ikke hadde skjedd, sett opp mot den faktiske økonomiske utviklingen etter skaden. Regnskap, historisk omsetning, budsjetter, leiekontrakter, ordreinngang og kostnadsutvikling kan få stor betydning.

Dette er et område hvor juss og økonomi må vurderes samlet. Vi bistår med å identifisere hvilke tapsposter som omfattes av forsikringen, beregne den økonomiske konsekvensen og presentere kravet slik at sammenhengen mellom skaden og tapet blir tydelig.

Les mer om vår bistand ved tingsskade og driftstap for bedrifter.

‍

Forsikringsselskapets beregning er ikke nødvendigvis det samme som den reelle kostnaden ved å få næringsbygget tilbake i funksjonell stand. Uenigheten kan gjelde skadeomfang, priser, reparasjonsmetode, standard, tekniske krav eller hvilke arbeider som faktisk er nødvendige.

For et næringsbygg er spørsmålet ikke bare om bygget teknisk kan repareres. Løsningen må også fungere for virksomheten som skal bruke bygget. Produksjonskrav, brannsikkerhet, tekniske installasjoner, leietakerforpliktelser og andre kommersielle behov kan få direkte betydning for hvilken utbedring som faktisk er nødvendig.

Vi går inn i takstgrunnlaget, forsikringsvilkårene og de tekniske vurderingene og ser disse opp mot den faktiske bruken av bygget. Der saken krever det, arbeider vi sammen med takstmenn, ingeniører og andre fagkyndige.

‍

For en virksomhet kan dette være langt mer alvorlig enn en ordinær uenighet om størrelsen på oppgjøret. Forsikringsselskapet kan vise til sikkerhetsforskrifter, brannsikring, sprinkler, el-kontroll, varme arbeider, internkontroll, lagring eller andre forhold som grunnlag for avkortning eller avslag.

Enda mer alvorlig blir saken dersom selskapet hevder at virksomheten eller personer på dens vegne har gitt uriktige opplysninger. Da må man raskt skille mellom reelle feil eller misforståelser og det som faktisk kan gi rettslig grunnlag for en sviksanklage. En slik sak bør ikke håndteres som en vanlig diskusjon om enkelte fakturaer eller kostnadsposter.

Robertsen har konkret erfaring med å utfordre slike anførsler. I en brannsak stanset forsikringsselskapet oppgjøret og anførte forsikringssvik på bakgrunn av blant annet fakturaer og prisgrunnlag. Etter klage fra Robertsen ble sviksanførselen frafalt, skadeoppgjøret gjenopptatt og et oppgjør på over en halv million kroner igjen aktuelt.

Les den konkrete resultatsaken: Forsikringssvik etter brann – slik reddet vi klient fra alvorlige svindelanklager.

‍

Et avslag eller et lavt tilbud bør ikke vurderes bare ut fra konklusjonen i brevet fra forsikringsselskapet. Det avgjørende er hva avslaget faktisk bygger på, hvordan forsikringsavtalen skal forstås, om selskapets faktiske forutsetninger stemmer og hvilke økonomiske konsekvenser standpunktet får for virksomheten.

Dette kan være særlig viktig når det står store verdier på spill. Robertsen bistod i en sak etter brann i en lagerbygning hvor forsikringsselskapet først avslo hele kravet og anførte blant annet manglende dekning, opplysningsplikt og full avkortning. Saken ble ført videre til Finansklagenemnda, hvor klienten fikk medhold. Fra et opprinnelig nulloppgjør endte saken med et tilbud basert på full gjenoppføring av bygget, estimert til kr 4 615 000.

Den saken illustrerer hvorfor vi går inn i premissene bak avslaget, ikke bare beløpet forsikringsselskapet har kommet frem til. I større bedriftsskader kan forskjellen mellom selskapets første standpunkt og det virksomheten faktisk har krav på være betydelig.

Les resultatsaken: Brannskade – fra 0 til 4,6 millioner i erstatning.

‍