Arbeidstilsynet advarer: Sveisere fortsatt utsatt for alvorlig lungesykdom

Nye tall fra Arbeidstilsynet viser at mange virksomheter fortsatt ikke beskytter arbeidstakere godt nok mot sveiserøyk. Risikoen fikk stor oppmerksomhet etter et alvorlig utbrudd av pneumokokksykdom ved et verft i Møre og Romsdal i 2019. Sveisere og andre som jevnlig utsettes for sveiserøyk er fortsatt blant yrkesgruppene med forhøyet risiko for lungesykdom.

Over 500 tilsyn med sveiserøyk

Arbeidstilsynet har de siste årene hatt særlig oppmerksomhet rettet mot arbeidstakere som eksponeres for sveiserøyk. I mars 2026 opplyste tilsynet at det var gjennomført 531 tilsyn med såkalt varmt arbeid. Rundt 30 prosent av virksomhetene fikk pålegg om å utbedre ventilasjonen.

Arbeidstilsynets nyere analyser viser også at nesten halvparten av de kontrollerte virksomhetene manglet tilstrekkelig kartlegging og vurdering av risikoen ved sveiserøyk. Omtrent 40 prosent hadde mangelfull kunnskap om bruk av åndedrettsvern. Arbeidstilsynet peker særlig på små virksomheter som utsatte.

Sveiserøyk består av svært små partikler og ulike gasser som kan nå langt ned i lungene. Eksponering kan blant annet føre til irritasjon i luftveiene, bronkitt, emfysem og andre lungeskader. Sveiserøyk er også klassifisert som kreftfremkallende.

Pneumokokkutbrudd satte søkelys på risikoen

Risikoen for lungesykdom blant sveisere fikk stor oppmerksomhet i 2019 etter et utbrudd av pneumokokksykdom blant arbeidstakere i verftsindustrien i Møre og Romsdal.

Arbeidstilsynet opplyste den gang at 21 arbeidstakere var blitt rammet i perioden januar til mars. Flertallet arbeidet ved samme verft. Etter henvendelse fra Helse Møre og Romsdal gjennomførte Arbeidstilsynet tilsyn og ga blant annet pålegg om bedre ventilasjon og tilstrekkelig åndedrettsvern.

Folkehelseinstituttets senere gjennomgang av utbruddet omfattet 24 mulige tilfeller. Et tverrfaglig samarbeid mellom helsemyndighetene, Arbeidstilsynet og Folkehelseinstituttet førte til yrkeshygieniske tiltak og vaksinering av nær 1 900 arbeidstakere ved verftet. Etter dette ble det ikke registrert nye tilfeller.

Pneumokokker kan blant annet gi lungebetennelse og i alvorlige tilfeller blodforgiftning eller hjernehinnebetennelse. Folkehelseinstituttet regner fortsatt sveisere som en yrkesgruppe med økt risiko for pneumokokksykdom.

Hvorfor er sveisere mer utsatt?

Det er ikke nødvendigvis sveiserøyken i seg selv som smitter arbeidstakeren med pneumokokkbakterier. Eksponeringen kan derimot gjøre luftveiene mer sårbare og øke risikoen for alvorlig sykdom dersom arbeidstakeren blir smittet.

Risikoen kan bli større når mange mennesker arbeider tett sammen, ventilasjonen er utilstrekkelig og arbeidsøktene er lange. På verft kan det i tillegg være mange ansatte, innleide arbeidstakere og underentreprenører som arbeider samtidig.

Folkehelseinstituttet anbefaler i dag pneumokokkvaksine etter risikovurdering for sveisere og andre som regelmessig utsettes for sveiserøyk.

Slik kan risikoen for lungesykdom reduseres

Arbeidsgiver har ansvar for å kartlegge risikoen og organisere arbeidet slik at arbeidstakerne ikke utsettes for helsefarlig påvirkning. God ventilasjon og effektivt prosessavsug er blant de viktigste tiltakene. Der eksponeringen ikke kan fjernes på annen måte, må egnet åndedrettsvern benyttes.

Arbeidstilsynet har også fremhevet betydningen av gode hygieneforhold, forsvarlige arbeidstidsordninger, opplæring på et språk arbeidstakerne forstår og bruk av bedriftshelsetjenesten. Vaksinasjon kan være aktuelt som et tilleggstiltak, men erstatter ikke nødvendig ventilasjon, avsug og annet forebyggende HMS-arbeid.

Når kan lungesykdom være en yrkessykdom?

Dersom en arbeidstaker utvikler lungesykdom etter eksponering på arbeidsplassen, kan det være aktuelt å undersøke om sykdommen omfattes av reglene om yrkessykdom og yrkesskadeforsikring.

Det er viktig å være klar over at ikke enhver sykdom som oppstår mens man er i arbeid automatisk blir godkjent som yrkessykdom. NAVs regelverk inneholder en bestemt liste over sykdommer og påvirkninger som kan likestilles med yrkesskade. Denne omfatter blant annet lungesykdommer som skyldes påvirkning av finfordelte stoffer og enkelte smittsomme sykdommer.

Forsikringsordningen etter yrkesskadeforsikringsloven er noe videre. Loven omfatter også annen skade eller sykdom som skyldes påvirkning fra skadelige stoffer eller arbeidsprosesser. Det kan derfor være nødvendig å vurdere rettighetene overfor NAV og forsikringsselskapet hver for seg.

Hva betyr dette i praksis?

Hvis du mistenker at en lungesykdom eller annen sykdom skyldes forhold på arbeidsplassen, er det viktig å få sammenhengen dokumentert så tidlig som mulig. Legen bør få informasjon om hvilke arbeidsoppgaver du har hatt, hvilke stoffer og hvilken røyk eller støv du har vært eksponert for, hvor lenge eksponeringen har pågått og hvilke vernetiltak som har vært brukt.

Arbeidsgiver har plikt til å melde en mulig yrkesskade eller yrkessykdom til NAV. Fra 1. januar 2026 skal arbeidsgivere som hovedregel gjøre dette elektronisk. Dersom arbeidsgiver ikke sender melding, kan arbeidstakeren melde saken selv. For yrkessykdom er hovedregelen at melding må gis innen ett år etter at arbeidstakeren ble klar over årsaken til sykdommen.

En mulig yrkessykdom bør også meldes til arbeidsgiverens yrkesskadeforsikringsselskap. Medisinske journaler, opplysninger om tidligere arbeidsforhold, eksponeringsmålinger, HMS-dokumentasjon og opplysninger fra kolleger kan få stor betydning dersom det senere oppstår spørsmål om årsakssammenheng.

Yrkessykdomssaker kan være kompliserte fordi sykdommen ofte utvikler seg over tid og kan ha flere mulige årsaker. Det kan derfor være hensiktsmessig å få vurdert saken tidlig. I mange yrkesskadesaker vil nødvendige og rimelige utgifter til juridisk bistand helt eller delvis kunne kreves dekket av forsikringsselskapet.

Er du usikker på om lungesykdom eller andre helseplager kan skyldes arbeidet ditt, kan det være hensiktsmessig å søke juridisk rådgivning på et tidlig tidspunkt. Våre advokater bistår jevnlig arbeidstakere i saker om yrkessykdom og yrkesskadeerstatning.

‍