Skadet i kjedekollisjon? Slik dokumenterer du erstatningskravet

Har du fått vedvarende plager etter en kjedekollisjon, kan dokumentasjonen bli avgjørende for om du får erstatning. Det gjelder særlig ved nakkesmerter og andre plager som ikke nødvendigvis kan påvises gjennom MR, CT eller røntgen. Du bør derfor få nødvendige helseplager vurdert, sørge for at utviklingen blir riktig dokumentert og ta vare på opplysninger som viser hvordan ulykken skjedde.

Denne artikkelen handler først og fremst om hvordan du dokumenterer en personskade etter kjedekollisjon. Vil du vite mer om hvem som kan være ansvarlig og hvilke erstatningsposter som kan være aktuelle, finner du dette i vår hovedartikkel om kjedekollisjon, ansvar og erstatning.

Kort oppsummert:

• Oppsøk lege eller annet helsepersonell dersom du har symptomer etter ulykken.
• Beskriv plagene og når de oppstod så konkret som mulig.
• Ta vare på dokumentasjon av kollisjonen, behandlingen, sykefraværet og eventuelle økonomiske tap.
• Ved nakkesleng får symptomutviklingen over tid ofte særlig stor betydning.
• Et manglende journalnotat er ikke automatisk avgjørende, men lange udokumenterte perioder kan gjøre bevisvurderingen vanskeligere.

Hvorfor er dokumentasjon viktig etter en kjedekollisjon?

Dokumentasjonen skal bidra til å vise at plagene du krever erstatning for faktisk skyldes trafikkulykken.

Det er ikke alltid vanskelig å dokumentere at en kjedekollisjon har skjedd. Den vanskeligere delen kan være å sannsynliggjøre at de plagene du har flere måneder eller år senere, skyldes nettopp sammenstøtet.

Dette gjelder særlig ved nakkesleng og andre bløtdelsplager. Høyesterett har understreket betydningen av tidsnære bevis ved vurderingen av årsakssammenheng. Journalopplysninger fra tiden nær ulykken kan derfor få større vekt enn beskrivelser av de første symptomene som gis langt senere. Høyesterett har også utviklet en strukturert vurdering av blant annet ulykkens skadeevne, tidlige symptomer, utviklingen av plagene og om sykdomsforløpet er medisinsk forenlig med skademekanismen.

Du kan lese mer om den overordnede vurderingen i vår artikkel om årsakssammenheng ved personskade.

Må du gå til lege etter en kjedekollisjon?

Du bør oppsøke lege så tidlig som mulig etter ulykken hvis du har symptomer som trenger medisinsk vurdering. Dette gjelder særlig dersom smertene er sterke, blir verre eller påvirker funksjonen din.

Ved nakkesleng kan symptomene komme umiddelbart, men de kan også bli tydeligere det første eller andre døgnet. Du bør derfor kontakte lege hvis plagene ikke bedres, de påvirker hverdagen eller du får symptomer som prikking, nummenhet eller svakhet i armen.

I en erstatningssak er det samtidig viktig at helsejournalen gir et riktig bilde av plagene. Fortell derfor legen hvilke symptomer du faktisk har, når de startet og hvordan de har utviklet seg. Spørsmålet om de første symptomene etter ulykken er nærmere behandlet i vår artikkel om akuttsymptomer etter nakkesleng.

Hva skjer hvis det er perioder uten opplysninger i legejournalen?

Et opphold i legejournalen betyr ikke automatisk at du mister retten til erstatning. Det avgjørende er den samlede dokumentasjonen og hva den sier om symptomutviklingen.

Dette er en viktig nyanse. Forsikringsselskapet kan stille spørsmål ved årsakssammenhengen dersom det går lange perioder uten dokumenterte plager, men fravær av et bestemt journalnotat beviser ikke i seg selv at plagene var borte. Andre samtidige opplysninger kan også ha betydning. Det kan for eksempel være journaler fra fysioterapeut eller annen behandler, sykmeldinger, opplysninger om tilrettelegging på arbeidsplassen eller andre bevis som belyser funksjonsnivået og symptomene i perioden.

Ved langvarige nakkeplager brukes uttrykket brosymptomer om sammenhengende plager fra den første fasen etter ulykken og frem mot en eventuell kronisk fase. Høyesterett har omtalt dette som ett av de sentrale vurderingstemaene ved nakkesleng. Vi har en egen gjennomgang av hva brosymptomer betyr og hvordan de dokumenteres.

Hvorfor kan skadeevnen bli diskutert etter en kjedekollisjon?

Forsikringsselskapet kan undersøke om det aktuelle sammenstøtet hadde tilstrekkelig kraft til å kunne forårsake de plagene du krever erstatning for. Dette kan bli særlig aktuelt i en kjedekollisjon fordi bilen kan bli utsatt for mer enn ett sammenstøt. En bil kan først bli truffet bakfra og deretter bli skjøvet inn i bilen foran. Det er derfor ikke alltid tilstrekkelig bare å vite den omtrentlige hastigheten til én av bilene.

Bilder av kjøretøyene, skademelding, verkstedopplysninger, vitner og andre opplysninger om kollisjonsforløpet kan få betydning. I enkelte saker blir også mer tekniske vurderinger av kreftene i sammenstøtet innhentet.

Samtidig bør ikke en bestemt oppgitt hastighet alene brukes som fasit på om en person kan ha blitt skadet. Høyesteretts vurdering er konkret og omfatter flere forhold enn kollisjonshastigheten alene. Varigheten og omfanget av plager samsvarer ikke nødvendigvis alltid bare med hvor kraftig belastningen fremstod eller om det finnes funn ved bildeundersøkelser.

Hvilken dokumentasjon bør du ta vare på?

Jo bedre du kan dokumentere både hendelsen og konsekvensene, desto sikrere blir grunnlaget for å vurdere erstatningskravet. Av særlig betydning er ofte disse opplysningene:

• Lege- og behandlingsjournaler: Viser symptomer, undersøkelser og utviklingen over tid
• Bilder fra ulykkesstedet: Kan belyse kollisjonsforløpet og skadeomfanget
• Skademelding og politidokumenter: Kan dokumentere hvem som var involvert og hvordan ulykken skjedde
• Sykemeldinger og saksdokumenter fra NAV: Kan vise hvordan skaden har påvirket arbeidsevnen
• Lønnsopplysninger: Brukes ved beregning av eventuelt inntektstap
• Kvitteringer: Dokumenterer nødvendige utgifter som skyldes skaden
• Opplysninger fra arbeidsgiver: Kan vise fravær, tilrettelegging og redusert funksjon i arbeid

Når bør en advokat vurdere dokumentasjonen?

Ved vedvarende plager bør dokumentasjonen vurderes før det inngås et endelig erstatningsoppgjør med forsikringsselskapet. Det gjelder særlig dersom selskapet mener at kollisjonen var for beskjeden til å forårsake plagene, peker på tidligere helseproblemer eller mener det er for lite medisinsk dokumentasjon fra tiden etter ulykken.

En advokat med erfaring fra trafikkskader kan gjennomgå journalene, ulykkesdokumentasjonen og de økonomiske opplysningene samlet. Advokaten kan også vurdere om det er behov for ytterligere medisinsk eller teknisk dokumentasjon.

Hvordan en trafikkskadesak utvikler seg fra skademelding til endelig oppgjør, er forklart nærmere i vår guide til trafikkskadesaker.

Advokatfirmaet Robertsen har arbeidet med trafikkskader og personskader siden 1987. Har du fått vedvarende plager etter en kjedekollisjon og er usikker på om dokumentasjonen er tilstrekkelig, kan våre advokater vurdere saken og forklare hvilke opplysninger som kan være viktige videre.

FAQ

Må jeg ha vært hos lege samme dag som kjedekollisjonen?

Nei. Det finnes ikke en generell regel om at du må ha vært hos lege på ulykkesdagen. Ved nakkesleng kan symptomer også utvikle seg det første eller andre døgnet. Tidsnær dokumentasjon kan likevel få stor betydning for bevisvurderingen.

Mister jeg erstatningen hvis det er et hull i legejournalen?

Nei. Et journalopphold fører ikke automatisk til at erstatningskravet faller bort. Lange perioder uten dokumenterte symptomer kan imidlertid gjøre det vanskeligere å sannsynliggjøre et sammenhengende sykdomsforløp.

Kan jeg få erstatning selv om MR eller røntgen ikke viser nakkeskade?

Ja. Manglende funn ved bildeundersøkelser utelukker ikke i seg selv at du har reelle plager etter nakkesleng. Årsakssammenhengen må vurderes på grunnlag av det samlede sykdomsforløpet og øvrige bevis.

Hva gjør jeg hvis forsikringsselskapet mener kollisjonen var for svak?

Da bør kollisjonsforløpet og den medisinske dokumentasjonen vurderes samlet. Bilskader, bilder, vitner og eventuelle tekniske vurderinger kan være relevante, men også symptomene etter ulykken og den videre medisinske utviklingen får betydning.

‍