Særfordeler ved yrkesskade: Hvilke rettigheter får du hos NAV?

Hvis NAV godkjenner skaden eller sykdommen din som yrkesskade, kan du få bedre rettigheter enn om den samme helsesvikten hadde oppstått uten forbindelse til arbeidet. Det kan blant annet være lettere å få arbeidsavklaringspenger og uføretrygd, du kan få særskilt dekning av enkelte behandlingsutgifter, og ved varige skadefølger kan du ha krav på menerstatning.

Kort oppsummert kan en godkjent yrkesskade gi deg:

• rett til AAP allerede ved 30 prosent nedsatt arbeidsevne
• mulighet for uføretrygd ved minst 30 prosent nedsatt inntektsevne
• særregler for sykepenger og enkelte behandlingsutgifter
• rett til menerstatning fra NAV ved minst 15 prosent varig medisinsk invaliditet

Har du vært utsatt for en arbeidsulykke, kan du lese mer om hva som regnes som en arbeidsulykke og hvilke erstatningskrav som kan oppstå.

Hva er særfordeler ved yrkesskade?

Særfordeler ved yrkesskade er egne regler i folketrygden som gir personer med godkjent yrkesskade eller yrkessykdom et sterkere vern.

Bakgrunnen for disse fordelene er at arbeidstakere utsettes for ulik risiko gjennom arbeidet sitt, og samfunnets ønske om å verne bedre om personer som jobber. En bygningsarbeider kan for eksempel bli skadet i et fall fra et stillas, mens en industriarbeider over mange år kan utvikle sykdom som følge av skadelig kjemisk påvirkning.

En yrkessykdom oppstår ikke nødvendigvis gjennom én bestemt ulykke. Sykdommen kan utvikle seg gradvis på grunn av påvirkning i arbeidsmiljøet. Du kan lese mer om hvilke sykdommer som kan godkjennes som yrkessykdom.

Det er viktig å skille mellom rettighetene hos NAV og erstatningen fra arbeidsgivers forsikringsselskap. NAV behandler blant annet spørsmålet om godkjenning etter folketrygdloven og hvilke trygderettigheter du har. Yrkesskadeforsikreren vurderer samtidig om du har krav på erstatning etter yrkesskadeforsikringsreglene. En nærmere oversikt over begge ordningene finner du på vår side om yrkesskade og erstatning.

Kan du få AAP ved 30 prosent nedsatt arbeidsevne?

Ja. Dersom den nedsatte arbeidsevnen skyldes en godkjent yrkesskade eller yrkessykdom, er det tilstrekkelig at arbeidsevnen er redusert med minst 30 prosent.

Etter de ordinære reglene er hovedregelen at arbeidsevnen må være nedsatt med minst 50 prosent for å få arbeidsavklaringspenger. Ved godkjent yrkesskade er terskelen altså lavere. Beregningsgrunnlaget for den delen av AAP som skyldes yrkesskaden ikke skal settes lavere enn den antatte årlige arbeidsinntekten på skadetidspunktet.

Her er det viktig å bruke riktig begrep. Ved AAP vurderer NAV arbeidsevnen, ikke den medisinske invaliditetsgraden eller uføregraden. Dette er forskjellige vurderinger som kan gi svært forskjellige resultater.

Gir yrkesskade bedre rett til uføretrygd?

Ja. En godkjent yrkesskade kan senke terskelen for å få uføretrygd til 30 prosent varig nedsatt inntektsevne.

Hovedregelen ved ordinær sykdom eller skade er minst 50 prosent nedsatt inntektsevne. For personer som kommer fra AAP gjelder det også en særregel på 40 prosent. Dersom uførheten helt eller delvis skyldes en godkjent yrkesskade eller yrkessykdom, kan det være tilstrekkelig med 30 prosent.

En godkjent yrkesskade kan også få betydning for selve beregningen av uføretrygden og for kravene til medlemskap i folketrygden. Det betyr at yrkesskadefordelen kan få stor økonomisk betydning over mange år.

Hvilke fordeler gir yrkesskade ved sykepenger og behandling?

En godkjent yrkesskade kan også gi særfordeler ved beregningen av sykepenger og ved dekning av helsetjenester som skyldes skaden.

Ved sykepenger gjelder det blant annet særregler om opptjeningstid og beregningsgrunnlag. Etter folketrygdloven § 8-55 er det ingen ordinær opptjeningstid når arbeidsuførheten skyldes yrkesskade.

Når det gjelder behandling, så er det ikke slik at absolutt alt er dekket. For å få full dekning etter yrkesskadereglene må behovet for helsehjelpen hovedsakelig eller i det vesentlige skyldes den godkjente yrkesskaden. For legebehandling og nødvendig tannlegebehandling som omfattes av reglene, skal pasienten normalt ikke betale egenandel. Det finnes også regler om blant annet legemidler og medisinsk forbruksmateriell.

Det er derfor viktig at NAV vedtaket beskriver hvilke skader eller sykdommer som faktisk er godkjent.

Kan du få menerstatning fra NAV etter yrkesskade?

Ja. Hvis yrkesskaden eller yrkessykdommen har gitt deg en varig og betydelig fysisk eller psykisk skadefølge, kan du ha krav på menerstatning fra NAV.

Menerstatning skal kompensere for den varige medisinske skaden og ulempene den medfører. Det er ikke erstatning for tapt arbeidsinntekt. Du kan derfor ha rett til menerstatning selv om du fortsatt er i jobb. På samme måte kan du være betydelig arbeidsufør uten å ha høy nok medisinsk invaliditet til å få menerstatning.

NAV krever som hovedregel minst 15 prosent varig medisinsk invaliditet. Invaliditetsgraden fastsettes med utgangspunkt i en egen invaliditetstabell.

Medisinsk invaliditet er noe annet enn uføregrad og nedsatt arbeidsevne. Vurderingen gjelder den fysiske eller psykiske funksjonsnedsettelsen selve skaden vanligvis medfører. Yrket ditt, inntekten din og om du faktisk klarer å fortsette i arbeid avgjør derfor ikke den medisinske invaliditetsgraden.

For en nærmere gjennomgang av dette skillet og beregningen kan du lese om hvordan menerstatning ved yrkesskade beregnes.

Når kan medisinsk invaliditet fastsettes?

Den medisinske invaliditeten kan normalt først vurderes når tilstanden er tilstrekkelig ferdigbehandlet, varig og stabil.

NAV opplyser at menerstatning som hovedregel ikke kan gis før det har gått ett år etter skaden, med mindre det allerede er klart at vilkårene er oppfylt. Dersom du fortsatt venter på operasjon eller annen behandling som kan endre tilstanden, vil det ofte være for tidlig å fastsette den varige medisinske invaliditeten.

Dette er en praktisk viktig forskjell. Det at du har betydelige plager kort tid etter arbeidsulykken betyr ikke nødvendigvis at den endelige invaliditetsgraden kan fastsettes allerede da.

Kan du få menerstatning både fra NAV og forsikringsselskapet?

Ja. Ved yrkesskade kan det være aktuelt med menerstatning både etter folketrygdens regler og gjennom arbeidsgivers yrkesskadeforsikring.

Dette er to forskjellige ordninger. Beregningen er heller ikke helt lik. Derfor bør du ikke gå ut fra at NAVs vedtak automatisk avgjør hva forsikringsselskapet skal betale.

Det samme gjelder andre tap etter yrkesskaden. Dersom skaden har redusert inntekten din eller påført deg nødvendige utgifter, kan du ha krav som kommer i tillegg til ytelsene fra NAV.

Når bør du bruke advokat ved yrkesskade?

Det kan være fornuftig å få juridisk bistand dersom NAV eller forsikringsselskapet bestrider skaden, årsakssammenhengen eller hvilke følger som skyldes yrkesskaden.

I praksis oppstår det ofte spørsmål om hvilken del av arbeidsevnen eller uførheten som skyldes yrkesskaden, om en sykdom kan godkjennes som yrkessykdom, eller om den medisinske invaliditetsgraden er satt riktig.

Vi arbeider med slike spørsmål i yrkesskadesaker og kan vurdere både NAV saken og kravet mot forsikringsselskapet. Har du fått en yrkesskade og er usikker på hvilke særfordeler du har krav på, kan vi gjøre en første vurdering av saken og samtidig avklare hvilke muligheter du har for å få dekket hele eller deler av advokatutgiftene.

FAQ

Hva er yrkesskadefordeler hos NAV?

Yrkesskadefordeler er særregler som kan gi bedre rettigheter når sykdom eller skade er godkjent som yrkesskade. Det kan blant annet gjelde AAP, uføretrygd, sykepenger, behandlingsutgifter og menerstatning.

Hvor mye må arbeidsevnen være redusert for å få AAP etter yrkesskade?

Minst 30 prosent dersom reduksjonen skyldes en godkjent yrkesskade eller yrkessykdom. Hovedregelen ellers er minst 50 prosent nedsatt arbeidsevne.

Hvor høy medisinsk invaliditet kreves for menerstatning fra NAV?

Du må som hovedregel ha minst 15 prosent varig medisinsk invaliditet som følge av den godkjente yrkesskaden eller yrkessykdommen.

Er medisinsk invaliditet det samme som uføregrad?

Nei. Medisinsk invaliditet beskriver varig fysisk eller psykisk funksjonsnedsettelse. Uføretrygd og AAP vurderes ut fra henholdsvis inntektsevne og arbeidsevne.

‍